Viktigheten av kognisjon i psykopatologi

16 september, 2020
Kognitive prosesser spiller en grunnleggende rolle i mange psykiske lidelser. Faktisk kan prosesser som oppmerksomhet, hukommelse eller fornuft virke annerledes i konteksten av psykiske lidelser.

Viktigheten av kognisjon i psykopatologi er merkbar. Tilstedeværelsen og utviklingen av forskjellige kognitive faktorer er variabelen som bestemmer om visse psykologiske problemer er tilstede eller ikke.

Vi snakker om angst, tristhet, skyld (emosjoner) eller mistilpasset atferd. Noen kan gjenkjenne et angstanfall, en selvskadende depressiv krise, eller ritualer som en person som lider av tvangslidelser (OCD) utfører.

Men prosesser som oppmerksomhet, fornuft og hukommelse manifesterer seg forskjellig i forskjellige former for psykiske lidelser. Disse prosessene er ikke de samme som hos veltilpassede mennesker, som de er hos mennesker med mistilpassede atferder som påvirker dagliglivet. Det betyr imidlertid ikke at disse prosessene er de samme hos alle med psykiske lidelser.

For eksempel det faktum at mennesker med OCD, generalisert angstlidelse (GAD) eller posttraumatisk stressyndrom (PTSD) har mistilpassede forventninger, betyr ikke at de alltid har hatt dem eller at de vil ha dem for evig.

Kognisjon i psykopatologi er en viktig faktor.

Kognisjon i psykopatologi

De psykologiske prosessene som kan bli påvirket av forskjellige psykiske lidelser er hukommelsen, fornuft, tanker, oppmerksomhet, oppfatning og emosjonell regulering.

Vi skal snakke om noen av dem med eksempler som refererer til en rekke forskjellige lidelser. Målet er å forstå viktigheten av kognitive faktorer i psykopatologi.

Oppmerksomhet: Overdreven eller manglende

Oppmerksomhet er en prosess som illustrerer viktigheten av kognisjon i psykopatologi. Det er en psykologisk prosess som viser et mistilpasset mønster hos mennesker med psykiske lidelser.

Dette mønsteret har å gjøre med hyperårvåkenhet. Mennesker med psykiske lidelser pleier å vie mer oppmerksomhet til stimuli som støtter fryktene og bekymringene deres.

Et individ med sosial fobi pleier for eksempel å vie mer oppmerksomhet til negativ informasjon og personlig funksjon. Ikke bare er de hyperårvåkene for signaler som kan indikere at de blir dårlig oppfattet av de rundt dem, men også for følelsene i kroppen sin (endringer i hjerterytmen og pust, osv). Dette er selv-oppmerksomhet.

Hukommelse

I de kognitive prosessene til hukommelsen, avhenger fenomenet som oppstår av lidelsen det er snakk om. Noen av dem er:

  • Selektiv hukommelse. Mennesker med panikklidelse, OCD, PTSD, GAD, humørlidelser eller spiseforstyrrelser pleier å huske informasjon som validerer fryktene sine. Derfor kan noen med depresjon huske informasjon som opprettholder ideen om at familien deres ikke forstår eller støtter dem, og glemme minner som motsier denne ideen.
  • Overgeneralisert hukommelse. Autobiografisk hukommelse kan være spesifikt eller overgeneralisert. Individer med noen humørlidelser, spiseforstyrrelser, eller PTSD, husker ting på en diffus eller vag måte, noe som forvrenger hukommelsen deres.
  • Tilbakevendende hukommelse. Med PTSD eller panikklidelse, blir hukommelsesprosessen ofte plaget av påtrengende og uønskede minner om den traumatiske situasjonen.
  • Evne til å stole på hukommelsen. Individer med OCD føler ofte at de ikke kan stole på at hukommelsen deres fungerer ordentlig. Dersom du ikke kan stole på hukommelsen din, vil du undre deg over om du virkelig skrudde av ovnen eller låste døren. Denne uvissheten fører til tvangshandlinger.

Skjevhet i argumentasjon

Alle har skjevheter i argumentasjonen sin. Men man kan forstå viktigheten av kognisjon i psykopatologi gjennom disse mye mer ekstreme skjevhetene. Dette er forskjellige biaser i argumentasjon assosiert med forskjellige lidelser.

  • Skjevhet i tolkning av tvetydig stimuli. I lidelser som generalisert angstlidelse eller humørlidelser, pleier man ofte å tolke tvetydig stimuli som negativ. Disse stimuliene kan for eksempel være gester eller endringer i ansiktsuttrykk.
  • Pessimistisk attribusjonsstil. Denne skjevheten i argumentasjon er typisk for depressive lidelser. Pessimistisk attribusjonsstil betyr at de negative hendelsene som finner sted kommer av indre årsaker. De er også stabile og kommer ikke til å endre seg. I psykiske lidelser pleier man å se en optimistisk attribusjonsstil, for eksempel at den “andre” alltid har skylden for de dårlige tingene som skjer.
  • Sannsynlighetsdom. I visse lidelser pleier man å overestimere sannsynligheten for at noe dårlig skal skje. Individer som lider av disse sykdommene overestimerer også forferdelige konsekvenser av denne grusomme, imaginære hendelsen. Som vi nevnte ovenfor, dukker disse ofte opp i fobier, OCD, GAD, PTSD, psykotiske lidelser og depressive lidelser.

Kognisjon i psykopatologi: Tankefeller

Grubling, innblanding og interesser er elementer som pleier å bli forsterket eller mer intense når de er assosiert med en psykisk lidelse. Dermed kan man se viktigheten av kognisjon i psykopatologi for lidelser som OCD, der innblanding og tilbakevendende tanker ofte er forsterket. Ikke bare det, men i tillegg til å oppstå oftere, pleier de å være mer intense og kraftige.

For mennesker med depresjon er tanken “Jeg er verdiløs”. Mennesker med angst tenker: “De vil slutte å elske meg.” For mennesker med tvangstanker vil de på sin side tenke “Jeg kommer til å kontaminere meg selv“. Vanligvis overestimerer mennesker med psykiske lidelser viktigheten av disse tankene. I så stor grad at de etter hvert blir virkeligheten deres.

Undertrykkelse av tanker blir for eksempel spesielt problematisk for mennesker med OCD. Dersom du prøver å bruke viljen din til å “ikke tenke” på visse ting, distrahere deg selv, eller fjerne tanker, skjer ofte det motsatte.

Kognisjon i psykopatologi er et viktig tema for de som skal behandle pasientene.

Konklusjon: Endringer er vanskelig

Derfor hjelper det å vite om viktigheten til kognisjon i psykopatologi med å forstå hvorfor det er så komplisert å endre ting dersom man ikke jobber med det. Når en psykolog jobber med å utforme en behandlingsplan for en pasient med OCD, må de forstå at:

  • Det finnes kognitive faktorer bak alt annet, som gjør det vanskelig å bli kvitt problemet.
  • Disse kognitive hindringene kan stå i veien for suksessen til et foreskrevet behandlingstiltak.

Dermed ser vi at dersom et individ med depresjon har en negativ attribusjonsstil, vil det være svært komplisert for dem å bryte ut av sine systematiske regler når de står overfor en rutine som har både negative og positive hendelser. Derfor er det så viktig å oppsøke en spesialist.