De viktigste årsakene til angst

Årsakene til angst er forskjellige for hver person. Å forstå dens opprinnelse kan hjelpe oss å bedre håndtere denne lidelsen som er den desidert vanligste psykopatologien blant oss.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 18 desember, 2021

De viktigste årsakene til angst er forskjellige hos hver person. Faktisk er hver enkelts virkelighet unik, og det er alltid spesifikke triggere som er eksklusive for dem. Noen kan for eksempel vise en viss biologisk disposisjon for angst. Andre er utsatt for spesifikke stressfaktorer som de synes er vanskelige å akseptere og håndtere.

Den greske filosofen Epiktet sa at det bare er én vei til lykke, og det er å slutte å bekymre seg for de tingene som er utenfor vår kontroll og vilje. Det er vanskelig å se hvordan dette kan være mulig. Fordi, som mennesker, kommer vi til verden utstyrt med et sinn som aldri slutter å forestille seg sin egen fremtid og å se på risiko som en overlevelsesmekanisme.

Angst er en psykofysiologisk mekanisme som lar oss identifisere farer og ta hensyn til variabler som usikkerhet og frykt. Takket være dette varslingssystemet har vi avansert som art i komplekse miljøer. Vi kan til og med si at det å føle angst fra tid til annen er en grunnleggende og nødvendig kostnad for det enkle faktum å være i live.

Imidlertid oppstår et problem når du slutter å ha kontroll over angsten din og det endrer livet ditt og helsen din fullstendig. Derfor, ved å vite hva som utløser det, kan du bedre forstå denne vanlige psykopatologien blant befolkningen.

De viktigste årsakene til angst

Til i dag er det ikke kjent nøyaktig hva de viktigste årsakene til angst er. Imidlertid kan vi identifisere en rekke risikofaktorer som utløser denne lidelsen i noen av dens former. Noe som alltid må huskes på er at denne psykiske tilstanden kan vise seg på forskjellige måter.

Generalisert angstforstyrrelse (GAD), fobier, panikklidelse, obsessiv-kompulsiv lidelse, etc. Ikke bare er det forskjellige typer angst, men noen ganger dukker de opp sammen med andre psykiske helsetilstander, som depresjon, avhengighet osv. Det er faktisk stor kompleksitet i denne psykiske virkeligheten.

La oss se hva de viktigste triggerne for angst vanligvis er.

Vedvarende stress som fører til angst

Den vanligste kilden til angst er daglig og vedvarende stress. Faktisk er det vanlig at når noen møter ekstremt stressende opplevelser, ender de opp med å utvikle angst. Selv når den stressende situasjonen ikke lenger eksisterer, kaster hjernen sinnet inn i en konstant alarmtilstand.

University of Calgary (Canada) utførte forskning som studerte den genetiske sammenhengen mellom stress og depresjon. Denne studien fant at amygdala, en nøkkelstruktur i behandlingen av truende stimuli, viser uvanlig hyperaktivitet i tilfeller av angst.

Komplekse livserfaringer

Noen påpeker at vi lever i en tidsalder av angst. Det er faktisk liten tvil om at vi går gjennom en tid med stor kompleksitet på alle nivåer, sosialt, økonomisk, personlig osv. Dette resulterer i flere årsaker til angst. Årsaker som du uten tvil vil ha opplevd på et tidspunkt i livet ditt. Kanskje du til og med opplever dem nå.

Her er flere eksempler:

• Tap av arbeid
• Usikkerhet om fremtiden
• Økonomiske problemer
• Familie- eller relasjonsproblemer
• Tap av familiemedlemmer eller følelsesmessige sammenbrudd
• Lide av problemer på jobben som trakassering, dårlige arbeidsforhold eller lav lønn osv.z
• Frykt for klimaendringer (øko-angst), naturkatastrofer eller nye pandemier, etc

Genetikk, en risikofaktor

Blant hovedårsakene til angst er genetisk disposisjon. Vi må imidlertid presisere at det enkle faktum at en av dine slektninger viser en angstlidelse ikke betyr at du vil utvikle den. Det er bare en risiko, aldri en direkte disposisjon.

Institutt for menneskelig genetikk og antropologi ved Albert Ludwigs-universitetet i Freiburg (Tyskland) forsket på det menneskelige genomet. Videre oppdaget de et betydelig genetisk grunnlag angående fobier og panikklidelser.

Barndomstraumer og en mer sårbar hjerne

Barndomstraumer er blant hovedårsakene til angst. Det å vokse opp i et miljø med store sosio-affektive mangler, mangel på tilknytning eller hvor overgrep var hyppig har alltid konsekvenser. Faktisk endrer misbruk, omsorgssvikt og fravær av hengivenhet den riktige utviklingen av hjernen.

Det er vanlig at strukturer som hippocampus eller det limbiske systemet er mindre under disse omstendighetene. Likeledes opplever de prefrontale områdene problemer og mangler når de regulerer atferd og løser problemer osv. I hovedsak former traumatiske opplevelser i barndommen en mer sårbar og stadig årvåken hjerne, som behandler trusler der ingen eksisterer.

Helse og livsstil, en annen av hovedårsakene til angst

Vi vet at medisinske tilstander som skjoldbruskkjertellidelser eller kardiovaskulære problemer er relatert til utvikling av angst. Dessuten kan mange kroniske sykdommer gi vei til tilstander av angst. Dette er en faktor som alltid må tas i betraktning.

På den annen side kan vi ikke utelukke avhengighet og også bivirkninger av enkelte medikamenter.

Personlighet og angstlidelser

Har personlighet noe å gjøre med at noen er mer eller mindre engstelige? Svaret er ja. Noen har en mer dyktig mental og atferdsmessig tilnærming til å håndtere disse psykofysiologiske tilstandene. Andre, derimot, viser en rekke personlighetstrekk som gjør dem mer utsatt for å lide av angst.

Noen mennesker er perfeksjonister. Andre ser på fremtiden med angst og ser et problem i hver løsning. Innenfor personlighetsteorien til de fem store er nevrotisisme beskrevet som den som er mest assosiert med depresjon og angst. Nevrotisisme er definert av en nesten vedvarende emosjonell ustabilitet som resulterer i humørsvingninger og irrasjonelle tanker (Costa og McCrae 1985).

Det er interessant å vite hovedårsakene til angst, ikke bare å forstå denne lidelsen generelt bedre. Å forstå det hjelper deg faktisk også å innse at alle kan lide av denne lidelsen på et tidspunkt i livet. Derfor er det helt normalt. Det viktige er at det kan behandles og at det finnes noen ekstremt effektive terapier for å håndtere det.