De fire stadiene av en emosjonell krise

Stadiene i en emosjonell krise er de forskjellige fasene som oppstår under prosessen med å prøve å overvinne en situasjon som oppleves forvirrende og truende. Denne typen situasjoner blir best adressert og løst med profesjonell hjelp.
De fire stadiene av en emosjonell krise

Siste oppdatering: 22 mai, 2021

Stadiene i en emosjonell krise er normale faser i prosessen med å prøve å gjenvinne balansen. En kritisk situasjon løses ikke over natten, men innebærer å gå gjennom en rekke trinn før vi kan finne en fullstendig løsning.

Hvert av trinnene i en emosjonell krise inneholder et sett med responser som tilsvarer en normal måte å reagere på, selv om det i utgangspunktet ikke er de mest passende handlingene. De vil forhindre oss i å fremtvinge situasjoner eller reaksjoner, og de vil la ting flyte naturlig når vår intervensjon ikke er nødvendig.

I denne type krise blir personen så sterkt påvirket at situasjonen ikke bare involverer følelser, men også kognisjon og atferd. Under disse forholdene er det vanskelig for en person å tenke klart, finne løsninger eller være nyttig for andre. Vi skal nå se fasene i en følelsesmessig krise.

“Kriser polerer livet ditt. I dem oppdager du hvem du virkelig er.”

– Allan K. Chalmers –

En engstelig mann.

1. Lammelse, den første fasen av en emosjonell krise

Hovedkarakteristikken ved en emosjonell krise er at den skaper en situasjon der det er en uventet endring som gir ustabilitet og usikkerhet for fremtiden. I tilfelle emosjonelle kriser er det en eller flere virkeligheter som forårsaker et subjektivt sjokk og som der og da overbelaster evnen til å reagere.

Den første fasen av en emosjonell krise er lammelse, som er en sunn forsvarsmekanisme. I naturen forblir dyr alltid stille når de føler at de er i fare, spesielt en ukjent fare. Lammelse er et uttrykk for forvirring, hovedsakelig på grunn av at situasjonen kom så plutselig.

2. De fire stadiene av en emosjonell krise: Usikkerhet

Etter det første øyeblikk av sjokk er det en usikkerhet som kjennetegnes av tilstedeværelsen av kval og angst. Personen begynner å forstå hva som skjer, men fokuserer mer på størrelsen på trusselen enn verktøyene for å håndtere den.

På dette punktet oppstår forvirret angst. Dette er nært knyttet til følelser av desorientering, vanskeligheter med å finne frem til følelser, forvirrede ideer og begrenset bevissthet. Det er en følelse av å føle seg fortapt og samtidig truet av det som skjer.

3. Introversjon og tilbaketrekning

Innen stadiene av en følelsesmessig krise forekommer ikke alltid fasen av introversjon, selv om det skjer i mange tilfeller. Denne opplevelsen vises hovedsakelig i tilfeller av mer intense kriser. Det er preget av irrasjonell frykt som skjerper følelsene av kvaler.

Det som skjer i løpet av dette stadiet er at personen trekker seg tilbake og ikke tar affære. De tenker hele tiden på krisen de opplever. Ved å gjøre det begynner de å overvurdere alvoret i problemet og fylle sinnet med alle slags katastrofale scenarier. I tillegg til det føler de en total inhabilitet til å gjøre noe med det.

Såkalt “påtrengende tanker” dukker opp. Dette er bilder eller ideer som kommer til personens sinn plutselig og ufrivillig. Det er ubehagelige og skremmende tanker som personen ønsker å holde unna, men ikke kan. Dette er den mest akutte fasen i prosessen med å håndtere en følelsesmessig krise.

En engstelig kvinne.

4. Utdyping og oppløsning

Det er veldig vanskelig å komme gjennom en emosjonell krise uten noen form for ytre intervensjon. Noen ganger er det en venn, en bok, noen råd eller en terapeut.

Denne intervensjonen er den avgjørende faktoren som markerer transitt fra sjokktilstanden til en annen tilstand som vil tillate personen å jobbe gjennom det som har skjedd og behandle det riktig.

Det trengs en ytre faktor for å uttrykke ubehaget personen opplever, og dette tar vanligvis en verbal form. Dette kan enten være muntlig eller skriftlig og er en ideell mekanisme for å begynne og jobbe seg igjennom følelser og oppfatninger. Å uttrykke situasjonen verbalt er et grunnleggende verktøy for å kunne oppfatte den og begynne å forstå den.

Personen må gi slipp på smertene og begynne å bevisst bearbeide situasjonen. Når de gjør dette, er det mulig å bygge en mer realistisk idé om hva som har skjedd, og også identifisere verktøyene som er tilgjengelige for å håndtere det.

Dette kan være dine egne personlige verktøy og evner eller eksterne. Etter denne “utdypingen” kommer oppløsningen, og det er når en person gjenoppretter et sunt følelsesmessig perspektiv.

I mange tilfeller kan en person bli fanget i lang tid i et av de tidligere stadiene av en emosjonell krise, uten spesialisert hjelp. Å besøke en psykolog i denne typen situasjoner er et gyldig alternativ, da de vil gi verdifull støtte for å gjennomføre prosessen raskere og sunnere.

Det kan interessere deg ...
Tause traumer nedarvet fra forfedre
Utforsk SinnetLes det hos Utforsk Sinnet
Tause traumer nedarvet fra forfedre

Det finnes ikke nok informasjon om tause traumer nedarvet fra forfedre. Dermed fortsetter spekulasjonene å smelte sammen med dagens kunnskap.



  • González de Rivera y Revuelta, J. L. (2001). Psicoterapia de la crisis. Revista de la Asociación Española de Neuropsiquiatría, (79), 35-53.