Å bruke stråmannsforslag for problemløsning

Å bruke stråmannsforslag for problemløsning er effektivt når du trenger et midlertidig, men likevel effektivt resultat. Det er en interessant metode som har blitt brukt siden 70-tallet.

Å bruke stråmannsforslag for problemløsning blir stadig mer brukt innen organisasjonsfeltet. Det er en mekanisme for å generere ideer og begynner med et utkast. Det utnytter det menneskelige og kreative potensialet til arbeidsteam og fremfor alt fra hvert medlem av et team.

Vær oppmerksom på at dette ikke er din typiske idédugnad. Målet her er å bruke en midlertidig løsning på et problem mens du kommer på noe bedre. Å bruke stråmannsforslag krever mange varierte ideer fra den bidragsgivende gruppen. Så kan disse forslagene slå seg sammen eller forkastes når som helst når det gjelder å gjenoppbygge det opprinnelige utkastet.

USAs forsvarsdepartement brukte først denne teknikken i 1975. Luftforsvaret trengte en presserende handlingsplan og utarbeidet denne teknikken for å finne et raskt og øyeblikkelig svar på akkurat den utfordringen. Senere ville den første “stråmannen” bli erstattet av “steinmannen” og deretter med “jernmannen”.

Hensikten var å oppnå større konsistens og soliditet for den strategien.

Å bruke stråmannsforslag er en enkel samarbeidsstrategi

Stråmannsforslag har blitt ganske populært de siste årene takket være det kjente konsulentfirmaet McKinsey & Company. Denne globale organisasjonen er i utgangspunktet ansvarlig for å løse problemer. Det betjener store selskaper, institusjoner og til og med regjeringer over hele verden.

Det faktum at de bruker denne strategien som en mekanisme for å svare på utfordringene de står overfor, er den første ledetråden av strategiens nytte. For det første er det enkelt å gjøre. Det fremmer også synergien til alle medlemmene i organisasjonen. I tillegg fremmer den trinnvis konstruksjon av en mer sofistikert og effektiv handlingsstrategi.

Å bruke stråmannsforslag for problemløsning

Stråmannsforslag er et nyttig og effektivt problemløsningsverktøy for enhver gruppesetting. Hensikten er å bygge, forme og utforme en foreløpig handlingsplan i form av et utkast. Deretter omdefinerer de dette utkastet til de finner et mer effektivt svar. Dermed stiger det fra stråmann til jernmann.

Fordelene med denne brainstorm-mekanismen

Som vi nevnte i begynnelsen diskuterer ikke denne artikkelen klassiske idédugnadsteknikker. I dette tilfellet starter du fra et utkast, fra en allerede designet base som utgjør stråmannen. Senere er det et møte der hvert medlem bidrar med ideer, kritikk og forslag, men alltid ut fra utkastet.

Noen av fordelene er:

• Det er en problemløsende tilnærming som bringer arbeidsteam sammen.
• Det tillater også hvert medlem å bidra med sine evner og kreativitet.
• Det fremmer tilbakemelding og bedre hypoteser ved å bryte ned det som ikke fungerer.
• Til slutt forbedrer det idédugnadsprosessen ved å starte fra en tidligere plan (kladd eller stråmann).

Dette forslaget hindrer gruppen i å bli sittende fast. De ser ikke etter perfeksjon med en gang, men går videre i faser, fra stråmann til steinmann til stålmann til …

Stråmannsforslag for problemløsning

Dette forslaget krever følgende spesifikke trinn. Ved å tilpasse seg dem vil gruppen få vite hva de kan forvente og hvordan de skal fortsette. Det som hvert medlem må vite, er at alle må argumentere og tilbakevise resonnementet bak ethvert forslag.

Alle perspektiver blir deretter tatt i betraktning for å endelig bygge en midlertidig gjennomførbar og logisk strategi. Senere møtes gruppen igjen for å fortsette å finjustere handlingsplanen.

Stegene

1. Opprette utkast til forslag. Hvert medlem av gruppen vil individuelt lage sitt eget forslag til tilnærmingsstrategi.
2. Presentasjon av de konseptuelle forslagene. Det andre trinnet er innsending av alle utkast. Hvert medlem presenterer sitt handlingsforslag for resten av gruppen. Deretter analyserer, debatterer og bryter de ned alle ideer som ikke er nyttige, og beholder de som er det.
3. Diskusjon. Etter å ha registrert alle interessante forslag fra hvert medlem, fortsetter gruppen med å diskutere alle ideer for å skjerme, eliminere eller godta deler som kan være nyttige. De bygger en stråmann med hvert av disse elementene.
4. Konklusjoner. Stråmannsforslagene er allerede solide på dette stadiet, men deler av det blir fortsatt forkastet og lagt til. Dermed når gruppen gradvis mer eller mindre gyldige konklusjoner.
5. Siste avgjørelse. Stråmannen er allerede bygget på dette punktet. Gruppen nådde en endelig (men midlertidig) avgjørelse de kan søke og som alle medlemmer er enige om. Som vi nevnte ovenfor er imidlertid målet å ytterligere avgrense strategien for å lage en mer solid, sikker og effektiv handlingsplan.

For å konkludere er det en ganske interessant arbeidsdynamikk som integrerer hvert medlem av organisasjonen i en problemløsende oppgave. Det er interessant, enkelt, og mange team bruker det i dag.