Tre nøkler for å dyrke kreativitet hos barn
De fleste foreldre vil at barna deres skal være lydige, imøtekommende, smarte og hyggelige. De vil det beste for dem og jobber lange og harde timer for å oppnå det. Å dyrke kreativitet hos barn er også noe de ønsker. Hvis de bare hadde en tryllestav for å gjøre det!
Hva er nøklene til å kultivere kreativitet hos barn? Hvordan får du dem til å produsere de magiske øyeblikkene der helt nye ideer dukker opp?
Det er flere forskjellige strategier for dette. De er alle logiske, konsekvente og effektive. Når det er sagt, så krever de at foreldrene er aktive og involverte og langt fra de populære setningene som “kan du ikke slappe av?” eller “jeg har ikke tid akkurat nå”.
Hvis du vil at barna skal være kreative selv om de er en del av et utdanningssystem som hyller homogenitet, så må du gjøre en innsats for å bryte denne lenken.
Tre nøkler for å dyrke kreativitet hos barn
1. Tidsplaner, en utfordring for kreativitet
Engelsk, svømming, matte, fotball, sjakk, skriving … mangfoldet av aktiviteter for barn er enormt. Du kan si at de er privilegerte fordi de ikke trenger å bo i en storby for å finne aktiviteter som de eller foreldrene deres er interessert i.
Trusselen om en konkurransedyktig voksenverden har ført til at mange foreldre sørger for at barna deres får gratis utdanning.
Denne endringen i orienteringen kommer imidlertid med en pris. Barn kjeder seg ikke, så de trenger ikke å finne opp leker. De trenger ikke å gjøre en innsats for å transformere et miljø slik at de kan ha det moro. Det er fordi kreativitet starter med ugagn, leker og kontroll over ens tid. Dette er veldig vanskelig å oppnå når de ikke har noe fritid.
Dermed er den første strategien for å stimulere kreativitet hos barn å gi dem tid og rom til å ta beslutninger uten presset om å måtte respondere på eksterne krav. Avvikende tenkning uten erobring av autonom mening gir ikke mening ellers; kreativitet forsterkes når det hjelper til med å løse reelle problemer.
2. Vanskeligheten med utfordringer
Det er sant at barn også kan utvikle kreativiteten sin under dirigerte aktiviteter. Dette skjer på en spesiell måte når det er en intelligent regulering av utfordringer. La oss snakke om to av dem:
Den første gruppen består av utfordringer som barnet kan møte selv. I denne situasjonen kan voksne hjelpe til med oppmuntrende setninger, å ta en parallell utfordring eller å unnvike fristelsen med dem. Barn er dyktige og det å oppnå målene sine vil styrke selvtilliten deres.
Den andre består av utfordringer som barn trenger litt hjelp til. De vet kanskje ikke hva de skal gjøre. De vet kanskje ikke betydningen av et ord og biblioteket er for langt unna til at de kan besøke det selv.
I disse tilfellene tar fristelsen til å unngå ting kontroll. Forelderen kan hjelpe barnet med å regne, men de må løse oppgaven. Du kan slå opp noe i ordboken, men de må svare på spørsmål om historie. Du kan gå med dem, men de går på den måten de har lært.
3. Teknologi og sosiale sammenkomster for å dyrke kreativitet hos barn
Så søtt, så fint! Mange foreldre elsker det når barna deres viser frem evner som de nettopp har lært. Når det er sagt, så liker ikke de fleste barn det når evnene deres blir testet i et miljø der de føler seg evaluerte og usikre. Dette kan få dem til å mislykkes. Det kan gi dem angst og gjøre at de ikke vil fortsette.
På den annen side er sosiale miljøer gode steder å utvikle kreativitet på. Der skjer det naturlige og uventede forandringer som de må respondere til. De må tenke og svare.
Dette er grunnen til at det er viktig å ikke gi dem tilgang til teknologi ennå. Det handler om barn som står overfor utfordringene som virkeligheten bringer. Det handler om å møte utfordringer fra andre også. Det handler imidlertid ikke om å spille på en skjerm.
Kreativitet har flere komponenter: person, prosess, produkt og personlighet (de fire P-ene, som beskrevet av Kaufman og Sternberg).
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Ferrándiz, C. (2011) Estrategias metodológicas de aprendizaje activo para el alumnado con altas habilidades: Documento general desarrollo de la creatividad. [Apuntes académicos].
Universidad de Murcia.
