Du er både himmel og helvete

Hvem vi er som mennesker, er mye mer enn det vi viser til verden, og det er mye mer enn det vi tenker om oss selv. Våre lys og våre skygger er en del av helheten vi hører til i.

Hva er våre skygger? Våre skygger er vårt personlige helvete som vi ikke ønsker å erkjenne i oss selv. Det er det vi insisterer på å dekke over. Adferd, tanker og følelser som er utilstrekkelige, uakseptable og som ikke godtas for oss. Alt vi lærer i vår kultur at vi ikke kan være er det vi undertrykker og holder inne. Det er det vi dømmer og kritiserer andre for.

Vi streber etter å bare vise en del av oss selv, noe som er bortkastet energi, og det ender bare opp med at det jobber mot oss.

Verden består ikke bare av lys

Vi tenker at våre styrker ligger i det å vise fram vår vennligste og lyseste side. Å vise et konstant smil og en evigvarende vilje til å være tilgjengelig for andre.

Ikke alle situasjoner kan være som det. I mange omstendigheter blir det umulig å uttrykke vår tristhet, vårt raseri eller vårt ubehag, vårt sinne og alle aspektene som er sosiale “negativer”.

Men ved å undertrykke disse tilstandene som naturlig og spontant inntreffer i oss og som er en respons til en serie av livserfaringer, fornekter vi uttrykket til vårt værende. Dette forårsaker at disse aspektene tilegnes en større intensitet og ender opp med å komme ut på en upassende og uproporsjonert måte.

Et eksempel: Når vi har valgt bort mye ubehag og en situasjon inntreffer der vi endelig “eksploderer”, blir alt som har bygget seg opp sluppet ut i den situasjonen, og rettet mot en person. Når dette skjer, blir konsekvensene ubehagelige, og vi fylles med skyld for å ha reagert på en såpass upassende måte i den aktuelle situasjonen.

Å akseptere våre skygger

I fasen av skyld, som genereres av vårt upassende uttrykk av adferd som vi egentlig avviser, har vi en tendens til å låse oss til den adferden med det som hensikt å hindre det i å manifestere seg igjen.

Det vi ikke forstår er at vi hiver bensin på det bålet som gjør at vi uttrykker oss selv på en upassende måte i enhver situasjon.

Hvis vi kan bli bevisste på denne prosessen, er vi faktisk i ferd med å ta et skritt fram mot å akseptere skyggen vår. Å flytte oss bort fra å ikke ønske å kjenne igjen det at vi er ett, og at skyggen er en del av oss.

For at det lyse skal eksistere, er det nødvendig å også kjenne våre skygger, slik at det kan være en balanse, og at vi ikke beveger oss fra en ekstremitet til en annen i vårt repertoar: verken når det kommer til våre tanker, våre følelser eller vår adferd.

Bare ved å tillate deg selv å være alt det du er uanstrengt og naturlig, kan du føle deg hel. Å akseptere vekker vår samvittighet og åpner oss opp til opplevelsen av å oppdage og å elske oss selv slik som vi er.

Å kombinere motsetninger

Dette er måten verden vår er formet på: ved å kombinere motsetninger, dualiteten av alt og ingenting, av liv og død.

Ved å akseptere det at vi er laget av disse motsetningene, erkjenner vi alt som vi unngår å være og fornekter som en del av helheten. Vi blir mer menneskelige, og opplever at vi får forståelse og respekt for mennesker som avviser oss.

Vi går fra å dømme til å forstå, både oss selv og de rundt oss. Og dette resulterer i en oppvåkning av harmoni og balanse av motsetninger.

Det finnes ikke noe god og dårlig. Det som eksisterer er en integrering av polene, og en balanse i disse forholdene.

Når vi er i konflikt med en av våre aspekter, for eksempel, ved å følge regelen “Jeg er en ansvarlig person, og har ikke råd til å være noe annet enn det”, må du alltid være sikker på at du opptrer i tråd med det. Dette ender opp med å være utmattende, og det kan komme en tid der det er uunngåelig å flytte pendelen til den andre ekstremiteten.

Når vi helbreder konflikten med en av våre poler, kan vi bevege oss mot integrasjon og balanse, slik at vi ikke faller ut av proporsjoner.

Blider av Amanda Cass