Asiatisk visdom: dybde og bakgrunn
Dybde og bakgrunn er konsepter som dukker opp i ulike orientalske filosofier av asiatisk visdom. Det har gitt vei til det som kalles “selvkunnskapens psykologi”. I dette feltet er de forskjellige nivåene av bevissthet og deres samspill mellom hverandre viktige. De mener at når disse nivåene er erobret, oppnås en tilstand av velvære.
Dette er ikke et fokus for vitenskapelig studie, strengt tatt. Likevel er likhetene med asiatisk visdom med vestlig kunnskap interessant. Enda mer når mange av disse konseptene, som bakgrunn og bortenfor, er tusen år gamle. På grunn av dette er det fascinerende at de er så nært relatert til det som i den vestlige verden kalles psykologiske skoler.
“Samvittighet er sjelenes stemme. Lidenskap er kroppens stemme.”
– William Shakespeare –
Her så mye som der, holder det bevisste sinnet et viktig sted. Det endelige målet i både Orienten og Vesten er et høyere nivå av bevissthet. Den implisitte ideen at uvitenhet er kilden til nederlag og ulykkelighet er felles. På grunn av det er velvære funnet i selvkunnskap. Dens uttrykk er i bevissthet. La oss se nærmere på dette.
Asiatisk visdom: Former og liv
For den såkalte “selvkunnskapens psykologi” er formens verden verden av det tilsynelatende. Dette er relatert til hverdagen. Hva vi ser og oppfatter daglig. Objekter, steder og situasjoner som vi må kjempe mot permanent. Dette tilsvarer hva i Vesten vi kaller “oppfatning”. Kontakt med virkeligheten er gjort gjennom sansene.
Det orientalske synspunktet sier at denne dimensjonen inneholder vår habituelle atferd. Dette er det vi pleier å vise av oss selv til verden. Våre rutiner og måten vi knytter oss til andre på daglig basis. Formens verden er en av svik fordi den bare lar oss se overflaten. Oppfattelsen i Vesten er også sett på som et primært nivå av kunnskap. Det fører en lett til feil.
Dybde – en gråsone
Ifølge asiatisk filosofi samsvarer dybde med et område av vårt vesen hvor våre ubevisste tanker ligger. Spesielt er det der hvor problematiske aspekter av oss selv, som komplekser og fobier, bor. Det tilsvarer det vi kaller “det pre-bevisste” i Vesten. Det vil si, det er alt vi intuitivt forstår om oss selv, men som vi vet ikke bevisst.
Asiatisk visdom sier at dypene har svært tette vibrasjoner. Disse har konsekvenser for hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan vi forholder oss til andre. De betinger mye av vår oppførsel. Størstedelen av vår frykt, bekymringer og svakheter er der. Du kan bare overskride dette gjennom selvkunnskap.
Bakgrunnen – verden av det ukjente
Østens filosofis fokus er å si at bakgrunnen er det mest dype og ukjente området for alle mennesker. Likevel ligger det en mørk kraft og en styrke av lys der. Alle laster og defekter er i den mørke sonen. De største dyder av hvert menneske er i den lyse sonen.
I bakgrunnen kan du finne de dypeste årsakene til all din atferd. Mangler er de kreftene som begrenser veksten. De jobber som en skjult energi som gjør at du opptrer destruktivt. De kan skje uten at du engang vet hvorfor eller hvordan.
For deres del er dyder de som dukker opp i ekstreme tider. De blir et bevis på vår storhet. Bakgrunnsbegrepet tilsvarer hva vestlig tanke betegner “ubevisst“.
Dybden og bakgrunnen: det bevisste sinnet
Dette synspunkt er at når du er i stand til å etablere harmoni, oppstår større bevissthet. Det kan også gjøres gjennom tilslutning av dybde og bakgrunn. Dette er frukten av selvkunnskap. Det tillater de største verdier av menneskeheten å nå full vidde. Den tilsvarer den høyeste prestasjonen i livet. I forlengelse fører det til lykke.
Dybden og bakgrunnen er to nivåer av bevissthet gjennom hvilket vi hele tiden beveger oss. Når de bringes i harmoni, utvikles mange verdier. Disse inkluderer blant annet kjærlighet, oppriktighet, empati, tapperhet, ydmykhet, åndelighet og brorskap. Samlet sett alle de verdiene som er svært konstruktive. Både for deg selv og for andre.
Det er interessant å observere hvordan østlige filosofier gir stor verdi til pre-bevisst eller ubevisst visdom. Det vil si det som ligger i dybden og i bakgrunnen. Det er ikke bare resonnement som bringer en til sannhet og velvære. Snarere er det resonnement som blir brukt på alt som er lært. Dette forblir latent i de grå og mørke sonene i oss.
Til slutt, i østen legger de også stor vekt på en av de leveregler som grunnla vestlig kultur: “kjenn deg selv”. De er adskilt av store avstander og dissonans i tid. Imidlertid er det mange aspekter der konklusjonene er de samme.