Å stille klokka - Hvordan påvirker det oss?
To helger hvert år gjør de fleste personer på den nordlige halvkulen en tidsendring. Dette innebærer å stille klokka enten en time frem, eller en time tilbake. Dette er faktisk en gammel idé, først foreslått av Benjamin Franklin i 1784. Ideen baserer seg på å få mest mulig ut av timene med naturlig lys. I 1784 var det også for å redusere forbruket av stearin-/vokslys og oljelamper.
Til tross for dette ble det ikke lovpålagt å stille klokka i de fleste vestlige land før i 1974. I Norge har vi hatt perioder både med og uten sommertid. Det har vært vanlig praksis siden 1980. Og i 1996 ble Norge, sammen med alle andre EU-land enige om at sommertid gjelder fra siste søndag i mars frem til siste søndag i oktober. Etter dette har tidsendringen vært gjeldene. Nå kan det imidlertid virke som om 2019 muligens blir det siste året vi stiller klokkene våre.
Selv om noen eksperter diskuterer effektiviteten av disse tidsendringene, har denne ordningen blitt så dypt forankret i hverdagen vår at det kanskje vil virke merkelig å stoppe det brått. Uansett om ordningen blir fjernet eller om den fortsetter, vet vi egentlig hvordan disse endringene påvirker oss? Hva gjør det med kroppene våre å stille klokka? Det vil vi svare på i denne artikkelen.
Hvordan det å stille klokka påvirker kroppen din
Ifølge eksperter, er det ikke så enkelt for kroppene våre å tilpasse seg tidsendringer. Å stille klokka en time frem, eller en time tilbake, endres den cirkadiske rytmen på en slik måte at en rekke negative effekter kan oppstå. Disse endringene i den cirkadiske rytmen skjer hovedsakelig når du reiser fra en tidssone til en annen. Vi kan imidlertid vurdere å stille klokka som å flytte oss en tidssone. Det kan være mot øst (dette er når vi stiller klokken frem en time) eller mot vest (når vi stiller klokken tilbake med en time).
Forskere har også oppdaget at andre faktorer kan påvirke din cirkadiske rytme. For eksempel kan disse endringene oppstå dersom du sover lenge i helgene, eller ikke opprettholder en innarbeidet søvnsyklus. Som sådan, selv om effekten av å stille klokka fremover eler bakover er merkbar, er det ikke et isolert problem.
Noen av de mest signifikante konsekvensene av tidsendringer sies å være følgende:
- En økt sannsynlighet for trafikkulykker.
- En økning i antall hjerteinfarkt.
- Flere tilfeller av depresjon.
La oss gå litt dypere inn i hvert av disse punktene.
1. Økt sannsynlighet for trafikkulykker
En av de mest overraskende studiene relatert til å stille klokka ble utført i 1999 av Johns Hopkins University og Stanford University. I denne studien fant de at muligheten for å oppleve en trafikkulykke økte med 5% mandagen etter vi stiller klokka.
En annen studie, finansiert av University of Colorado, fant at resultatene var enda mer bekymringsfulle. De fant at sannsynligheten for trafikkulykker økte med hele 17%. Til tross for det faktum at tiden ikke har noe med ulykkene å gjøre, lyver ikke dataene. Men hvorfor er det en så høy økning?
Den økte sannsynligheten for trafikkulykker etter en tidsendring kan forklares av et hormon som kalles melatonin. Dette hormonet har ansvar for å regulere søvnsyklusen. Det er en av de primære hormonene som er ansvarlig for at du føler deg våken og alert om morgenen. Som sådan, når det forekommer plutselige endringer i søvnsyklusen, vil du føle deg mer sliten og mindre fokusert gjennom dagen.
2. En økning i antall hjerteinfarkt
På samme måte antydet en studie fra University of Alabama i 2012 at det var en økning i hjerteinfarkt i de tre dagene som følger en tidsendring. Andre studier viser også til en mindre økning av antall hjerneslag.
Hva er årsaken til disse fenomenene? Tydeligvis forårsaker det å miste en time med søvn kaos i kroppene våre. Det forekommer en økning av kortisol, immunforsvaret virker ikke like effektivt som det gjør normalt, og vi ser også en reduksjon av energi. Disse problemene er ikke farlige for den generelle befolkningen. Men, når det gjelder personer med en allerede eksisterende risiko for å lide slike plager, kan de bli katalysatorer for hjerteinfarkt eller hjerneslag.
3. Flere tilfeller av depresjon
Til slutt, viser enkelte studier at tidsendringer også kan relateres til sesongavhengig depresjon. Denne tilstanden er relatert til en mangel på sollys. Dette kan påvirke både din psykiske og fysiske helse.
Når vi stiller klokka, vil antallet timer du blir utsatt for sollys også endre seg. På den andre siden blir disse effektene av tidsendringer ofte forvekslet med effektene av en økning i temperatur. Det er imidlertid ingen tvil om at disse endringene krever en tilvenningsfase.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
2016. “Spring Forward at Your Own Risk: Daylight Saving Time and Fatal Vehicle Crashes.” American Economic Journal: Applied Economics, 8 (2): 65-91. DOI: 10.1257/app.20140100
-University of Alabama at Birmingham. “Heart attacks rise following daylight saving time.” ScienceDaily. ScienceDaily, 7 March 2012. <www.sciencedaily.com/releases/2012/03/120307162555.htm>.
-Varughese, Jason & Allen, Richard P. (2001). Fatal accidents following changes in daylight savings time: The American experience. Sleep medicine. 2. 31-36. 10.1016/S1389-9457(00)00032-0.
