Dobby-effekten og skyldfølelse
Det å straffe seg selv er en realitet for mange mennesker. Dette er grunnen til at “Dobby-effekten” har blitt så populær.
Hvis du er kjent med Harry Potter-bøkene, er du nok kjent med navnet Noldus, eller Dobby hvis du har lest dem på engelsk. Noldus er en husnisse som er kjent for å skade seg selv hver gang han ikke oppfyller forventningene til mestrene sine.
Det er meningen at denne karakteren skal være morsom. Imidlertid forferder hans selvskading alle rundt ham. Hvorfor ville noen ønsket å skade seg selv?
Dobby-effekten er nært beslektet med måten den stadig elskverdige nissen behandler seg selv på. Skyldfølelse etter å ha gjort noe som strider mot verdiene dine, eller som de fleste anser som uetisk eller umoralsk, er normalt til en viss grad. Du har imidlertid et problem når du konstant straffer deg selv fordi du føler deg skyldig for alt. Dette er et problem fordi du legger for mye ansvar på deg selv.
Overflødig skyld
Det er mange grunner til å føle skyld i samfunnet vårt uten å ha noen reell grunn til det. Vi kjenner ofte skyld fordi vi ikke tror at vi oppfyller andre menneskers forventninger eller det vi tror samfunnet forventer av oss. Her er noen eksempler som hjelper deg med å forstå dette bedre:
- Å være en dårlig mor. Mange kvinner lider av fødselsdepresjon. Dette er en tilstand som gjør at de føler seg ekstremt skyldige. For ifølge litteratur er det å være mor det beste som kan skje en kvinne. Derfor bør det føre til fullstendig, evig lykke. I de fleste tilfeller der denne forventningen ikke blir oppfylt, vil skylden således manifestere seg.
- Du ba om det. Mange misbrukte mennesker rettferdiggjør ofte overgrep og vold fra sin “bedre” halvdel på grunn av negative handlinger eller holdninger de kan ha hatt. Dermed klarer de ikke å forlate dem fordi de føler seg skyldige. Tross alt ba de om det, de påførte seg selv det. Dette ble påpekt i en studie om kvinner som føler skyld når de blir slått av partnerne sine.
Det er mange andre scenarier der en person kan lide av Dobby-effekten. For eksempel blir kvinnen som går gjennom fødselsdepresjon verre av å føle skyld. På samme måte rettferdiggjør den mishandlede personen misbruket de lider av. Det er faktisk en slags indirekte selvtukting. De skader ikke seg selv, bare lar noen andre gjøre det.
Rollen av ansvar i Dobby-effekten
Skyld trenger ikke å uttrykkes på en skadelig måte. Imidlertid hender det slik at det blir drivkraften for å straffe seg selv uten annet formål enn å lide. En skyldfølelse som blir pervers når den dreper selvsikkerheten din ved å la andre skade deg. Det er dette Dobby gjorde.
Noen ganger har dette ansvaret som du legger på deg selv vært der siden barndommen. Kanskje foreldrene dine helte all sin frustrasjon over deg. Kanskje de fortalte deg at du ikke fortjente ditt og datt om og om igjen. Det er klart at alt dette holdt seg i tankene dine, og mens du vokste lærte du at “det er din skyld” eller at “du er en dårlig person”. Dermed mener du at du burde bli straffet for det.
Den gode nyheten er at du, til tross for alt dette, kan unnslippe Dobby-effekten. Den beste måten å gjøre det på er ved å gjøre ting som hjelper deg med å forbedre selvtilliten din. Når du har forbedret selvkonseptet ditt, kan du begynne å være snillere mot deg selv og derfor mer fleksibel med dine feil. Fremfor alt vil du imidlertid slutte å ta på deg mer ansvar enn du burde.
Konklusjon
Ikke nøl hvis du føler at du identifiserer deg med Dobby-effekten. Rådfør deg med en profesjonell som kan hjelpe deg.
Ikke bare vil det forbedre din interne dialog, men også måten du behandler deg selv på. På denne måten beskytter du deg selv mot disse farlige fenomenene.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Alomo, M., & Muraro, V., & Gurevicz, M., & Castro Tolosa, S., & Lombardi, G. (2016). El sentimiento inconsciente de culpa freudiano: clínica diferencial y suposición de sujeto. Una aproximación metodológica. Anuario de Investigaciones, XXIII , 15-21.
- Ambertín, Marta Gerez. (2009). Culpa, anomia y violencia. Revista Mal Estar e Subjetividade, 9(4), 1077-1102. Recuperado em 01 de abril de 2019, de http://pepsic.bvsalud.org/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1518-61482009000400002&lng=pt&tlng=es.
- Mantilla Espinosa, Fabricio. (2007). El principio general de responsabilidad por culpa del derecho privado colombiano. Revista Opinión Jurídica, 6(11), 131-150. Retrieved April 01, 2019, from http://www.scielo.org.co/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1692-25302007000100008&lng=en&tlng=es.