Antidepressiva - forskjellige typer, effekter og kontraindikasjoner

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av Valeria Sabater

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Det har gått nesten tre år siden jeg begynte å lide av panikk- og angstanfall. Det har blitt mye mer intenst i de siste månedene. Det var dager hvor jeg følte at jeg ikke kunne forlate huset, eller hodet mitt eller mørket bak mine lukkede gardiner. Etter ett år med anxiolytika foreskrev psykiateren min antidepressiva. Hun ga meg fluoxetin, i en lav dose, bare for å begynne …

Dette vanlige vitnesbyrdet gjenspeiler den nåværende virkeligheten for millioner av mennesker. Deres nasjonalitet, kjønn, land eller sosiale klasse spiller ingen rolle for depresjon. Denne tidkrevende skyggen, som er flerdimensjonal og likevel unik i hvert sinn og kropp, påvirker mer enn 350 millioner mennesker over hele verden.

Det er imidlertid ikke noe merkelig ved det, fordi vårt antidepressivaforbruk har doblet seg de siste 10 årene. Er det mulig at vi har glemt hvordan vi skal være “lykkelige”? Eller velger helsepersonell den enkle veien med piller for problemene livet kan medføre? Svaret på disse spørsmålene er fortsatt oppe i luften. De er ikke enkle å svare på, fordi det finnes andre variabler på toppen av disse faktorene: den nåværende økonomiske lavkonjunkturen, en farmasøytisk industri som kjemper for å få en kjemisk løsning for hver minste tristhet, smerte eller ubehag …

Det biologiske fokuset på behandling for “ulykkelighet” vokser, vi er godt klar over det. Men denne bittere cocktailen som inneholder ingredienser som livets smerte, apati, mangel på motivasjon og desperasjon kan ikke blåses bort. Det vil si, antidepressiva er ikke effektive i alle situasjoner. Faktisk behandler leger for tiden ulike typer forstyrrelser med uegnede medisiner.

Et antidepressivt middel er ikke som en sminke du kan bruke til å dekke over et blåmerke eller skrubbsår i ansiktet ditt. Hva fagpersoner må gjøre først er å sørge for at de har den riktige diagnosen, og forstå at i de fleste tilfeller, som med mindre depresjon, er det ikke nødvendig å foreskrive denne typen medisiner.

La oss se nærmere på dette, la oss lære mer om antidepressiva.

Antidepressiva – når skal de brukes?

Når noen foreskriver et antidepressivt middel for en pasient, skjer vanligvis to ting. Den første er at pasienten blir virkelig klar over sin sykdom, deres personlige virkelighet og problemet de må konfrontere. Den andre tingen som skjer nesten hver gang er en kombinasjon av frykt og tvil. Hva skal skje nå? Hvilke bivirkninger vil jeg oppleve? Hvordan skal livet mitt forandre seg?

En annen ting som vanligvis skjer altfor ofte er at det er pasienter som går fra ett antidepressivt middel til et annet. De prøver ut merker, justerer sine doser, går opp i vekt, går ned i vekt, sover mer, sover mindre og blar seg gjennom internettforumer om de mest effektive antidepressiva-stoffene – er det Sertralin, Fluoxetin, Paroxetin eller Bupropion?

Når vi ser alt dette, og legger til at det alltid finnes artikler som tviler på hvor effektive disse medisinene er, bør vi forstå hvorfor det er så mye kontrovers om bruk og administrasjon av disse legemidlene. Derfor er det verdt å oppklare noen få forskjellige punkter.

Hva tar folk antidepressiva for?

• Målet med antidepressiva er å redusere, lindre og behandle symptomene forbundet med stemningslidelser. Og mer konkret er de ekstremt effektive i tilfeller av alvorlig depresjon, som studiene støtter.
• Antidepressiva reduserer lidelse, det vil si at de har en smertestillende funksjon. Dette betyr at hva disse medisinene aldri kan gjøre, er å behandle årsaken til problemet. Det er her psykoterapi virkelig kommer inn og spiller en viktig rolle.
• Når en pasient går gjennom en alvorlig depresjon, bør behandlingen vare i minst 6 måneder. Men når den er gjort med målet om å hindre tilbakefall, kan den vare opp til 18 måneder.
• Det er godt å vite at antidepressiva er feilaktig kalt “lykkepiller”. Disse typer medisiner gir oss aldri den energiske motivasjonen og positiviteten for å åpne øynene våre og fjerne tåken og desperasjonen. Noen som tar antidepressiva er vanligvis under effekten av en slags emosjonell anestesi.

Er antidepressiva effektive?

Svaret på om antidepressiva er effektive er “ja”. Men det er noen spørsmålstegn ettersom de ikke er nyttige for mindre depresjoner. De gjør ingenting for å øke humøret etter et samlivsbrudd, eller for å komme gjennom smerte, eller for å hjelpe deg med å konfrontere din frykt for å fly eller snakke offentlig.

Vi kan ikke medisinere alle problemene i våre liv, men vi kan medisinere de mest intense sykdommene, som er tilfellet med alvorlig depresjon. Det er en lidelse som ikke blir behandlet så mye som den burde. Faktisk vet vi at rundt 16 millioner mennesker i USA lider av det, men fortsatt ikke har tatt skrittet for å be om hjelp eller behandling.

Typer av antidepressiva

Det farmasøytiske markedet gir oss ulike muligheter for antidepressiva, basert på hvordan de tas, hvor lang tid de bruker på å virke, og de bivirkningene som følger med dem. Selv om de alle har det samme sluttmålet, bør en lege vurdere ulike faktorer før man foreskriver en fremfor en annen.

• Pasientens alder (vi bør huske at barn også tar antidepressiva).
• Symptomer.
• Tilstedeværelse av andre sykdommer.
• Bivirkninger.
• Svangerskap.
• Interaksjon med pasientens andre medisiner.

Nå ser vi på hvilke typer antidepressiva du kan støte på.

Selektive serotoninreopptakshemmere, eller SSRI

Mange spesialister har en tendens til å begynne med slike antidepressiva. De er de som vanligvis har de minste bivirkningene (men vi bør huske at alle reagerer ulikt). Noen av legemidlene som er eksempler på selektive serotoninopptakshemmere, er fluoxetin (Fontex, Fluoksetine), paroxetin (Seroxat), sertralin (Zoloft), citalopram (Cipramil) og escitalopram (Cipralex).

De brukes mest i klinisk praksis, og de er psykofarmakser som virker, som navnet antyder, ved spesielt å hemme vår reabsorbsjon av serotonin uten å påvirke andre nevrotransmittere.

Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere, eller SNRI

I dette tilfellet ser vi på medisiner som venlafaksin og duloksetin. Måten disse medisinene virker på, er ved å hindre vårt gjenopptak eller reabsorpsjon av serotonin og norepinefrin. Når de jobber mot disse to nevrotransmittere, har de en svært hurtig effekt.

Trisykliske og tetrasykliske antidepressiva

Disse var de mest foreskrevne antidepressiva. De har nesten nøyaktig samme effekt som de vi akkurat snakket om, det vil si,  de stopper vårt gjenopptak av serotonin og norepinefrin. Men de er mer uforutsigbare og kan generelt påvirke andre hormoner, som acetylkolin, histamin og dopamin. På grunn av denne upresise, ukontrollerbare effekten, kan de være svært vanedannende, farlige typer medisiner.

Inntil nylig var disse en av de mest brukte typene av antidepressiva. Men heldigvis, med tanke på risikofaktorene, har farmasøytisk industri brakt andre alternativer til markedet, som “selektive” inhibitorer av serotonin og norepinefrin som ikke påvirker andre hormoner.

Men disse typer antidepressiva er fortsatt brukt i svært spesifikke situasjoner og ekstremt alvorlige tilfeller av alvorlig depresjon.

Irreversible, uselektive monoaminoksidasehemmere (MAOH)

Monoaminoksidasehemmere (MAHO) var de første antidepressiva på markedet. De fungerer ved å blokkere monoaminoksidase-enzymet, og deres tilknyttede bivirkninger kan i noen tilfeller være svært alvorlige. Dette gjelder spesielt med deres første subtype, irreversible monoaminoksidasehemmere. Disse er ikke lengre tilgjengelige på markedet i Norge.

Senere kom en andre undergruppe, reversible monoaminoksidasehemmere (RIMA), som har en lavere risikofaktor. Men som vi sa, fordi de er så mye eldre, er det mer vanlig å bruke antidepressiva som virker ved å hemme serotoninopptak. Disse er mer kjent som Aurorix.

Bivirkninger av antidepressiva

Som vi har sett, har hver antidepressiva en høyere eller lavere grad av tilknyttede bivirkninger. De eldste medisinene (de trisykliske) er like effektive som de nye (SSRI), men de er mye farligere. Derfor vil spesialisten alltid være den som bestemmer hvilken som skal begynnes med, hvilken dose som skal foreskrives og hvor lenge behandlingen skal vare. Dette bør være et sted mellom 6 og 18 måneder.

La oss nå se på noen av de tilknyttede bivirkningene.

MAO-hemmere

Disse foreskrives ikke i Norge i dag. De forårsaker hypertensjon og er svært farlige når de samhandler med matvarer som har tyramin (visse typer fisk, nøtter, oster, visse kjøttvarer …)

• De kan føre til desorientering.
• Problemer med å fokusere.
• Svimmelhet, kvalme.
• Problemer med å gå på toalettet.
• Menn kan oppleve erektil dysfunksjon eller forsinket utløsning.
• Disse antidepressivaene kan forårsake død ved overdosering.

Selektive serotoninreopptakshemmere, eller SSRI

• Svimmelhet og angst.
• Seksuell funksjonsnedsettelse.
• Hukommelsesproblemer.
• Urineringsproblemer.
• Irritabilitet.
• Endringer i vekt.
• I alvorlige tilfeller, selvmordstendenser.

Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere, eller SNRI

De har de samme bivirkningene som selektive serotoninreopptakshemmere, eller SSRI

Trisykliske og tetrasykliske antidepressiva

• De tilknyttede bivirkningene spenner fra klassisk tørrhet i munnen, til tremor til økt hjertefrekvens.
• Forstoppelse.
• Døsighet.
• Vektøkning.
• Urineringsproblemer.
• Svimmelhet og desorientering.
• Erektil dysfunksjon eller forsinkelse i utløsning.

Det er også verdt å huske at trisykliske antidepressiva er svært farlige ved overdosering.

Konklusjoner

Mange antidepressiva kan produsere toleranse og avhengighet. Dette er veldig viktig å huske på, spesielt når vi snakker om trisykliske. Å slutte på antidepressiva må også overvåkes av lege. Det kan være en relativt intens tilbaketrekningsperiode, så du må være veldig forsiktig med hvordan du avslutter bruken av disse medisinene. Idealet er å slutte å ta dem over tid, og la kroppen tilpasse seg den nye situasjonen litt etter litt.

Og som vi har foreslått i denne artikkelen, er ikke antidepressiva det eneste, eksklusive svaret for behandling av depresjon. Dette gjelder spesielt med alvorlig depresjon. De er et viktig, effektivt og nødvendig verktøy du må kombinere med psykologisk hjelp og et kognitivt atferdsfokus som vil hjelpe deg med å overvinne disse vanskelige, komplekse realitetene.

Så la oss ikke tvile et sekund på hvor viktige antidepressiva er. Og la oss ikke tvile på hvor viktig det er å alltid få den beste diagnosen og støtten fra de gode fagpersonene vi har rundt oss.

Kildeliste

– David D. Burns (1999) “Consumer’s Guide to Antidepressant Drugs ”: New York, William Morrow

– Azanza, J.R. (2006), Guía práctica de Farmacología del Sistema Nervioso Central. Madrid: Ed. Creación y diseño.

– Salazar, M.; Peralta, C.; Pastor, J. (2006). Manual de Psicofarmacología. Madrid, Editorial Médica Panamericana.