Diskriminering av eldre: en altfor hyppig realitet
Det kalles alderisme, og det skjer hvert øyeblikk hver dag. Diskriminering av eldre er en realitet som ikke har noen grenser. Det forekommer heller ikke bare i visse omgivelser eller kulturer. Dessuten, merkelig nok, har vi blitt oppdratt til å identifisere sexisme og rasistisk oppførsel, men aldersdiskriminering er noe vi ikke alltid gjenkjenner. Likevel praktiserer vi det ofte.
En fersk rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) forklarer at én av to mennesker i verden deltar i diskriminerende atferd mot eldre. Disse dataene er sjokkerende og ber om seriøs refleksjon. Å tenke på at halve planeten har kritisert, undervurdert eller forringet en eldre person, fornedrer oss som samfunn.
Dette fenomenet er imidlertid ikke nytt. Det er bare det at det i dag er blitt tydeligere enn noen gang. Helsekrisen vi befant oss i på grunn av pandemien brakte frem visse situasjoner som er både ekstremt triste og urettferdige. Så nå, mer enn noen gang, må vi bli bevisste og ta i bruk endringer og utvikle strategier som gjør at alder, langt fra å være et problem, blir en bonus.
«Å bli eldre er som å bestige et fjell, jo høyere du kommer, jo mer styrke trenger du, men jo lenger du kan se».
– Ingmar Bergman –
Diskriminering av eldre
Alderisme eller diskriminering av eldre ble først studert i 1968. Det viser seg i hvordan vi tenker (stereotypier), hvordan vi føler (fordommer) og hvordan vi handler (diskriminering).
Det var Robert Neil Butler, en lege, gerontolog og psykiater som fremsto som pioneren par excellence innen forskning og forsvar av eldresamfunnet.
Boken hans, Human Aging, fortsetter å være en referanse for å forstå de diskriminerende praksisene som forekommer på det individuelle, sosiale og institusjonelle nivået. Dette fenomenet har pågått i flere tiår. Men som WHO-rapporten med rette påpeker, ser vi for øyeblikket ny dynamikk vi må ta hensyn til.
Land med høyere inntekt er mer sannsynlig å diskriminere
I analysen som WHO gjorde på World Values Survey, ble det klart at land med høy inntekt har lavere grad av respekt for eldre mennesker. Denne mangelen på omtanke gjelder tanker og stereotypier om eldre.
På en eller annen måte lar vi oss ubevisst rive med av visse tankeskjemaer og fordommer som vi ikke engang stiller spørsmål ved. Det samme skjer med sexisme. Men diskriminering av eldre er en selvmotsigelse. Fordi det anslås at innen 2050 vil antallet personer over 60 år nå 2 milliarder.
Vi er et stadig mer aldrende samfunn, og likevel fortsetter vi å ha en negativ oppfatning av denne delen av befolkningen.
Diskriminering av eldre og ideene vi forsterker
University of Alberta (Canada) gjennomførte en studie i 2019 der de demonstrerte graden av diskriminering av eldre. Donna Wilson, forfatteren av denne studien, påpeker at aldersisme mot eldre mennesker er den vanligste formen for fordommer og et problem som vi ofte ikke er klar over. Vi er heller ikke klar over dens utbredelse eller virkningen.
Du lurer kanskje på hvordan og på hvilken måte dette fenomenet manifesterer seg. For det første er aldersdiskriminering knyttet til tankene vi har overfor eldre, samt våre følelser og vurderinger. For eksempel:
- Vi tror kanskje at eldre ikke er i stand til å lære nye ting og ikke er i stand til å bruke mobiltelefoner og datamaskiner osv.
- Vi har en tendens til å oppfatte dem som ugyldige. Vi ser dem som bare bestemt til å bli tatt vare på av andre.
- Vi tar det for gitt at de ikke kan høre godt og ikke forstår.
- Vi antar at de ikke lenger er nyttige for samfunnet.
- De er ikke representert i film- og TV-verdenen.
- Alderisme oversettes også til arkitektoniske barrierer. Byer er for eksempel ikke tilpasset for eldre.
- Nakenhet og intimitet blant eldre anses som tabu. Derfor blir deres seksualitet stigmatisert.
- Institusjonell alderisme er også utbredt. For eksempel får ikke eldre jobbmuligheter selv om de kanskje ønsker å fortsette å jobbe. De befinner seg også ofte i sårbare posisjoner i boliger.
Den psykiske innvirkningen av diskriminering
Alderisme går langt utover en enkel fordom eller en negativ tanke. Denne formen for diskriminering utøves faktisk på mange områder. For eksempel vet vi at etter en bestemt alder er visse intervensjoner og medisinske behandlinger begrenset. Som du kan forestille deg, går ikke disse diskriminerende realitetene ubemerket hen av eldre.
Følelser av ubrukelighet, frustrasjon og forlatthet, sammen med nedlatende og infantiliserende behandling, reduserer deres fysiske og psykiske helse. Dessverre reflekterer det å gjøre en så betydelig og bred del av samfunnet vårt usynlig og diskriminert ganske dårlig på oss. Fordi vi burde se eldre mennesker i et positivt lys. Tross alt kan de hjelpe oss å lære. Dessuten bør vi verdsette det de har gjort og hvem de er.
Avslutningsvis, i vårt stadig mer aldrende samfunn, er det på tide å gjøre endringer og fremskritt. Fordi en verden som ikke gir plass, verdi og oppmerksomhet til sine eldre, ikke går fremover, går den tilbake.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Donna M. Wilson, Begoña Errasti-Ibarrondo, Gail Low. Where are we now in relation to determining the prevalence of ageism in this era of escalating population ageing? Ageing Research Reviews, 2019; 51: 78 DOI: 10.1016/j.arr.2019.03.001
