Anne Frank: En historie om ekte motstandsdyktighet

Anne Frank gjorde dagboken sin til et redskap for ettertanke og bekreftelse, midt i ekstremt vanskelige forhold. Arbeidene hennes er oversatt til 70 språk og har solgt 35 millioner eksemplarer. Nelson Mandela hevdet at denne dagboken hadde gitt ham styrke under hans fangenskap.
Anne Frank: En historie om ekte motstandsdyktighet

Siste oppdatering: 03 juli, 2020

Anne Frank drømte alltid om å bli journalist og deretter en berømt romanforfatter. Da hun begynte å skrive dagboken, så hun det som et fremtidig prosjekt. Hun trodde at hun ville være i stand til å publisere den etter krigen, da alt gikk tilbake til det normale. Dessverre skjedde ikke ting som hun hadde forestilt seg. Drømmen hennes gikk i oppfyllelse, men dessverre levde hun ikke for å se den.

Anne Franks dagbok regnes som et av de mest bevegende vitnesbyrdene gjennom tidene. Det som gjør den så spesiell, er den ærligheten og uskyldigheten som den beskriver krigens redsel med. I dag er det en av de mest leste bøkene i verden. Den har en fremtredende plass i UNESCOs “Verdens dokumentarkiv”.

Anne Frank og familien måtte gjemme seg i en liten loftsleilighet for å unnslippe nazihatet. Fangenskapet varte i drøyt to år, og Anne skrev dagboken i løpet av den tiden. Det er en sjarmerende beretning om livet til en voksende jente som er omgitt av en skremmende virkelighet.

“Så lenge du kan se uredd på himmelen, vil du vite at du er ren og vil finne lykke igjen.”

-Anne Frank-

Anne Franks dagbok.
Et røft bevis på den første engelske utgaven av Anne Franks dagbok.

Anne Franks korte liv

Anne Frank ble født 12. juni 1929, i Frankfurt am Main, Tyskland. Faren hennes, Otto Frank, tjenestegjorde i den tyske hæren under første verdenskrig. Han ble tildelt rang som løytnant, samt en dekorasjon for tapperhet: Jernkorset. Deretter ble han bankmann, og i 1925 giftet han seg med Edith Höllander.

Paret hadde to døtre: Margot, i 1926, og tre år senere, Anne. De var en tradisjonell jødisk familie i overklassen.

Da Hitler kom til makten i Tyskland i 1933, begynte forfølgelsen av jødene. Som et resultat av dette bestemte familien seg for å flytte til Amsterdam, i Nederland.

I deres nye hjem åpnet Otto Frank en butikk som solgte pektin og krydder. Alt gikk bra frem til 1942, da nazistene invaderte Nederland. Som deres onde skikk, begynte de å forfølge jødene. Hollenderne var de eneste europeerne som åpent motarbeidet denne forfølgelsen, men protestene deres hadde liten effekt.

Anne Frank: Flykter forfølgelse

Jødenes situasjon ble stadig mer anspent. Otto Frank innså at hele familien var i stor fare, og at det bare var et spørsmål om tid før de ble tatt til fange. Så, med hjelp av noen arbeidskolleger, forberedte han et gjemmested i samme bygning der butikken hans var.

Det var en annen bygning ved siden av, atskilt kun av en gårdsplass. Den hadde tre etasjer, og i siste etasje var det en hemmelig dør som førte til loftet. Inngangen var skjult bak en hylle som førte til en trapp, som igjen førte til et lite område der det var to bittesmå rom og et bad.

Otto fortalte sin kone og eldste datter om planene, men Anne Frank visste ingenting før det var på tide å gjemme seg. Dette skjedde 9. juli 1942, tre dager etter at Margot, den eldste datteren, fikk melding om at hun måtte melde fra til tyske myndigheter. Dette betydde at hun ville bli arrestert og deportert.

Overfor denne situasjonen bestemte Otto at det var på tide at familien skulle gjemme seg. De måtte forlate hjemmet sitt om natten og bære alle klærne de kunne ta på seg, da det var veldig farlig å bli sett bærende på kofferter. De etterlot huset sitt i et rot og med en tilfeldig merknad som antydet at de rømte til Sveits.

Statuen av Anne Frank.
Statue av Anne Frank (Amsterdam).

Livet i skjul

De neste to årene bodde familien på tilfluktsstedet, og en annen liten familie og en tannlege ankom også. Totalt delte åtte personer dette tilfluktsstedet. Anne Frank klarte å beskrive hver av dem i dybde og med stort talent, og gjøre dem om til litterære karakterer.

I dagboken snakker hun om alle karakterene og også spenningene de møtte i den prekære situasjonen de levde i. Flyktningene overlevde disse to årene takket være hjelpen fra de nederlandske vennene deres, som ga dem mat og holdt dem à jour med arrangementer. Det var på dette stedet Anne hadde tid til å tenke på livet, verden og til og med beskrive hvordan hun ble forelsket.

Det hele ble avsluttet 4. august 1944, da familien og de andre ble oppdaget under en rutinemessig inspeksjon av nederlandske Gestapo-tjenestemenn. Flyktningene ble sendt til en konsentrasjonsleir, og familien Frank ble skilt i Auschwitz.

Til slutt ble Anne alene igjen med søsteren og begge ble sendt til konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, der de begge, dessverre, døde av tyfus.

Den eneste overlevende var Otto, faren til Anne Frank. Da han kom tilbake til gjemmestedet og lette etter ledetråder om familien, opplyste Røde Kors ham at de alle hadde omkommet. Dette var da de ga ham Annes dagbok, som han ikke visste noe om.

Så snart han så den, visste han at det ville være et dokument med stor historisk betydning. To år senere var han i stand til å få den publisert, og dermed ble drømmen til datteren hans, som døde i en alder av 15 år, oppfylt.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Frank, A., Rops, D., & Lozano, J. B. (1962). Diario de Ana Frank. Editorial Hemisferio.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.