Anti-inflammatorisk medisin i behandlingen av depresjon
I en god stund har forskere fokusert sine studier på hvorfor mange mennesker lider av inflammasjoner under depressive perioder. I denne artikkelen skal du få vite mer om de terapeutiske fordelene ved å bruke anti-inflammatorisk medisin i behandlingen av depresjon.
I følge et flertall studier består den konvensjonelle behandlingen av depresjon i bruken av antidepressiva og kognitiv terapi. Allikevel er denne formen for behandling bare effektiv hos rundt 60% av alle pasientene. Det betyr at rundt 40% av alle pasienter ikke drar noen nytte av denne behandlingen. Her er det verdt å huske på at depressive tilstander i enkelte tilfeller ender i selvmord.
I alvorlige tilfeller av depresjon, er andelen pasienter uten effektiv behandling stor. Depresjon påvirker over 350 millioner mennesker i verden, noe som innebærer at én av ti voksne påvirkes av denne lidelsen. Depresjon er et komplekst tema og mennesker bør søke seg til terapeutiske alternativ som kan hjelpe dem å få en god og effektiv behandling.
Inflammasjoner og dets relasjon til depresjon
Som vi har konstatert ovenfor så påpeker stadig flere studier forholdet mellom depresjon og inflammatoriske tilstander i hjernen. Til å begynne med var det uklart hvorvidt depresjon kunne være en konsekvens av en inflammasjon eller om det var motsatt og depresjonen som var årsaken til selve inflammasjonen.
I et bredere perspektiv må vi også erkjenne at depresjon er en lidelse med mange årsaker og symptomer. Den kombinerer flere psykososiale, genetiske og biologiske aspekter. Blant disse kan stress være en viktig detonator. For å oppsummere kan vi si at de ovenfor nevnte aspektene, sammen med stress, sender inflammatoriske signaler til hjernen.
En del pasienter med alvorlig depresjon har vist seg å ha en høyere andel inflammatoriske markører i blodet. Dette inkluderer inflammatoriske cytokiner, kapable til å modifisere ditt sentralnervesystem og de nevroendokrine systemer. Det kan også øke mengden C-reaktive protein i blodet samt andre interleukiner.
Bruken av anti-inflammatorisk medisin for å behandle depresjon
Teorien om forholdet mellom inflammasjoner og depresjon åpner opp for en rekke terapeutiske alternativ for hvordan man kan behandle denne lidelsen. Dette er spesielt interessant for pasienter som ikke responderer på mer tradisjonelle behandlingsformer, som antidepressiva.
Hemningen av proinflammatoriske cytokiner forbedrer effektiviteten til antidepressiv medisin og fører til oppsving i den mentale tilstanden hos pasienter som lider av depresjon. Dette forholdet ble oppdaget takket være en rekke onkologiske og anti-infeksjonære behandlinger. Under disse behandlingene noterte det medisinske personale at de ved å administrere interferon-alfa til pasienter gav dem depresjonsliknende symptomer.
I dag undersøker stadig flere forskere de virkelige terapeutiske fordelene ved å bruke anti-inflammatorisk medisin i behandlingen av depresjon. En rekke tester gjort på dyr viser at ved å ta hemmere av inflammatoriske cytokiner, kan redusere depressiv adferd og andre reaksjoner på stress.
Disse hemmerne, også kalt anti-innflammatoriske cykotiner eller anti-cykotiner, brukes blant annet hos pasienter med autoimmune patologier som psoriasis eller leddgikt. Forskning på denne terapiformen har vist at den kan ha en signifikant antidepressiv påvirkning på disse pasientene sammenlignet med placebo.
Omega-3 som et viktig tilskudd i kampen mot depresjon
En del studier foreslår bruken av omega-3-tilskudd som et alternativ på grunn av sin sterke anti-inflammatoriske effekt. Forskningsresultat tilskriver depressive tilstander til en mangel på flerumettede omega-3-fettsyrer. Omega-3-fettsyrer har også vist seg å være svært effektive i depressive perioder. Omega-3 har altså evnen til å påvirke immunforsvaret vårt og redusere noen cytokiner og inflammatoriske pr ostaglandiner, samt modifisere andre molekylære mekanismer.
Disse alternative behandlingsformene krever mer forskning. Depresjon er en kompleks lidelse og inflammasjoner har for mange uklare symptomer som gjør det vanskelig å konstatere et tydelig forhold mellom de to. Men, det er verdt å notere at dette er et åpent terapeutisk felt med mange forskjellige meninger og mye håp for fremtiden.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Pérez-Padilla, Elsy Arlene, Cervantes-Ramírez, Víctor Manuel, Hijuelos-García, Nayeli Alejandra, Pineda-Cortés, Juan Carlos, & Salgado-Burgos, Humberto. (2017). Prevalencia, causas y tratamiento de la depresión Mayor. Revista biomédica, 28(2), 73-98.
- Miller, A. H., Maletic, V., & Raison, C. L. (2010). La inflamación y sus desencantos: papel de las citocinas en la fisiopatología de la depresión mayor. Psiquiatría Biológica, 17(2), 71-80.
- Villa, B. A. D., & González, C. G. (2012). Actualidades en neurobiología de la depresión. Revista latinoamericana de psiquiatría, 11(3), 106-115.
- Martínez, V. B. (2016). Ácidos grasos omega-3 como tratamiento complementario de la depresión:¿ qué evidencia tenemos?.