Boomerang-generasjonen: Barna som flytter tilbake til foreldrene sine

En av de raskest voksende trendene i den vestlige verden er boomerang-generasjonen. Denne generasjonen representerer barn som flytter tilbake til foreldrene sine etter å ha vært uavhengige en stund. Å være uavhengig kan bety noen forskjellige ting i denne sammenhengen også. De kan ha bodd på hybel i løpet av høyskoleårene, eller de er eldre og flytter tilbake fordi de har mistet jobben sin.

Noen eksperter sier også at unge som i det minste er litt økonomisk avhengige av foreldrene sine, er en del av boomerang-generasjonen. Denne gruppen kan ha egne leiligheter, men de får økonomisk støtte fra foreldrene sine.

Trenden har skutt i været i vest-europeiske land og Nord-Amerika de siste årene. På den annen side har det ikke vært like stort i andre deler av verden som Øst-Europa og Asia. Uansett, ville hele konseptet vært utenkelig for ikke så veldig lenge siden. Så hva har egentlig forårsaket oppstarten av boomerang-generasjonen?

Boomerang-generasjonen: er det en god ting eller en dårlig ting?

Det er noen eksperter som har bestemt seg for å fokusere på å studere det høye antallet barn som flytter tilbake til foreldrene i et positivt lys. De hevder at disse ungdommene ikke er redd for å be om hjelp, noe som kan bety at de har høyere nivåer av emosjonell intelligens. De sier også at det kan bety at man har et bedre forhold til sine familier enn tidligere generasjoner har hatt.

Men flertallet av de som studerer dette fenomenet, tror det er en dårlig ting. Det er massevis av mulige aspekter som kan ha ført til oppstarten av boomerang-generasjonen. Her er de mest sannsynlige og mest signifikante:

• Høy arbeidsledighet for unge og økte levekostnader.
• Millenniumsgenerasjonens manglende evne til å tilpasse seg livets realiteter.

Høy arbeidsledighet og økte levekostnader – barn som flytter tilbake

Det er ingen hemmelighet at arbeidsmarkedet ikke har i vært på sitt beste i Europa. Etter den økonomiske nedgangen i 2008, (også kjent som “Den store resesjonen”, fordi den er det verste vi har hatt siden Den store depresjonen i 1929), har mange jobber blitt eliminert, og det har blitt mye vanskeligere å finne jobb.

Dette påvirker hver gruppe i samfunnet, men det påvirker de unge mest. Ifølge offisielle data har EU en gjennomsnittlig arbeidsledighet på 15% for personer under 25 år. I noen land, som Spania, er tallet nærmere 40%. Dette går uten å nevne de andre faktorene som bidrar til unges manglende evne til å tjene til livets opphold. Ting som ukvalifisert arbeid og ekstremt lave lønninger er også store problemer.

Hvis du legger til inflasjon og økte levekostnader (spesielt når det gjelder leiepriser), er det ikke overraskende at mange unge innser at det ikke går økonomisk og flytter tilbake til foreldrene sine. Så, for det meste, den viktigste grunnen til at boomerang-generasjonen eksisterer, er økonomisk motgang.

Millenniumsgenerasjonens manglende evne til å tilpasse seg livets realiteter

Men penger er ikke den eneste grunnen til at ungdommer har begynt å bo med foreldrene sine på lang sikt. Det er mange problemer å se på her, men noen, som helikopterforeldre, skiller seg virkelig ut. På grunn av slike ting er millenniumsgenerasjonen ikke selvsikre nok til å starte et selvstendig liv.

Selvsikkerhet er et trekk som har vært viktig gjennom menneskets historie. Det er spesielt viktig nå på grunn av alle endringene som skjer i vårt samfunn. Men gapet mellom millenniumsgenerasjonens forventninger og virkeligheten har ført til at mange av dem har følt seg fortapt. De er fanget mellom to helt forskjellige måter å se verden på:

• Deres foreldres måte, fordi for dem var ideen om å “ta en utdanning vil gi deg en god jobb” fortsatt sann.
• Deres yngre søskens måte, fordi de har innsett at den ideen, i dagens verden, ikke fungerer lenger.

Når de følger foreldrenes råd og skaffer seg en utdanning, finner mange unge seg uten muligheter til å få jobb. Men fordi de tror at verden fortsatt er som den var for 50 år siden, bestemmer de seg for å fortsette å studere. De får en mastergrad, lærer språk, tar ubetalte praksisplasser, etc.

Konsekvensene av alt det? På nesten 30 år tjener mange unge mindre enn 1000 euro i måneden i Europa, selv om de jobber 40 timer i uken (og noen ganger mye mer). For å gjøre saken verre, er de fleste av dem ikke i stand til å tilpasse seg denne nye sosiale virkeligheten. De fortsetter å forsøke å oppnå samme livsstil som foreldrene sine, men de følger en rute som ikke virker lenger.