Speilberøring-synestesi - En måte å få en forbindelse til andre på

23 juli, 2020
Speilberøring-synestesi er en interessant tilstand som nylig ble oppdaget. Mennesker som har den, er i stand til å føle ting som andre opplever. Er det ikke fantastisk?
 

Hver dag kommer vi i kontakt med mange andre mennesker, men hvor dypt knytter vi oss egentlig? Det er ikke lett å gjøre det hele tiden. Du kan imidlertid si at tilknytning er en livsstil for mennesker med speilberøring synestesi.

I dagens artikkel ønsker vi å utforske denne formen for enestående tilknytning. Først skal vi fortelle deg hva synestesi er, så skal vi dykke dypere ned i karakteristikkene ved speilberøring-synestesi. Til slutt skal vi fortelle deg hvordan forskerne måler dette fenomenet.

Hva er synestesi?

En hjerne og en fargeeksplosjon

Kan du se for deg å høre musikk i farger? Kan du se for deg å smake ord? Folk med synestesi kan gjøre det.

Dette betyr at synestesi består av en slags sensorisk endring. I den genereres en stimulans av et sanseinntrykk fra en annen sans. Selv om dette fenomenet kan virke rart, er denne måten å føle på verken patologisk eller forårsaket av en medisinsk tilstand.

Det er forskjellige former for synestesi:

  • Grafem-farge-synestesi. Det består av å kunne knytte bokstavene til farger. For eksempel kan “a” forbindes med rødt, “b” med gult, “c” med grønt, osv.
  • Lyd-farge-synestesi. Dette er evnen til å høre en lyd og tildele en farge til den.
 
  • Leksikalsk-gustatorisk synestesi. En form for synestesi der folk forbinder ord med en smak. Med andre ord forbinder de ordene med smaker.
  • Synestesi av personifisering. Når folk er i stand til å oppfatte personligheten til bokstaver og tall.

Synestesifeltet er et felt som blir undersøkt i økende grad. Derfor er det mange nyere studier om det. Speilberøring-synestesi ble oppdaget i 2005.

Kjennetegnene på speilberøring-synestesi

Speilberøring-synestesi består av eksperimentering av taktile sanseinntrykk etter å ha observert at andre mennesker blir berørt. Det virker utrolig, ikke sant?

Her er hovedegenskapene til denne fascinerende typen synestesi:

  • Aktivering av den somatosensoriske hjernebarken som genererer følelsen av å bli berørt.
  • Følelsen som mennesker med speilberøring-synestesi føler er akkurat den du føler når du blir berørt.
  • Bevissthet er betingelsen for å gjenkjenne at speilberøring-synestesi er en bevisst opplevelse.
  • En annen stimulans enn vanlig er det som framkaller en slik respons.
  • Automatisering av disse opplevelsene, som oppstår uten å tenke på dem.

Det er mange teorier om årsaken til denne typen synestesi. De tre viktigste er:

  • Speil-sensorisk. Dette er en teori som antyder at mennesker får speilberøring-synestesi når somatosensoriske speilsystemer aktiveres under den normale terskelen.
  • Teori om det visuelle og somatosensoriske systemet. Denne teorien antyder at personer med speilberøring-synestesi har de visuelle og somatosensoriske systemene direkte koblet sammen.
 
  • Teorien om bimodale celler. Den antyder at bimodale celler aktiveres når man blir berørt, både for taktile og visuelle stimuli.

De studerer også speilnevroner, som ser ut til å være mer utbredt hos personer med speilberøring-synestesi. For eksempel aktiverer mennesker uten synestesi bare etterlignende responser mens de føles veldig ekte for mennesker med denne typen synestesi.

Tilsvarende ser det ut til å være en kobling mellom speilberøring-synestesi og empati. Det ser ut til at personer med denne typen synestesi har større aktivering i speilsystemer og derfor utvikler et høyere nivå av empati.

Kan man måle speilberøring-synestesi?

En mann og en kvinne som holder hender

Flere undersøkelser prøvde å måle denne typen synestesi gjennom forskjellige metoder for å prøve å forstå den bedre. De brukte for eksempel resonansavbildning og termografi. Takket være disse forskerne vet vi mer om hvordan speilberøring-synestesi fungerer.

Blakemore, Bristow, Bird, Frith og Ward presenterte et eksperiment med sitt eget design i en artikkel med tittelen “Somatosensory activations during the observation of touch and a case of vision-touch synaesthesia“, som senere ble publisert i Journal of Brain and Neurology. Den besto av at de undersøkte det nevrale systemet som var involvert i oppfatningen av berøring gjennom magnetisk resonansavbildning.

 

Forskerne gjennomførte det på 12 personer uten synestesi, og på “C”, som var en kvinne med speilberøring-synestesi. Deretter analyserte de den nevronale aktiviteten for observasjon av berøring av ansiktet og nakken for å undersøke den somatosensoriske typografien i begge tilfellene.

Som et resultat lærte de at aktiveringsmønstrene til “C” skilte seg fra personene som ikke var synestetiske på tre måter:

  • Aktiveringene i den somatosensoriske hjernebarken var betydelig større.
  • Det venstre premotorområdet lyste opp hos “C” i større grad enn hos personer som ikke var synestetiske.
  • Insulaen aktiverte seg hos “C”, men ikke hos personer som ikke var synestetiske.

Gjennom disse målingene klarte de å demonstrere at “C” hadde et speilsystem for berøring som var over terskelen for bevisst taktil oppfatning.

Videre bestemte Elvira Salazar seg for å analysere om observasjon av smertefull taktil stimuli genererer kroppsasymmetri i observatørens termogram, som en del av avhandlingen hennes. Det vil si at de forsøkte å observere denne asymmetrien ved å bruke termografi, en teknikk der de kunne registrere temperaturen grafisk.

Hvorfor?

Fordi det bør være asymmetri i vanlige situasjoner med mindre det er en patologi. Forskerne ønsket å vite om det å ikke ha det og å observere situasjoner med smerte og berøring kunne produsere asymmetri i termografien.

De fant dermed et objektivt mål, termisk asymmetri, for å kunne studere de fysiologiske manifestasjonene av speilberøring-synestesi utøver mønstrene i hjerneaktiviteten, subjektiv opplevelse og atferdsmarkører.

 

Det taktile sanseinntrykket disse menneskene føler etter å ha observert den i andre, er så dyp at noen mennesker tror at de er empatiske. For en fantastisk måte å få en forbindelse til andre på! Vi håper virkelig at det vil komme flere studier som fortsetter å bringe oss nærmere dette og andre former for synestesi slik at vi kan lære mer om dette fantastiske fenomenet.

  • Blakemore, S.J. Bristow, D., Bird, G., Frith, C., & War, J. (2005). Somatosensory activations during the observation of touch and a case of vision touch synaesthesia. Brain, 128 (7), 1571-1583.
  • Salazar, E. (2012). Aplicación de la termografñia a la psicología básica. Tesis doctorral. Universidad de Granada.