Tenåringers selvfølelse

Tenåringers selvfølelse
Sara Clemente

Skrevet og verifisert av Psykologen og journalisten Sara Clemente.

Siste oppdatering: 23 desember, 2022

Hvordan bør tenåringers selvtillit være?

Tenårene er en fase full av endringer. Det er et stadium i vår utvikling der vi stadig søker etter vår plass i verden. Vi føler behovet for å prøve ut forskjellige roller og å eksperimentere. Det er derfor høy selvtillit er spesielt viktig for ungdom. Ellers kan det lede dem ut på en uheldig sti.

Det er spesielt i ungdomsårene vi føler et sterkt behov for å selvreflektere. Samtidig modnes ungdomshjernen og vi lærer nye ting. Alt dette er en del av søken etter vår identitet. Og bare når vi har utviklet en sammenhengende selvoppfatning, vil vi kunne bygge vår selvtillit.

Selvtillit er basert på selvoppfatning

Vår selvoppfatning er den generelle representasjonen vi har av oss selv. Den mater vår kunnskap om oss selv. Selvoppfatning er for eksempel sett i ideer som “Jeg er en veldig impulsiv beslutningstaker”, “Jeg elsker å gå tur med hunden min i parken”, eller “Jeg er veldig konkurransedyktig innen sport.”

I våre første år av livet er vår selvoppfatning mer fleksibel. Derfor er vi mer pliktige til å innlemme verdiene, evalueringene og forventningene til våre rollemodeller i den perioden. Men i ungdomsårene er disse mer vilkårlig og åpen for å endres. De er også mye mindre sammenhengende.

Når vi skjønner hvem og hva vi er, bestemmer vår selvoppfatning også vår verdi. Det er derfor selvoppfatning omfatter selvtillit. Det bestemmes av vår vurdering av egen verdi. Ungdoms selvtillit omfatter tanker, følelser, opplevelser og erfaringer de har hatt opp gjennom livet. Det er faktorer som tenåringen vurderer. Deretter vurderer de om de ser seg selv positivt eller negativt.

Når etablerer vi vår selvtillit?

Vi begynner å forme vår selvtillit tidlig i livet, akkurat som vår selvoppfatning. Det er produktet av ulike samvirkende faktorer. En faktor er genetikk (temperament), og den andre er miljømessig (personlig, sosial og kulturell). Vi assimilerer og internaliserer disse når vi vokser opp. Denne evalueringen kan også variere avhengig av alder.

Hvordan vurderer en tenåring seg selv?

Når du spør en ungdom om å beskrive seg selv, snakker de vanligvis om eksterne, fysiske egenskaper (utseende, egenskaper, figur) og aktivitetene de gjør (intellektuelle evner og hvordan de er relatert til andre). På samme måte vil deres perspektiv på seg selv dreie seg om verdi og kompetanse. Det er nært knyttet til suksess i skolen, sosial kompetanse og emosjonell balanse.

Ungdoms selvtillit varierer noe etter kjønn:

  • Tenåringsjenter har en tendens til å ha dårligere og mer sårbar selvtillit. De har en tendens til å bekymre seg mer om fysisk utseende, sosial suksess og akademisk ytelse.
  • Tenåringsgutters selvtillit styres mer av deres evne til å møte mannlige stereotyper; være selvsikker, sterk og fryktløs.

Tenåringers selvtillit

Mange aspekter av tenåringers liv vil bestemmes av selvtillit: Skole, familie, relasjoner, etc. Disse faktorene vil i sin tur påvirke deres personlighet og lykke senere.

Tenåringer med god selvtillit…

  • Føler seg elsket og akseptert av de rundt dem. I tillegg er de motivert til å lære, prøve nye ting og oppleve nye steder.
  • Har en tendens til å være optimistisk på sin fremtid og kan se problemer fra ulike synspunkter.
  • Oppretter mål på kort og lang sikt. De er i stand til å ta ansvar for egen adferd og avgjørelser.
  • Kjenner sine styrker og svakheter. De vet hvordan man kan akseptere kritikk, og også selvkritisere og konfrontere sine problemer.
  • Har emosjonell stabilitet og utviser empati.
  • Er følsomme overfor andres behov. De kommuniserer enkelt og har en sunn sosial sirkel.

Tenåringer med dårlig selvtillit…

Imidlertid er atferd som indikerer begynnelsen på dårlig selvtillit hos tenåringer basert på mangel på tillit til seg selv og sine evner. Ungdommer med lav selvtillit …

  • Ser seg selv som dårligere enn andre, urespektert og undervurdert. De kan nekte å gjøre gruppearbeid som involverer samarbeid.
  • Føler seg usikker og har en lammende frykt for fiasko.
  • Mangler ofte disiplin, engasjement og evne til å ta ansvar.
  • Prøver å skille seg ut, og på grunn av deres konstante behov for oppmerksomhet kan de lyve og være bedragersk.
  • Skylder på andre og har en aggressiv, voldelig, regressiv, trassig eller antisosial holdning.

Hva er selvtillit for?

Ifølge Erikson er ungdomstiden til for at vi skal kunne finne vår identitet og mening. Selv om det er en periode som er preget av kriser og hormonelt kaos, er det sunt og vil resultere i en sterkere identitet i voksen alder. Å finne vår identitet er viktig når det gjelder å tenke på fremtiden.

Derfor er tenåringers selvtillit så viktig. Derfor hjelper selvtillit oss med å akseptere oss selv og å verdsette våre unike kvaliteter. Vi bør kjenne våre svakheter, men vi bør også være oppmerksomme på våre styrker og la dem skinne.

Det handler ikke om å være egoistiske; det handler om å være realistiske og å mate vår selvverdighet. Selvtillit er et tegn på respekt for deg selv og andre. En person som respekterer seg selv er en person som respekterer andre. Og en person som verdsetter seg selv, verdsetter også andre.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Erikson, Erik (2005) Indentidad, juventud y crisis. Madrid: Taurus
  • Naranjo, C. R., & González, A. C. (2012). Autoestima en la adolescencia: Análisis y estrategias de intervención. International Journal of Psychology and Psychological Therapy. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2013.01.011
  • Chang, M. (2007). Cultural differences in parenting styles and their effects on teens’ self-esteem , perceived parental relationship satisfaction, and self-satisfaction. Dietrich Collage Honors Theses, 1–46. Retrieved from http://repository.cmu.edu/hsshonors/85

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.