Den bitre smaken av utroskap

Utroskap er ansvaret til både personen som er utro, og personen som er med på det.  Fordi, med en gang utroskapen er gjennomført, er det ingen som er ansvarlig for å bli hos sin parter. Og fordi, alle, innerst inne, alltid vet hvem og hva som er involvert.

Alle involverte parter er ansvarlige, i større eller mindre grad. Mangel på impulskontroll og modenhet er en stor pris og betale.

“Forskjellen mellom kjønnene når det kommer til utroskap, er så virkelig at en lidenskapelig kvinne kan tilgi utroskap, noe som er umulig for en mann.”

-Stendhal-

Uansett grunn, forårsaker utroskap et stort sår, hovedsakelig for personen som har blitt “sveket”. Men det etterlater også et stort arr hos personen som utførte handlingen: Han som ikke er tillitsfull har store problemer med å gi tillit. Derfor opplever ofte den som utfører utroskapen ekstreme følelser av sjalusi.

Han som ikke lenger er …

Vanligvis vil en person som har levd et uærlig liv fullt av flyktige forhold ha vanskeligheter med å ikke oppføre seg på den måten når dagen kommer. Det er faktisk ofte omvendt, etterhvert som årene går blir problemet heller bortimot kronisk. Det beste er å holde seg unna personer som driver på sånn.

Med denne typen person går kjærlighet fra å være sunt, til å bli, for å si det rett ut, en last, en perversjon. Det resulterer i ødelagte liv, bitre mennesker og døde håp. Virkelige menneskelige feil …

Hvis du stenges inne i et forhold som dette, går du kanskje glipp av muligheten til å oppleve sann kjærlighet. Ikke opphøyet kjærlighet, men ja, et forhold som vil bringe deg mer glede enn sorg. Hvis du i stedet velger det miserable forholdet, ikke skyld på andre for din ulykke. Husk at du fritt kan velge hvem du vil elske.

Kjærlighet tigger aldri

Skuffelsen kommer ikke bare av utroskapen, men av mangelen på styrken til å si “nei” … Alle, i noen tilfeller, gjør sitt eget liv til et levende helvete.

Faktisk er det som foregår inni deg nært innpå parasittisme. Det er en kopi av fenomenet som oppstår i naturen når en organisme lever på bekostning av en annen … utroskap er selvfølgelig mye verre, når vi snakker om kjærlighet.

Kort fortalt, alt dreier seg om selvrespekt. Det er et spørsmål om verdighet og kjærligheten til forholdet og dets fremtid. Du må aldri tigge om en annens følelser, for når alt gjøres med dette grunnlaget, vil røttene være meget svake.

Hvis du bygger en 10-etasjes bygning og grunnstenen er svak, vil bygningen før eller senere kollapse. Når kjærligheten er fanget mellom utroskap og mangel på respekt for den andre, kan det kanskje tilgis, men det kan aldri rettferdiggjøres.

Utroskap er ofte provosert frem

Selv om det kanskje høres litt strengt ut, er ikke utroskap forårsaket av noen andre enn deg selv: når du frivillig ser etter feil person. 

Hvis du vet at personen har en tendens til å ha mer enn ett forhold på gang og du allikevel velger å være sammen med personen, aksepterer du egentlig personens utroskap på forhånd.

Så, før du klager eller faller inn i en dyp depresjon fordi partneren din er utro, burde du analysere grundig hvorfor du tillater det. Problemet som sådan er faktisk ikke så mye den andre personen, men deg.

De som er utro bedrar seg selv

Dette betyr ikke at personen som utfører utroskapen er uskyldig i ett og alt. Helt klart ikke. Det er ingen tvil om at han/hun har hovedvekten av ansvaret, selv om det er klart at det som skjer i et forhold er forårsaket av begge parter.

Noen sier at de er utro, men ikke illojale, fordi de fortalte partneren i forkant at de hadde andre forhold. Denne typen “ærlighet” er påtatt, fordi utroskap ikke bare handler om svik, men også effekten det har på personen vi vil opprettholde en forpliktelse til.

Dette er ikke en ærlig handling, men ren kynisme. Disse menneskene gjør sin sti ren med fabrikkerte sofisterier, de overfører ansvaret for deres egen oppførsel på den andre personen.

“Det er ditt valg, du vet allerede hvem jeg er”, sier de rolig og kvitter seg med alt ansvar. Mennesker som er utro er egoistiske i utgangspunktet, de ødelegger sine egne og andres liv.

Hvis forholdet er åpent og begge er voksne, er det til syvende og sist deres valg. Men hvis den ene utnytter situasjonen til en usikker person som er emosjonelt avhengig av andre, snakker vi ikke om et symmetrisk forhold, men rent psykologisk overgrep.

Mange menn og kvinner faller i denne fellen. Men kjærlighet som tillater og til og med støtter dette er ikke sunt. Det er heller ikke kjærlighet.

Fin kropp, vakkert ansikt, fine ord, en fin detalj, ensomhet, rutine, kjedsomhet … det er dessverre mange grunner til å rettferdiggjøre utroskap … det eneste som er sikkert er at når det skjer, vil aldri paret bli de samme igjen. 

Ikke all utroskap betyr at forholdet vil være umulig. Det er ingen absolutte sannheter og i alle fall ikke i kjærlighet. Det som er sikkert, er at alt kommer an på personene som er involvert, omstendighetene handlingene oppstår i og hvordan paret lever med det.

Kan du komme over utroskap? Ja, definitivt. Men hvis det er forutsagt av et forhold uten respekt, vil det etterlate en bitter smak og kreve mye av begge i forholdet for at de skal holde sammen.