Taijin kyofusho, fryktlidelsen

Du snakker med noen, men du føler at du plager dem. Du er redd for å fornærme andre, for å gjøre dem ukomfortable ved å stå i nærheten av dem. Du er redd for å se folk i øynene, for å føle deg stygg, for å være for sjenert, osv. Denne typen fobi er det som utgjør taijin kyofusho-lidelsen.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Taijin kyofusho-lidelsen er en spesiell sosial fobi. Det er en sosial fobi som gjør folk redd for å fornærme andre på en eller annen måte, enten ved å si noe galt, gjøre feil gest, eller til og med ved å se på dem slik de gjør. Uansett hvor merkelig denne fobien kan virke, er det faktisk en kjent sosial angstlidelse i visse deler av verden.

Denne spesifikke lidelsen er knyttet til det japanske folket. Som du sikkert vet, har japanerne høye standarder når det gjelder korrekt oppførsel, absolutt respekt for andre og godt oppdratt høflighet. Det er også verdt å merke seg at sosiale fobier som dette kan dukke opp i enhver kultur.

Taijin kyofusho-lidelsen er forankret i ens tvil på en selv. Dette skaper en besettelse av å bli ansett som perfekt. Dermed vil man se bra ut, ha den beste holdningen, eller ha den mest utadvendte personligheten. Dette får folk til å tvile på seg selv.

På lignende måte er ting som å skamme seg over stammingen sin, å si noe dumt eller å lukte dårlig eksempler på ting som utgjør taijin kyofusho-forstyrrelsen.

Kjennetegn på og behandling av taijin kyofusho-forstyrrelse

Taijin kyofusho kan oversettes til “fryktlidelsen”. Denne typen fobi ble først beskrevet i Japan. I japansk kultur, er grupper viktigere en enkeltpersoner. Dermed er det enkelt å forstå frykten for å fornærme andre.

Denne typen fobi kan også ses andre steder i verden. I Japan er det imidlertid et godt kjent psykiatrisk syndrom. I Vesten hører man bare så vidt om den. Selv om den ikke tilhører noen kategori, er den en del av andre spesifikke og tilknyttede tvangslidelser.

Forskjellene mellom taijin kyofusho-lidelsen og sosial angst

Selv om taijin kyofusho-lidelsen er en annen form for sosial forbi, er det verdt å merke seg et par ting som gjør den spesiell.

• Mennesker med sosiale fobier bekymrer seg mye og føler seg engstelige når de er i nærheten av andre mennesker. Pasienter med taijin kyofusho frykter derimot at de kommer til å dumme seg ut eller plage andre kun ved å eksistere.
• Hovedproblemet er ikke at folk med denne lidelsen reagerer i en bestemt setting. De er rett og slett ikke sikre på hvordan andre kan reagere når de samhandler med dem.
• En annen interessant faktor er tvangsmessig oppførsel. For eksempel var det et tilfelle med en amerikansk kvinne som ble diagnostisert med denne lidelsen. I en studie utført av National University of Health Sciences i Chicago, hadde denne pasienten en bestemt besettelse: å se på andres kjønnsorganer. Hun visste at dette var ukomfortabelt for dem, og selv om hun følte seg engstelig når hun gjorde det, kunne hun ikke slutte å stirre.

Disse detaljene viser hvor kompleks denne psykiatriske lidelsen er.

Kjennetegn på taijin kyofusho-lidelsen

Denne lidelsen har fire undertyper som former en spesifikk type fobi:

• Sekimen-kyofu. Frykten for å rødme og at andre mennesker føler seg ukomfortable på grunn av det.
• Shubo-kyofu. Frykten for å irritere andre fordi du er uattraktiv.
• Jiko-shisen-kyofu. Følelsen av at andre vil føle seg truet eller urolige hvis du ser på dem.
• Jiko-shu-kyofu. Frykten for at du har en dårlig kroppslukt.

I vesten, tas disse fire aspektene i betraktning:

• Analysering av om disse karakteristikkene er permanente eller forbigående. Denne oppførselen kan for eksempel begynne i ungdomsårene og deretter forsvinne.
• Hvor ille fobien er.
• Å ha vrangforestillinger, tvangstanker, osv.
• Denne lidelsen er vanlig hos personer med schizofreni.

Hvordan behandles denne lidelsen?

Fra et kulturelt synspunkt kan taijin kyofusho-lidelsen være veldig interessant. For eksempel begynte den første behandlingen for denne tilstanden av Dr. Shoma Morita i 1910. I disse dager var dette den terapeutiske tilnærmingen legen brukte:

• Å isolere pasienten i en bestemt setting.
• Å invitere dem til å hvile og slappe av.
• Å skrive en journal eller dagbok.
• Å gjøre manuelt arbeid, som hagearbeid.
• Å delta på forelesningene til Dr. Morita.

Fra 1930-årene og utover, endret Dr. Morita noen av disse aspektene. Han introduserte både gruppeterapi og bruk av medisiner. I dag bruker japanerne fortsatt Morita-terapi. I Vesten er ting annerledes. Taijin kyofusho blir ikke sett på som en separat lidelse, så det behandles som en sosial fobi.

Det finnes ledende kognitiv terapi met eksponering for triggere, samt teknikker for å slappe av og forbedre ens selvtillit. Det hele kommer imidlertid an på hver pasient og om de også har andre lidelser. Alt i alt, er taijin kyofusho godt kjent for japanerne, men ikke her i vesten.