5 berømte sitater fra Alfonsina Storni

5 berømte sitater fra Alfonsina Storni

Siste oppdatering: 16 august, 2018

Alfonsina Storni var en argentinsk dikter og forfatter som var en del av modernismen. Hennes liv, som var både vanskelig og lidenskapelig, gjennomsyrer hennes dikt, som viser en spesiell følsomhet. I dag skal vi se på noen av hennes mest kjente fraser, og huske Alfonsina Storni som en viktig forfatter for den feministiske bevegelsen.

Alfonsinas opprør mot kvinners undertrykkelse ble observert både i hennes arbeider og i hennes aktivisme. Storni deltok i kampanjer til fordel for seksualundervisning i skolene og forsvarte stemmerett for kvinner i Argentina. Uten tvil forlot alt dette et avtrykk. Følgende berømte sitater fra Alfonsina Storni vil ikke bare gi oss en idé om hvordan livet hennes var, men også vise oss til hennes spesielle syn på verden.

1. Lille lille mann – Alfonsina Storni

“Jeg var i buret ditt, lille lille mann, lille lille mann som ga meg mitt bur. Jeg sier “lille lille” fordi du ikke forstår meg, og det vil du heller ikke. Jeg forstår heller ikke deg, men i mellomtiden, åpne det buret som jeg vil flykte fra for meg. Lille lille mann, jeg elsket deg en halv time, ikke spør meg igjen.”

Denne første av de berømte sitatene fra Alfonsina Storni fanger vår oppmerksomhet på grunn av adjektivene som refererer til en mann, “lille lille”. Hun sier med sine egne ord at denne kvalifikasjonen er synonymt med mangel på forståelse, selv om dette er gjensidig. Men hun nevner også noe annet, et bur.

Storni refererer til forholdet som et bur.

Alfonsina kritiserer buret, som representerer hennes forhold til en mann. Men i dette forholdet betyr et bur at det er besittelse, kontroll og ideen om kvinnen som eiendom. Forfatteren fremhever hennes behov for å flykte, og viser at hennes frihet er tatt bort.

2. Å dø eller ikke dø

“Du har ett ønske: å dø. Og ett håp: å ikke dø.”

Dette andre av disse berømte sitatene til Alfonsina Storni viser uoverensstemmelsen som eksisterer i en person når han eller hun vil dø, men samtidig ønsker å leve. Alfonsina mente at døden var et valg som tillot henne den frie viljen hun ønsket seg.

Smerten som Alfonsina følte etter å ha fått diagnosen brystkreft forlot henne med sår mye dypere enn de fysiske. Hun isolerte seg fra andre, hennes depresjon ble forverret, og hun begynte å skrive subtilt om selvmord. Et alternativ som hun, dessverre, endte med å velge.

3. Midler til å fly

“Hvilke verdener har jeg inne i sjelen som jeg har bedt om midler til å fly for en stund?”

I denne setningen gjør forfatteren det klart at et behov for frihet vokser inni henne, som samtidig gir henne et annet synspunkt fra samfunnet hun levde i. På denne måten ser hennes sjel ikke ut å passe inn i samfunnet rundt henne, og det er derfor det krever midler til å fly.

Alfonsinas aktivisme ble drevet til alle tider av hennes indre styrke, og dermed måtte hun kvitte seg med regler som hun anså som lenker pålagt av samfunnet. Om det var gjennom skrift eller andre typer forestillinger, var Storni en “litterær heltinne” som alltid kjempet for det hun trodde på.

Storni ønsket å unnslippe samfunnet.


4. Gå sakte

“Når du forlater våren, la høstens duskregn være forberedt … Små, gå sakte, mye fordommer, brenn ikke ut flammene dine”

Alfonsina hadde en styrke og en karakter som førte henne til å nekte medisinsk behandling for kreft etter hennes diagnose. Hun fikk feil diagnose, legene fortalte henne hva hun hadde var en godartet svulst, da situasjonen i virkeligheten var mye mer alvorlig.

Storni var imidlertid fortsatt klar over at hennes avslag på behandling kunne få alvorlige konsekvenser. Dette er en lærdom som vi kan bruk på oss selv. Hvor ofte handler vi på impulser, raskt uten å tenke, og så angrer?

5. Menn som ikke gråter

“Menn av min rase har ikke grått. De var av stål.”

Det siste berømte sitatet fra Alfonsina Storni som vi skal nevne gir et spesielt notat om tidenes samfunn. Selv om denne ideen i dag fremdeles hersker at menn må vise styrke ved å gjemme sine følelser og legge vekk følsomheten, er sannheten at vi beveger oss videre fra denne ideen på grunn av den voksende bevisstheten som vekkes om maskulinitet.

Alfonsina bruker begrepet “stål” med en viss ironi for å understreke absurditeten i situasjonen. Dette presset om at mannen alltid må være sterk, spesielt i møte med en slik menneskelig og nyttig følelse som tristhet.

Menn som ikke gråter

Med hvilken av disse berømte setningene av Alfonsina Storni forbli hos deg? Denne forfatteren inviterer oss til å reflektere over et bredt spekter av emner, mange relatert til frihet, hvor Alfonsinas tanker er helt eksponert. Visste du om denne forfatteren? Har du lest noen av hennes dikt? Vi gir deg et av våre favoritter!

Jeg er

Jeg er myk og trist hvis idolisert,
jeg kan senke himmelen til hånden min når
Sjelen til en annen floker til min sjel.
Ned kunne ikke være noe mykere.
Ingen som meg kysser hender,
Eller kryper sammen så mye i en drøm,
Eller passer i en annen kropp, så liten,
En menneskelig sjel med større ømhet.
Jeg dør over øynene, hvis jeg føler dem
Som levende fugler, et øyeblikk,
Flagrer under mine hvite fingre.
Jeg kjenner uttrykket som jeg elsker og hva det betyr
Og jeg vet hvordan å være stille når månen stiger
Stor og rød over ravinene.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.