Spørsmålet om psykologi er en vitenskap
Mange lurer på om psykologi er en vitenskap. De sier at det er for subjektivt. På samme måte sier de ting som “Jeg har et talent for psykologi. Jeg kan se på en person og fortelle hvordan de er”. Bekreftelser som disse viser oss hvordan forvirrede mennesker omhandler denne disiplinen. Faktisk vet ikke de fleste av befolkningen hva det betyr å studere psykologi.
For å kunne konkludere om psykologi er en vitenskap eller ikke, må vi først forstå hva en vitenskap er. Mange tror at vitenskap er den ubestridte bærer av sannhet siden den observerer virkeligheten og beskriver den. Denne definisjonen er imidlertid feil.
Spørsmålet om psykologi er en vitenskap
Hva er en vitenskap?
En vitenskap er en gren av kunnskap som søker å beskrive, forklare, forutsi og modifisere et realitetsdomene. Når det gjelder psykologi, handler det om menneskelig atferd og kognitive prosesser. Vitenskapen har et praktisk mål. Den forsøker å forstå visse hendelser for å kunne bruke dem til vår fordel. For dette formål har den sin egen metodikk kalt den vitenskapelige metoden.
Den vitenskapelige metoden er en hypotetisk deduktiv strategi som brukes til å trekke konklusjoner. Den består av en rekke trinn:
Problemstilling
Det er det første trinnet i den vitenskapelige metoden. Det består av å søke etter et problem hvis årsak eller grunn fortsatt er ukjent. Et eksempel på dette kan være å spørre hvorfor alle ting faller mot bakken eller hvordan mennesker lærer.
Hypotese
Gjennom observasjon, fradrag og bibliografisk gjennomgang kan vi utvikle en rekke hypoteser. Dette består av å teoretisere hvordan problemet oppstår. Hypoteser er ikke sanne eller falske. De er muligheter som venter på å bli testet.
Testing
Når vi har hypotesene, er neste trinn å teste dem for å bevise dem. Et eksperiment må utformes for å verifisere hypotesene. Dette eksperimentet kan utføres på mange måter. For eksempel gjennom undersøkelser, direkte observasjon og eksperimentell manipulering.
Dataanalyse
Etter forsøket fortsetter vi til statistisk analyse av dataene. Hvis disse dataene viser at hypotesene er feil, kasserer vi dem. Men hvis vi ikke har vært i stand til å motbevise dem, anses de som bevist.
Det er imidlertid viktig å forstå at vi aldri helt kan bevise en hypotese fordi vi ikke har tilgang til alle dataene. Begrepet “bevist” indikerer bare at vi ikke har kunnet motbevise det ennå.
Kommunikasjon av resultatene
Det er den viktigste delen av den vitenskapelige metoden. Det ville ikke være fornuftig å oppdage noe og ikke dele det. Ved å formidle resultatene gjør vi folk mer kunnskapsrike. I tillegg tillater det oss å løse nye problemer. Videre, ved å dele resultatene av et eksperiment, kan andre forskere gjenskape det og oppdage flere bevis.
Nøkkelfaktoren i denne prosessen er å forstå at vitenskapen angriper sine egne hypoteser for å redusere feil og unngå bekreftende dogmer. Vitenskapen er i konstant verifisering, siden den alltid gir rom for å tvile på de testede hypotesene. Dermed er det en dynamisk metode som tilpasser seg nye data som oppstår.
Et annet viktig tema er forskjellen som noen mennesker lager mellom “hard vitenskap” og “lett vitenskap”. Biologi, fysikk og kjemi faller under “hard vitenskap”, som er vitenskap som virker mer objektiv og lett observerbar. Det er imidlertid en feil å tenke på det. For eksempel, akkurat som at vi antyder gjennom observerbare hendelser at tyngdekraften eksisterer i fysikk, gjør vi det samme med angst, følelser eller læringsprosesser i psykologi.
I alle fall, konkluderer ikke vitenskapen med hva som skjer, men hvorfor det skjer. Og for å gjøre det, bruker “lett vitenskap” og “hard vitenskap” samme metode.
Intuitiv psykologi
Alle av oss danner intuitive teorier om hvordan verden fungerer. Dette hjelper oss med å opprettholde kontrollen og forutsi hva som skal skje. Derfor har vi en intuitiv psykologi som forteller oss hvordan vi tror andre oppfører seg og hvorfor de gjør det. Det er imidlertid en alvorlig feil å tro at disse troene er riktige.
Intuitiv psykologi er basert på mentale snarveier dannet av tidligere erfaringer. Avhengig av vår utdanning, erfaringer og personlig historie, har vi visse måter å oppfatte hva som skjer rundt oss på. Disse dommene er helt subjektive. Derfor er de en del av vårt liv, men har ingenting å gjøre med psykologiens vitenskapelige disiplin.
Vitenskapelig psykologi
Vitenskapelig psykologi er det absolutt motsatte av intuitiv psykologi. Spesielt er det ikke avhengig av tro eller dommer for å forklare menneskelig atferd. I stedet bruker det den vitenskapelige metoden og eksperimentet til å samle objektive data og tolke den. Psykologiske konsepter er født som følge av utførte undersøkelser.
Å vite forskjellen mellom mening og tolkning, vil hjelpe oss å forstå at psykologi er en vitenskap. Meninger er tro vi har på grunn av våre erfaringer. For eksempel kan vi si at mennesker er gode, og at samfunnet gjør dem korrupte fordi våre erfaringer er konsistente med denne ideen.
Tvert imot består tolkning av å analysere, tyde og forklare en hendelse gjennom vitenskapelig oppnådde data. La oss fortsette med det forrige eksempelet. Hvis data ikke kan bevise at mennesker er gode eller dårlige, må vi tolke det fra et annet perspektiv som integrerer all tilgjengelig informasjon.
Vitenskapelig psykologi er ikke et spørsmål om meninger. Vi kan ikke diskutere det på samme vilkår som intuitiv psykologi. Den første er basert på tolkningen av bevisene som er oppnådd. Derfor handler det om å gi mening til tilgjengelig informasjon. Den eneste måten å motbevise resultatene av en vitenskapelig etterforskning på i psykologi, er med objektive data som motbeviser det.
Hvorfor er noen mennesker uenig i at psykologi er en vitenskap?
Vi har sett at psykologi bruker de samme metodene, og at den har samme gyldighet og pålitelighet som andre fag. Men hvorfor tviler mange mennesker på om det er en vitenskap eller ikke? La oss undersøke tre av hovedgrunnene til at dette skjer.
For det første forvirrer begrepet vitenskap fortsatt mange mennesker. Det meste av befolkningen har en svært dårlig definisjon i tankene. Dette, sammen med folks uvitenhet om instrumentene som brukes til å måle atferd og mentale prosesser, fører folk til å klassifisere psykologi som subjektiv og uvitenskapelig.
Den andre grunnen er den pseudovitenskapelige praksisen som kommer fra psykologien. Dessverre bruker mange mennesker begrepet “psykologi” for å referere til praksis som ikke bruker den vitenskapelige metoden. Følgelig relaterer en stor del av befolkningen feilaktig pseudovitenskap til psykologi, men i virkeligheten har de ingenting å gjøre med hverandre.
Psykologi er en vitenskap
Til slutt studerer psykologi mennesker. I fysikk, kjemi eller andre vitenskaper, “involverer” resultatene knapt folk og de er akseptert uten motstand. Men å studere mennesker er forskjellig. Hvis resultatene går imot vår intuitive tro, prøver vi raskt å løse denne kognitive konflikten. Det er lettere å ignorere bevisene som presenteres enn å omstrukturere vår tro.
Konklusjon: psykologi er en vitenskap
Hvis noen spør deg om psykologi er en vitenskap, er svaret et rungende JA. Det er en veldig viktig disiplin som gjør at vi kan forstå oss selv både individuelt og som en gruppe.