Bevisst spising – bli venn med maten din

Føler du deg skyldig etter å ha spist? Spiser du alltid fordi du er sulten? Fortsett å lese, fordi vi skal fortelle deg alt om begrepet bevisst spising.
Bevisst spising – bli venn med maten din
Sergio De Dios González

Vurdert og godkjent av psykologen Sergio De Dios González.

Skrevet av Sonia Budner

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Interessant nok foregår de fleste gode stunder rundt et bord. Dessverre utgjør dette det evige dilemmaet med å avbryte eller følge dietten sin for mange mennesker, noe som fører til angst. Bevisst spising kan hjelpe deg med å håndtere det fordi det handler om å “bli venn med” maten din og derfor forbedre forholdet ditt til den.

I mange tilfeller er et dårlig kosthold den utilsiktede skaden i et travelt liv som strekker seg til hvilestundene dine. Dermed mister vi det som skal være et sunt forhold mellom kostholdet vårt og kroppen vår. Vi blir bare klar over det når vi blir konfrontert med overvekt eller når vi føler oss dårlige etter å ha spist.

Det er i det øyeblikket vi begynner å stille spørsmål om vi skal slutte å spise visse matvarer og begynne på en diett for å miste de ekstra kiloene. Her kommer skyldfølelsen og intern misnøye rundt maten vi spiser… og til og med når det gjelder maten vi ikke tillater oss selv å røre.

Bevisst spising handler ikke bare om hva du spiser, men også om hvordan du spiser det. Det nytter lite å gjøre endringer i kostholdet ditt hvis du knapt smaker på maten, ikke tygger den nok og heller ikke lar sansene dine nyte øyeblikket og spiseopplevelsen.

Å spise mer enn du trenger

En kvinne som spiser salat

Hjernen vår trenger rundt 20 minutter på å motta og analysere metthetssignalene som slippes ut av magen. Vi ender mest sannsynlig opp med å spise mer enn vi trenger når vi spiser for fort.

Tygging og svelging er imidlertid ikke “bevisst spising”. Handlingen med å spise er alltid knyttet til din emosjonelle tilstand. Det er tilfredsstillende å spise bevisst. Den emosjonelle tilstanden som følger etterpå er ubehagelig når du ikke gjør det. Du blir for mett, til og med sløv.

En studie av Langer, Warheit og Zimmerman indikerte at 44% av menneskene som deltok trodde at de hadde overvekt hver gang de hadde spist et måltid. Tilsvarende følte mer enn 45% seg skyldige etter å ha spist.

“Ikke la sinnet mobbe kroppen din til å tro at den må bære byrden av dens bekymringer.”

-Astrid Alauda-

Bevisst spising: Fire spørsmål

Du må rette oppmerksomheten din for å bli bevisst på spisingen din. Du må streve for å skape en helhet av bevissthet. Jo mer bevisst du er på forholdet ditt til mat, jo flere muligheter må du forberede.

Bli klar over hva du vil og bør spise før du gjør det og under og etter spisingen. For å gjøre dette kan du begynne med å stille deg selv disse fire enkle spørsmålene:

  • Er min tilfredshet med måten jeg forholder meg til mat høy eller lav?
  • Hvordan er fornøyelsesnivået som maten gir meg mens jeg spiser? Høyt eller lavt?
  • Spiser jeg normale porsjoner med mat eller velger jeg vanligvis en større porsjon enn det som er normalt?
  • Føler jeg meg lykkelig eller ukomfortabel når jeg er ferdig med å spise?

Du begynner prosessen med bevisst spising når du fokuserer på å svare på disse spørsmålene. Å forplikte din bevissthet og oppmerksomhet er veien til et sunnere kosthold.

På den annen side mister du kontrollen over hva du spiser når bevisstheten og oppmerksomheten din er andre steder. Det er imidlertid et unntak hvis du planla nøye hva du skal spise og hvor mye.

Emosjonell spising

Kvinne som spiser en rosa donut

Matvanene dine er sterkt påvirket av ditt sosiokulturelle miljø, men de er også veldig intimt basert på følelsene dine. Avhengig av hvordan du utvikler evnen til å regulere dem, kan de hjelpe deg med regulere vanen med bevisst spising.

Du spiser emosjonelt når du ikke klarer å skille følelser, både hyggelige og ubehagelige, fra den virkelige sultfølelsen. Den lave toleransen for emosjonelt ubehag får også folk til å spise uberettiget og ubevisst. Dette er bedre kjent som fråtsing.

Å bruke mat som en mestringsressurs for å håndtere følelser er ikke riktig og det er helt motsatt av bevisst spising. Mat er ikke en lettelse, underholdning, et angstdempende middel eller et antidepressivt middel. Denne måten å bruke mat på er ikke annet enn en snarvei som hjernen vår bruker for å få en øyeblikkelig reduksjon i viktig nød. Problemet er at denne holdningen ender opp med å bli en vane.

Bli bevisst og vedta bevisst spising

Den vanlige praksisen med selvobservasjon vil hjelpe deg med å styre bevisst spising bedre. Dette er også en måte å unngå selvsabotasje på. Løsningen er å bygge nye basert på bevissthet. Begynn med å lure på om sulten du føler er fysisk eller emosjonell. Begynn å identifisere følelsene dine og administrer dem ordentlig.

Begynn med å utsette maten til måltider og spar deg for unnskyldninger til sjefen din. Begynn med å gjøre flere andre hyggelige aktiviteter som ikke har noe med mat å gjøre.

Bevisst spising er en egenskap som du kan tilegne deg hvis du gjør det nok. Du vil føle deg mye bedre når du går fra emosjonell spising til bevisst spising fordi du tar vare på deg selv. Du vet at du har ansvaret og derfor vil du kunne ha kontroll over kroppen din.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Vidal, Julia (2017) El comer emocional: Cuando nos alimentamos desde nuestras emociones. Area humana blog. Recuperado de https://www.areahumana.es/comer-emocional/
  • Churchill, Margaret (2002) Conscious Eating. Experience life blog. Recuperado de https://experiencelife.com/article/conscious-eating/
  • Nelson J. B. (2017). Mindful Eating: The Art of Presence While You Eat. Diabetes spectrum : a publication of the American Diabetes Association, 30(3), 171–174. doi:10.2337/ds17-0015
  • Frayn, M., Livshits, S., & Knäuper, B. (2018). Emotional eating and weight regulation: a qualitative study of compensatory behaviors and concerns. Journal of eating disorders, 6, 23. doi:10.1186/s40337-018-0210-6

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.