7 måter å trene hjernen på

Menneskekroppen kan formes. Den er programmert til å tilpasse seg våre miljøforhold. I vårt samfunn har vi også mange fasiliteter som er utformet for å forme sinnet vårt. De styrer hvordan hjernen vår tilpasser seg slik at vi kan oppnå de målene vi ønsker. For å nå vårt maksimale potensial når det gjelder mental trening, må vi imidlertid utfordre oss selv hver dag. Så, hvordan kan vi trene hjernen?

Mental trening er en av ressursene vi har tilgjengelige for å forbedre eller perfeksjonere våre mentale prosesser. Det er mulig å trene hjernen vår ved å fullføre mentalt krevende oppgaver. Selvfølgelig kan vi ikke benekte at mental evne har en genetisk komponent. Det er imidlertid fortsatt strategier vi kan bruke for å forbedre det vi har.

Å trene hjernen din er veldig likt å trene kroppen din. Så, for å få de beste resultatene må vi forlate våre komfortsoner. Vi må være sterke og konstante, og overvinne vanskeligheter trinnvis. Når vi er vant til en bestemt oppgave, når vi kan gjøre den automatisk, blir det en rutine, ikke trening.

Følgende råd vil hjelpe deg med å trene hjernen din og oppnå ditt maksimale potensiale:

1. Praktiser en idrett eller annen fysisk aktivitet

Aerobic fysisk trening som får deg til å puste har mentale fordeler så vel som fysiske. Fremfor alt forbedres forbindelsen mellom vår frontale og mediale tinninglapp. Det påvirker arbeidsminne og utøvende funksjon. De kognitive fordelene med idrett har en fysiologisk forklaring, som er at den favoriserer produksjonen av nevrotrofe agenter.

Nebrotrope stoffer øker synaptisk plastisitet, nevrogenese og vaskularisering av hjernen. Det reduserer tap av hjernevolum forårsaket av alderdom, spesielt i hippocampus, som er involvert i hukommelse og læring. For å få disse fordelene fra trening, må du gjøre det regelmessig, i ca. 30 minutter om dagen.

Kardiovaskulære øvelser kan tilpasses evnen til hver person. Hvis du er en som aldri har trent før, kan du begynne med å gå eller prøve en morsom sport som tennis eller svømming. De kognitive fordelene ved å praktisere en sport varer til alderdommen, og fungerer som en beskytter mot sykdommer som Alzheimers.

2. Tren arbeidshukommelsen din for å trene hjernen

Å trene den arbeidshukommelsen er veldig nyttig for å stimulere våre kognitive evner. Det eksisterer mange øvelser for å trene arbeidshukommelsen. En av oppgavene designet for denne typen trening er n-back. I denne øvelsen ser du på en skjerm og en figur vises, og forsvinner deretter. Senere vises det igjen. Du må bestemme om den dukket opp på samme sted som den var før. Hver gang kan du øke vanskeligheten.

Denne oppgaven tvinger deg til å beholde ny informasjon og sammenligne den med nåværende informasjon. Det som er interessant ved denne oppgaven er at bevis har vist at ferdighetene som er oppnådd her, kan overføres til andre oppgaver, som for eksempel flytbarhet av resonnering.

Enhver oppgave som krever midlertidig lagring av hørbar eller visuell informasjon og senere bruk av den, trener arbeidshukommelsen og er en form for mental trening. For eksempel, lytt til en rekke tall, og gjenta dem i omvendt rekkefølge. Vanligvis bør du starte med en middels vanskelighetsgrad og tilpasse det til dine evner. Det er viktig å finne balansen mellom det å være utfordrende, men ikke umulig eller frustrerende.

3. Forlat komfortsonen din

Vi må gjøre nye ting for å styrke hjernen vår. Vi kan starte i det små. Kanskje lære en ny hobby som får oss til å tenke, for eksempel å lære å spille et instrument. Eller vi kunne begynne å se en ny TV-serie på spansk med norsk teksting. Når du føler deg komfortabel, endre undertekstene til spansk, så bli kvitt dem helt.

Kort sagt, det viktigste er å fortsette å lære gjennom livet. Vi antar alle at barn lærer hver dag fordi det er hva deres alder handler om. Barn kan dessuten lære lettere og deres nevroloplastiske egenskaper er på topp. Men som det har blitt observert i det siste, er det aldri for sent å lære.

Det er logisk at aktivitetene vi gjør, bør ta hensyn til vår alder og evner. Selvfølgelig bør de også være aktiviteter som vi liker. Motivasjon er avgjørende slik at vi ikke gir opp den nye aktiviteten, spesielt hvis den gjør oss ukomfortable til å begynne med. Andre eksempler på aktiviteter som øker mental evne er ordsøk, kryssord og sudoku. Å spille sjakk, og til og med danne nye sosiale relasjoner, kan også være til nytte for hjernen.

4. Lesing kan trene hjernen

Lesing er en av de mest effektive og minst kostbare formene for mental trening. Vi trenger ikke å bruke teknologi eller andre verktøy. Vi kan gjøre det i våre egne hjem, og det er en hyggelig aktivitet. Jo før vi legger til oss vanen med å lese, desto bedre. Derfor er det viktig å lese for barn og oppmuntre dem til å begynne å lese korte historier alene.

Å lese involverer mange mentale prosesser som oppfatning, hukommelse og resonnement. Når vi leser, dekoder vi de visuelle stimuliene (bokstaver, ord, setninger) ved å konvertere dem til mentale lyder som har betydning. Denne handlingen aktiverer brede områder av hjernebarken.

Lesing kan også oppmuntre til fantasi og kreativitet, og hjelpe oss med å lære nytt ordforråd. Det er en måte å fortsette å lære på som er morsom og underholdene. Av alle metodene for å styrke hjernen vår, er lesing en av de viktigste. Det er mange studier som bekrefter at det å lese i tidlig alder, kan føre til høyere kognitiv evne.

5. Lev i et komplekst og rikt miljø for å trene hjernen

Når vi refererer til våre kjæledyr eller dyr i en dyrepark, snakker vi ofte om hvorvidt de får nok stimulering. Dette konseptet kan også brukes på mennesker. For et menneske ville et berikende og stimulerende miljø være et fult av nyheter og kompleksiteter. Et miljø der det er endringer som tvinger oss til å tilpasse oss.

For eksempel, et barn som vokser opp i et beriket miljø, er alltid omgitt av ny informasjon og aktiviteter. En familie som spiller piano hjemme og lærer barna, som leser sammen, som støtter kritisk tenkning, gir rom for mental vekst. Barn drar nytte av et miljø der de står overfor utfordringer og må finne sine egne løsninger.

Ifølge Stern gir denne typen komplekse omgivelser to typer ressurser. På den ene siden har vi “maskinvare” med flere synapser og større dendrittisk arborisering. På den annen side har vi “programvaren”, som består av å ha mer justerte kognitive evner. I voksen alder kan det å leve i et beriket miljø oppnås ved å ha et aktivt liv, både fysisk og mentalt.

6. Forbedre kreativiteten

For å forbedre kognitive evner må vi gjøre mer enn beregninger eller hukommelsesøvelser. Øvelser som fokuserer på å frigjøre kreativitet er også nyttige. Musikk, maleri, dans eller teater er aktiviteter som favoriserer kreativitet. De er også hobbyer som kan gjøres på fritiden, og bekjempe en stillesittende livsstil.

Å utføre denne typen aktivitet bidrar til å indusere større mental fleksibilitet og originalitet knyttet til aktiveringen av bestemte nevrale nettverk. Kreativitet har også blitt funnet å påvirke motstandsdyktigheten vår positivt, og hjelper oss dermed med å takle tapene og endringene som uunngåelig følger voksenalderen.

Kreativitet kan ha positiv effekt på det kognitive nivået takket være sin innflytelse på andre nivåer som motivasjon, bygging av sosiale relasjoner eller andre kognitive komponenter. Enhver oppgave som tvinger oss til å forlate vår rutine og møte nye mennesker, vil påvirke livskvaliteten, spesielt for eldre.

7. Lær et nytt språk for å trene hjernen

Språk er en av de mest komplekse høyere funksjonene hjernen vår utfører. Det involverer flere områder av hjernebarken. Til tross for dets kompleksitet, har mennesker den medfødte evnen til å lære språk, spesielt i barndommen når hjernen er mer plastisk. Vi kan imidlertid lære språk gjennom hele livet. Å lære et nytt språk er en god form for mental trening.

Tallrike studier har blitt utført på fordelene med tospråklighet, og har funnet at det gir bedre selektiv oppmerksomhet og utvikler vanen med å veksle mellom mentalt innhold. Å lære to språk fra det øyeblikket du lærer å snakke og bruke dem i familie-, sosiale og utdanningsområder er det mest fordelaktige. Når de læres etter barndommen, vil det andre språket alltid være underordnet det første.

Den eneste måten å generere språklige automatiseringer uten å simultanoversette alt fra morsmålet er praktisering. Derfor er det ikke verdt å lære et språk bare to timer i uken. Det er bedre for hjernen vår å praktisere, spesielt ved å ha samtaler med noen som har det andre språket som morsmål.

Konklusjoner

Kognitiv stimulering og å opprettholde en aktiv livsstil kan forhindre nevrodegenerative sykdommer og kompensere for nevrologisk skade. Det øker vår kognitive reserve og aktiverer kompenserende mekanismer for skade. Det er viktig å gjøre mentale treningsøvelser hele livet, ikke bare i alderdommen.

Å unnslippe fra rutiner, å være en aktiv person, og ønske å lære og oppdage ting, kan alle hjelpe deg med å få mest mulig ut av hjernen din. Å innføre intellektuelle utfordringer, og å gi opp monotoni og stillesittende livsstil, er de mest effektive formene for mental trening. Bruk matematiske og hukommelsesøvelser, endre vanene dine.

I forskning på den kognitive reserven er de viktigste faktorene som påvirker hjernens plastisitet, arbeidet som utføres gjennom livet, vane med å lese, år med utdanning og det sosiale nettverket du har. Så hjernen er formet fra vårt første livsår til vi dør, noe som gir oss mange muligheter til å gripe inn i utviklingen.

Bibliografi

Fink A., Grabner R.H., Gebauer D., Reishofer G., Koschut-nig K., Ebner. (2010) Enhancing creativity by means ofcognitive stimulation: evidence from an fMRI study. Neuroimage, 52(4):1687-95.

Redolat R. (2012). La estimulación mental como factor potenciador de la reserva cognitiva y del envejecimiento activo. Informació psiclògica, 104:72-83.

Redolat R. y Mesa-Gresa P. (2012). Potential benefits and limitations of enriched environments and cognitive activity on age-related behavioural decline. Current Topics in Behavioral Neuroscience, 10:293-316.

Stern Y. (2009). Cognitive reserve. Neuropsychologia, 47(10), 2015-28.