Å ta avgjørelsen om ikke å få barn

Beslutningen om å ikke få barn er et voksende alternativ i dagens verden. Det er vanligvis på grunn av sosioøkonomiske faktorer eller informert pessimisme.

Å ta avgjørelsen om man vil ha barn eller ikke er kun et spørsmål om personlig valg. Ingen avgjørelse er rett eller gal. Tross alt endrer et barn medlemmene av et par fullstendig, så vel som forholdet deres sammen. Av denne grunn er det en sak som kun hver person/par kan bestemme selv. Videre bør de alltid tenke nøye over det og ikke bli presset på noen måte.

Det bør alltid huskes at avgjørelsen om å ikke få barn er reversibel, mens beslutningen om å ikke få dem ikke er det. Et barn kan faktisk ikke slettes fra virkeligheten, uansett hvor mye foreldrene bestemmer seg for å ta avstand fra dem eller vende dem ryggen. Derfor er det alltid vanskeligere å ta avgjørelsen om å bringe et nytt liv til verden.

Et barn gir følelser som ingen andre bånd vekker så dypt. De innebærer også forpliktelser som varer evig hvis dere ønsker å være gode foreldre. Ikke desto mindre føler ikke alle seg klare for slike dype opplevelser med et annet menneske, så for dem ville beslutningen om å ikke få barn være den riktige.

Beslutningen om å ikke få barn er helt akseptabel

Inntil nylig var det et sterkt tabu sentrert rundt beslutningen om å ikke få barn. Når det gjelder menn, hadde det en tendens til å være assosiert med fruktbarhetsproblemer. Mens kvinner ble sett på som egoistiske eller ekstremt kalde.

Selv om antallet par som får barn fortsetter å være høyere i dag, øker også antallet som velger å ikke få dem. Faktisk er det nå større frihet til å ta slike beslutninger. Fordi det ikke lenger anses at forplantning er en forpliktelse i livet til enhver “normal” person.

Som vi nevnte tidligere, er avgjørelsen om å ikke få barn et personlig valg. Noen mennesker kan imidlertid ta avgjørelsen om å ikke få dem fordi de ikke ønsker å bringe et barn inn i en verden med stadig mer fiendtlige forhold. Faktisk har overbefolkning til hensikt å få oss, som art, til å lene oss mot alternativene som best garanterer vår overlevelse.

Økonomiske årsaker

En av motivasjonene bak beslutningen om ikke å få barn er den økonomiske situasjonen til individet/paret. Forskning tyder på at de som harr mest motvilje mot forplantning er menn fra de dårligst stilte klassene og kvinner fra middel- og overklassen som er faglig vellykkede.

I begge de ovennevnte tilfellene er det sentrale ved avgjørelsen basert på økonomiske forhold. I første omgang er det fordi de økonomiske forholdene til mennene ikke tillater dem å oppfylle forpliktelsene som det å få barn innebærer. For eksempel grunnleggende aspekter som mat eller utdanning. På den annen side, når det gjelder kvinnene, er det fordi karrieren deres er absorberende og givende nok til at det ikke er plass til noe annet i livene deres.

Det er imidlertid slående at kvinner med lav inntekt ikke er like tilbakeholdne med å få barn som de fra de rikere klassene. Sannsynligvis, for dem, erstatter et barn tilfredsstillelsen de ikke finner i sine økonomiske aktiviteter. Dessuten føler de kanskje ikke at et barn representerer en så stor endring i livet sitt, og vil derfor ikke være så krevende.

Pessimisme

Avgjørelsen om å ikke få barn er også ekstremt typisk for de som ser pessimistisk på fremtiden. Dette er ikke nødvendigvis en nevrotisk reaksjon på virkeligheten. Det er ofte på grunn av en objektiv vurdering av mange faktorer som tynger menneskeheten i dag. Det er så mange latente trusler i dagens verden at det er ganske vanskelig å se på fremtiden med håp.

En av indikatorene på at et samfunn ser positivt på fremtiden er økningen i fødsler. Dette har skjedd i mange land etter gjenoppbyggingen. Etter andre verdenskrig, hadde vi for eksempel den berømte babyboomen. Det var tider da en ny daggry kunne sees i horisonten, og folk var villige til å satse på fremtiden.

Men i dag skjer nesten det motsatte. Nyhetene forteller oss om kriser, forverring og dekadanse. Vi navigerer daglig i et hav av usikkerhet, og negative endringer overrasker oss hele tiden. Det er den ideelle grobunn for rimelig pessimisme.

Likevel er den viktigste faktoren i beslutningen om å ikke få barn en dyp og sunn refleksjon. Det samme gjelder de som bestemmer seg for å stifte familie. Fordi barn må alltid være frukten av lyst, av en avgjørelse tatt med både hodet og hjertet. På denne måten vil de senere bli et symbol på kjærlighet for livet.