Spencer Kagan og kooperativ læring

april 8, 2019
Kooperativ læring har vist seg å være et effektivt alternativ til tradisjonell læring. Finn ut hva det er og hvordan du kan bruke det i denne artikkelen!

Spencer Kagan er en kjent forfatter som har utført flere studier på kooperativ læring. Denne typen samarbeid er forskjellig fra hvordan vi tradisjonelt tenker på læring og undervisning. Dette er noe helt ulikt fra en professor eller lærer som overfører kunnskap i de fleste klasserom i dag. Faktisk er det en ny metode for gruppelæring som hjelper elevene med å utvikle signifikante ferdigheter og gir muligheter for personlig vekst.

Etter å ha utført omfattende forskning, la Kagan frem et forslag til å endre det som var kjent som kooperativ læring. Han organiserte denne kooperative metoden på en mye mer fleksibel og effektiv måte. Det gjør at folk kan lære om komplekse og generiske fag gjennom dynamiske prosesser. Kagan publiserte en artikkel i Kagan Online Magazine hvor han forklarte at denne metoden var som er spill som tillater en person å lære samtidig som de blir underholdt. La oss utdype dette.

Prinsippene bak kooperativ læring

Når Spencer Kagan utformet strukturen for sitt forslag til kooperativ læring, tenkte han på fire grunnleggende prinsipper som vi alltid bør huske på dersom vi selv vil bruke denne metoden. Faktisk er de fundamentale elementer av denne formen for læring og undervisning.

  1. Positiv gjensidig avhengighet: Dette oppnås ved å oppfylle ansvaret for å utføre den bestemte oppgaven individuelt. I tillegg, må hele gruppen være enige i svarene de gir, og strategiene de vil bruke for å oppnå et spesifikt mål.
  2. Individuelt ansvar: Handlingene til hvert medlem av gruppen vil direkte påvirke gruppen som en helhet. Selvfølgelig kan denne effekten være både positiv og negativ. Hvert medlem er ansvarlig for å uføre sine egne oppgaver for gruppens suksess.
  3. Lik deltakelse: Alle medlemmene av gruppen skal ha like muligheter for å delta i aktivitetene. En svært viktig del av dette prinsippet er at arbeidet skal distribueres likt helt til å begynne med. Et medlem burde ikke (skal ikke) ha mer arbeid enn et annet.
  4. Samtidig interaksjon: Alle deltakere må kommunisere med hverandre. Det innebærer å dele meninger, uttrykke sine følelser om arbeidet, og å ta beslutninger i fellesskap. Hvis det mangler samspill, kan gruppen bryte opp, noe som vil hindre oppfyllelsen av målet.
Kommunikasjon er viktig for at kooperativ læring skal fungere.

Når det er sagt, gir kooperativ læring elevene mulighet til å:

«Jeg elsker å lære, men hater å bli undervist.»

-Winston Churchill-

Fordelene med kooperativ læring

Kooperativ læring tillater en implementering av en rekke ulike spill (strukturer) som arbeider med bestemte prinsipper og klare mål i klasserommene. Hver enkelt av dem kan brukes til forskjellige fag. For eksempel vil det samme spillet kunne fungere for både matematikk og språk. Dette betyr at kooperativ læring kan fungere selv i de fagene du minst forventer.

Et svært viktig faktum om kooperativ læring er at det kan brukes til å undervise ulike typer elever. Vi kan fortelle at de fleste skoler og institutter bruker et tradisjonelt utdanningssystem som er rettet mot kun én type elev. Men, hva med de som er mer kreative? Eller de som har problemer med å huske spesifikke typer av informasjon? I disse tilfellene er Spencer Kagans strukturer meget nyttige, da de tillater en mer fullstendig læring.

Kooperativ læring kan være et godt verktøy for elever som sliter under det nåværende utdanningssystemet.

Behovet for implementering av denne typen læring

Noen lærere kan tro at det å undervise i et fag basert på kooperativ læring kan være irriterende. Imidlertid innebærer det i virkeligheten mye mindre forberedelse og blant resultatene er mer effektivitet. Selv om mange læringsinstitusjoner har en bestemt undervisningsmetode, mener vi at det er viktig å introdusere noen av Kagans strukturer og oppmuntre lærere til å prøve dem ut. På den måten kan de få se med egne øyne om det gir gode resultater eller ikke.

Som vi påpekte tidligere i denne artikkelen, er en «tradisjonell» form for utdanning den vanligste typen som brukes i skolene rundt om i landet, til tross for ineffektiviteten. Tradisjonell læring oppfordrer ikke elevene til å lære, men heller memorere, for så å glemme. Og dette blir kjedelig for mange. Det får elevene til å spørre seg selv midt i undervisningen, «Hvorfor lærer vi dette? Hva er poenget?». I tillegg fremmer det en form for usunn konkurranse blant elevene.

En ting er sikker: å være best av alle i hele klassen ved å memorere alt, bare for å få lærerens oppmerksomhet hindrer utviklingen av ferdighetene Kagan legger vekt på. Kort fortalt bør lærere huske på at elevene skal kunne arbeide, utvikle seg, lære og fungere så produktivt som mulig, og for å oppnå dette, må de sette i verk de strategiene som vil fremme dette i praksis.

«Læring skal være fylt av glede og spenning. Det er livets største eventyr, det er en illustrert reise inn i sinnene til de edle og de lærde.»

-Taylor Caldwell-

  • Bouzas, P. G. (2002). Repercusión del aprendizaje cooperativo sobre el rendimiento y desarrollo personal y social de los estudiantes. Revista de ciencias de la educación: Organo del Instituto Calasanz de Ciencias de la Educación, (192), 505-522.
  • Kagan, S. (2003). Breve historia de las Estructuras Kagan. Kagan Online Magazine1(800), 3-20.
  • Prenda, N. P. (2011). El aprendizaje cooperativo y sus ventajas en la educación intercultural. Hekademos: Revista educativa digital, (8), 63-76.