Absensanfall hos voksne: symptomer og konsekvenser
Absensanfall forveksles ofte med dagdrømmer. Men hos voksne er de langt fra bare dagdrømmer. De har en karakteristisk cerebral korrelasjon. Likevel er diagnostiseringen ofte komplisert, siden symptomene som observeres direkte har en tendens til å være tvetydige. Det er fordi de lett kan forveksles med episoder med distansering.
I denne artikkelen vil vi forklare disse anfallene, slik at du kan identifisere dem mer direkte og enklere. Det er ekstremt viktig å være oppmerksom på denne typen absens, spesielt hos eldre voksne. La oss ta en titt.
Absensanfall
Et absensanfall er en periode med plutselig og kort bevissthetstap. I løpet av denne tiden ser den syke ut til å stirre på ingenting i noen sekunder, og deretter gå tilbake til sitt normale våkenhetsnivå, uten noen fysisk skade.
Absensanfall er mer vanlig hos barn enn hos voksne, og hos sistnevnte krever de ofte legehjelp. Faktisk korrigerer disse anfallene seg selv i ungdomsårene, så deres tilstedeværelse i voksen alder indikerer vanligvis problemer som krever diagnose og behandling.
Avhengig av anfallets varighet og karakteristika skilles to typer: typiske og atypiske. La oss ta en titt på dem i detalj:
- Typisk. Disse er de vanligste. Den lidende avbryter handlingen de utførte og ser ut til å ha blitt blanke. Det varer vanligvis mindre enn ti sekunder.
- Atypisk. Disse varer i mer enn ti sekunder og inkluderer vanligvis mer varierte bevegelser og symptomer, som å gni fingrene mot hverandre.
Årsaker
Absensanfall er forårsaket av unormal aktivitet i hjernen. De har en tendens til å være generalisert (det vil si at de påvirker begge hjernehalvdelene) og påvirker vanligvis bare bevissthetsnivået og ikke muskeltonus.
Selv om anfall vanligvis er et resultat av unormale elektriske mønstre i nevroner (som gjentatte avfyringer i tre-sekunders løkker), kan de også være forårsaket av kjemisk forstyrrelse av nevrotransmittere. Derfor er en diagnostisering av en profesjonell nødvendig.
Symptomer
Det mest slående symptomet er det tomme blikket som varer i omtrent ti sekunder. Dette forveksles ofte med uoppmerksomhet (mer når det gjelder barn), men hvis du ser nøye etter, kan du identifisere andre tegn:
- I motsetning til andre anfall, er det ingen påfølgende desorientering. Heller ingen hodepine eller døsighet.
- Noen ganger blir en bevegelse avbrutt uten tap av balanse. For eksempel hvis den lidende strekker seg etter et glass vann og fryser midtveis.
- I noen tilfeller observeres små bevegelser, slik som tungeklikking, øyelokkbevegelser, tyggebevegelser, fingergnissing eller håndtics.
- Post-episode amnesi.
Konsekvensene av absensanfall
Selv om absensanfall er bevissthetsforstyrrelser, forårsaker de ikke hjerneskade. Imidlertid kan en person falle under et anfall som kan forårsake angst hvis de ikke forstår hva som skjer med dem.
På den annen side, hvis absensene er ekstremt hyppige, er det en risiko for at den lidende mister oversikten over hva de gjorde. Disse konstante avbruddene i aktivitet kan være ganske restriktive i visse sammenhenger, for eksempel studier eller arbeid.
Diagnostisering og behandling
For å diagnostisere absensanfall kreves et arsenal av undersøkelser. Anamnese og elektroencefalografi (EEG) er de viktigste. Med resultatene fra denne siste testen er det lettere å se mønsteret av hjernens elektriske aktivitet og mulige anomalier.
Når det er slått fast at det som har skjedd har vært et anfall og ikke et annet fenomen, er den vanligste intervensjonen basert på administrering av antiepileptika. Pasienten vil bli bedt om å oppsøke lege igjen dersom anfallene dukker opp igjen eller forverres.
Hvis du leser denne artikkelen fordi du tror du kan oppleve absensanfall, husk at dataene som er inkludert her kun er informative. Derfor, hvis du er i tvil om helsetilstanden din (spesielt hvis det påvirker ditt daglige liv), husk å gå til legen du stoler på. De vil være i stand til å gjennomføre en evaluering i samsvar med dine egne omstendigheter.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Carrera-García, L., Málaga-Diéguez, I., Blanco-Lago, R., Díaz-Baamonde, A., Santoveña-González, L., & González-Rato, J. (2017). Ausencias sintomáticas, la etiología menos conocida de las crisis de ausencia. Rev. neurol.(Ed. impr.), 263-267.
- Mauri Llerda, J. A., Tejero Juste, C., Íñiguez, C., & Morales Asín, F. (2001). Utilidad de la lamotrigina en el tratamiento de las crisis epilépticas de ausencia. Rev. neurol.(Ed. impr.), 247-250.
