Den store utbyttingen: Kommer kunstig intelligens til å ta jobben din?
Da dampmaskinen ankom samfunnet vårt og la grunnlaget for den store industrielle revolusjonen, så Lord Byron denne fremgangen som en trussel. Det kan ikke benektes at den sosiale transformasjonen som disse fremskrittene førte til var enorm. På en måte visket det også ut livsmodellene som mange klamret seg til. Pussig nok bidro Lord Byrons datter, Ada Lovelace, til denne utviklingen.
Hun var en pioner innen programmering. Faktisk skrev hun den første algoritmen som ble behandlet av en analytisk motor eller mekanisk datamaskin. Interessant nok spekulerte hun i sine notater og ifølge en av hennes biografer, Betty Alexandra Toole, om hva som kunne skje hvis disse ingeniørselskapene i fremtiden kom til å tenke selv.
Ada Lovelace forutså det vi nå forstår som kunstig intelligens. Altså en teknologi som takket være algoritmer og trening kan utføre en rekke oppgaver på samme måte som folk gjør. Dens ankomst, som dampmaskinen på 1700-tallet, har vist seg å være litt av en revolusjon. Men til hvilken pris?
Google har nettopp annonsert lanseringen av Bard, en kunstig intelligens-chatbot ekstremt lik ChatGPT.
En bølge av permitteringer i teknologisektoren
De siste månedene har vi vært vitne til en jevn strøm av permitteringer hos store teknologiselskaper. For eksempel har Google, Amazon, Meta, Alphabet, Dell, Twitter, Microsoft og mange andre bransjegiganter sparket nesten en kvart million mennesker. Ifølge lederne er det på grunn av personaltilpasning.
Noen påpeker at det er på grunn av behovet for utskiftninger. De leter etter nye og mer talentfulle personer. Andre snakker om sprengningen av «dot-com-boblen». Det ser ut til at ideen om at visse personligheter innen teknologi og sosiale medier blir sett på som autentiske guder er i endring.
Til dette må vi legge til inflasjon, mangel på komponenter og kvartalsbalanser som ikke lenger går i pluss. Teknologikrisen har kommet og ingen kan benekte det. Det er imidlertid en tredje faktor som også har stor vekt. Det har blitt diskutert i nyere artikler som den som ble publisert i magasinet Forbes. De antyder at den «store utbyttingen» allerede har begynt.
Kunstig intelligens: «den store utbyttingen»
Mens tusenvis av mennesker har blitt permittert i teknologisektoren, har investeringene i kunstig intelligens i disse selskapene nådd astronomiske tall. For eksempel permitterte Microsoft nylig fem prosent av arbeidsstyrken. Men samtidig investerte de ti milliarder dollar i Open AI, det ledende selskapet innen dette utviklingsfeltet.
Den «store utbyttingen» definerer prosessen der kunstig intelligens ender opp med å ta over arbeidet som folk hadde gjort inntil for ikke lenge siden. Faktisk begynte denne prosessen for flere tiår siden. For eksempel, da Elvis begeistret på scenen, hadde fabrikker allerede roboter som gjorde det lettere å bygge biler.
I dag er kunstig intelligens et mangefasettert verktøy som alle ønsker å dra nytte av. Ifølge State of AI in the Enterprise-rapporten, publisert i Deloitte Insights i 2019, vet nærmere 57 prosent av bedriftsledere at dette verktøyet vil være nøkkelen på daglig basis i hver organisasjon. Dette fenomenet begynner nå virkelig å ta av.
De intelligente chattene som kommer til å endre alt
For ikke lenge siden så vi ChatGPT dukke opp. Formålet med denne kunstige intelligensen er å hjelpe brukere med å søke etter informasjon. Det kan til og med hjelpe til med å skrive tekster, nyheter eller rapporter. For bare noen dager siden kunngjorde Google den nært forestående ankomsten av Bard. Det er en annen AI-chatbot basert på en språklig modell. Dette betyr at vi kan snakke med den.
Det faktum at en god del store teknologiselskaper ønsker å ha sin egen chatbot betyr at det akkurat nå kreves at mange programmerere og folk trener kunstig intelligens på denne måten. Imidlertid vil de til slutt bli utbyttet av AI selv, som vil vite hvordan de skal gjøre jobben til enhver ingeniør.
Den ‘store utskiftningen’ vil bety at det vil være behov for stadig færre ansatte i bedriftene. Det er fordi disse AI-systemene vil gjøre jobbene til mange arbeidere. Investeringene som nå gjøres i utviklingen av disse systemene vil spare kostnader i fremtiden ved å automatisere en mengde oppgaver og erstatte folk med maskiner.
«Hvis vi har lært én ting fra historien til oppfinnelser og oppdagelser, er det at på lang sikt – og ofte på kort sikt – virker de mest vågale profetiene latterlig konservative.»
– Arthur C. Clarke –
Kunstig intelligens i fremtiden
Å tenke på at innen ti eller femten år kan mange av jobbene våre forsvinne, skisserer en virkelig dystopisk fremtid. Dessuten en skremmende en. Når det er sagt, insisteres det på at kunstig intelligens kun vil ta seg av oppgavene som er repeterende, mekaniske eller som krever datainnsamling, analyse, kundeservice, filvedlikehold, etc.
Det faktum at AI-systemer vil ha ansvaret for mer rutinemessige eller analytiske oppgaver, bør bety at arbeiderne kan fokusere på mer komplekse aspekter. Vi bør også huske på at denne ingeniørkunsten mangler kreativitet, har ingen følelser og ikke har evnen til å få tillit fra mennesker.
Forskning utført av Central Oklahoma University og Beijing Labour Relations University fremhever implikasjonene kunstig intelligens vil ha på vår utvikling som samfunn. Studien hevder at det utvilsomt vil være en «god utbytting». Dessuten vil vi bli tvunget til å omformulere våre liv og jobb og tilpasse oss nye scenarier og andre krav.
En utfordring med etiske og psykososiale problemstillinger
Endringer er skummelt. Likevel kommer de ofte gradvis, og vi har en tendens til å knapt legge merke til dem. Kunstig intelligens og roboter har vært med oss i årevis, men nye transformasjoner kommer i løpet av de kommende månedene og årene. Men å forestille seg at maskiner vil ende opp med å ta beslutninger for oss, tar oss tilbake til Arthur C. Clarkes HAL 9000-robot.
Vitenskapelig og teknologisk fremgang bringer alltid kriseperioder og nye revolusjoner. Dens mål er ingen ringere enn å prøve å gjøre livene våre enklere og bidra til vår fremgang som samfunn og som menneskehet. Når det er sagt, er disse evolusjonære sprangene ikke unntatt fra visse etiske og psykososiale utfordringer.
Spørsmålet gjenstår om hvordan tapet av arbeidsplasser og dets virkninger på mennesker kan håndteres. Hvordan kan utdanningssystemene omformuleres for å tilpasse seg disse nye teknologiske horisontene? Hvor skal grensen trekkes for hva maskiner kan og ikke kan? I virkeligheten er den «store utbyttingen» allerede her, og dette er den typen problemer som må løses så snart som mulig.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Holt-Lunstad, Julianne; Smith, Timothy B. y Layton, J. Bradley (2010): «Social Relationships and Mortality Risk: A Meta-Analytic Review», PLOS Medicine, 27 de julio de 2010. Doi https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1000316.
- State of AI in the Enterprise», 2ª ed., Deloitte Insights, informe, 2018. Disponible en https://www2.deloitte.com/content/dam/insights/us/articles/4780_State-of-AI-in-the-enterprise/DI_State-of-AI-in-the-enterprise-2nd-ed.pdf.
