Å hinte i stedet for å kommunisere skader forhold

Å stadig komme med hint er synonymt med dårlig kommunikasjon. Det er en slags subtil psykisk mishandling.
Å hinte i stedet for å kommunisere skader forhold
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 25 desember, 2021

Folk hinter ofte i stedet for å si hva de egentlig mener. Men å hinte til partneren din, familie eller venner på daglig basis kan føre til spenning. Fordi de som sier én ting og innerst inne mener det motsatte, forvrenger kommunikasjonsprosessen og utøver en veldig subtil type overgrep, spesielt hvis de fokuserer på å peke fingre og snu skylden.

Folk overser ofte talens kraft og ender opp med å legge til seg svært farlige vaner. Slik sett har vi noen ganger en tendens til å beundre de som er i stand til å bruke skarp sarkasme og de som har den nysgjerrige og ubestridelige vidden til å få oss til å forstå noe på en indirekte måte.

Det er åpenbart at alt avhenger av konteksten, situasjonen og øyeblikket. Vi kan imidlertid ikke nekte for at det finnes mennesker som bare elsker å kommunisere på denne ineffektive, skadelige og sleipe måten.

Spørsmålet er hvorfor folk fortsetter å gjøre det hvis det er så skadelig. Folk gjør dette av to hovedgrunner. Den første, som vi nevnte tidligere, er at den er “original”. Den andre er at det er en måte for personen som snakker å gjemme seg og beskytte seg selv. På denne måten kan de rettferdiggjøre seg med fraser som “Å, det mente jeg faktisk ikke.”

Gjennom dette “språklige spillet” med manipulasjon kan folk fortelle oss noe som betyr en helt annen ting. Kanskje det kan være berikende i en bestemt kontekst, som forførelse, men det er det ikke i mange andre situasjoner.

“Tendensen til aggresjon er en medfødt, uavhengig, instinktiv disposisjon i mennesket.”

– Sigmund Freud

Kone som velger å hinte til mannen i stedet for å kommunisere effektivt.

Å hinte og forvrengt kommunikasjon

Å hinte er noe passivt-aggressive mennesker har en tendens til å gjøre. De er vant til å fornærme andre på en subtil måte, snu skylden og opptre fjernt når ting ikke går som de skal. Ja, folk hinter når de tuller. Vi bør imidlertid vite når denne typen oppførsel er upassende.

Psykologiprofessor Jim K. McNulty fra University of Florida kaller denne dynamiske “indirekte fiendtlighet”. Det er en bevisst kommunikasjonsfeil preget av mangel på sammenheng mellom det vi sier og det vi har til hensikt å kommunisere.

Dessuten, når folk hinter, gjør de det med et ikke-verbalt språk som kan vise seg å være veldig avslørende. I den kan vi identifisere gester og holdninger som formidler forskjellige følelser som sinne, konflikter og forakt.

I de fleste tilfeller er den ikke-verbale kommunikasjonen folk bruker mye mer oppriktig enn den verbale. Det er derfor offeret først bearbeider den andres tone og oppførsel før ordene selv.

Hvis denne dynamikken med å komme med hint med det formål å håne eller ydmyke blir vanlig, kan det bli til psykisk mishandling. Derfor er det å hinte synonymt med paradoksal kommunikasjon og kan påvirke offeret alvorlig.

En kvinne med hodepine.

Hvordan bør du reagere på noen som stadig hinter?

Professor McNulty, som vi nevnte tidligere, er en bemerkelsesverdig ekspert innen affektive relasjoner. I en studie han utførte i 2016 beskrev han de mest adekvate kommunikasjonsstrategiene i romantiske forhold, strategier som kan bidra til å løse konflikter.

En av dem er å unngå dobbeltstraff. Dette begrepet, som ble laget av antropologen Gregory Bateson, definerer bruken av hint eller tvetydige meldinger som saboterer og kveler hengivenhet og, viktigst av alt, respekt.

Nå vet vi at vi ikke bør hinte. Men hva om vi er på mottakersiden av hinte-dynamikken? Hvordan skal vi reagere på noen som alltid gir oss hint?

Her er noen strategier som kan hjelpe.

Hodeformede trær som viser hvordan kommunikasjon skal være.

Nøkler som hjelper deg med å håndtere noen som alltid kommer med hint til deg

  • Krev effektiv kommunikasjon: Når du innser at noen kommer med hint til deg, bør du kreve at de kommuniserer tydelig. Hvis de sier at du ikke er “smart” nok til å forstå, kan du kreve å ha noen “smart” ved din side når det er på tide å snakke.
  • Identifiser passiv-aggressiviteten: Mange mennesker som stadig hinter i stedet for å si hva de egentlig mener, har en passiv-aggressiv personlighet. I disse tilfellene er det av største betydning å sette grenser så snart du kan. Sørg for at de forstår at du ikke vil akseptere holdningen deres og kreve at de behandler deg riktig.
  • Prøv også å være det beste eksemplet på hva du forventer av den andre personen. Hvis du vil ha oppriktig kommunikasjon, kommuniser oppriktig selv.
  • Unngå å bli kontrollert: Du bør huske at det er et skjult behov for kontroll bak denne praksisen. Hint, sarkasme og hån er måter å sabotere andre menneskers selvfølelse på, og dermed gjøre det lettere å kontrollere dem.
  • Det skadelige språket kan også være en inngangsport til annen usunn dynamikk som du må identifisere og sette en stopper for. Sett grenser så fort du kan.

Som konklusjon, selv om det er sant at hinting kan tolereres (og til og med verdsettes) i visse situasjoner, er de synonymt med forvrengt kommunikasjon. Husk alltid at sunn kommunikasjon er ærlig.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • McNulty, J. K. (2016) What Type of Communication during Conflict is Beneficial for Intimate Relationships? Journal of Experimental Psychology https://doi.org/10.1016/j.copsyc.2016.03.002
  • McNulty, J. K. (2010). When positive processes hurt relationships. Current Directions in Psychological Science19(3), 167–171. https://doi.org/10.1177/0963721410370298
  • Baker, L. R., McNulty, J. K., & VanderDrift, L. E. (2017). Expectations for future relationship satisfaction: Unique sources and critical implications for commitment. Journal of Experimental Psychology: General146(5), 700–721. https://doi.org/10.1037/xge0000299
  • Long, N., Long, J., and Whitson, S. (2017). The Angry Smile: The New Psychological Study of Passive-Aggressive Behavior at Home, at School, in Marriage and Close Relationships, in the Workplace and Online. Hagerstown, MD: The LSCI Institute.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.