Speilberøring-synestesi - En måte å få en forbindelse til andre på
Hver dag kommer vi i kontakt med mange andre mennesker, men hvor dypt knytter vi oss egentlig? Det er ikke lett å gjøre det hele tiden. Du kan imidlertid si at tilknytning er en livsstil for mennesker med speilberøring synestesi.
I dagens artikkel ønsker vi å utforske denne formen for enestående tilknytning. Først skal vi fortelle deg hva synestesi er, så skal vi dykke dypere ned i karakteristikkene ved speilberøring-synestesi. Til slutt skal vi fortelle deg hvordan forskerne måler dette fenomenet.
Hva er synestesi?
Kan du se for deg å høre musikk i farger? Kan du se for deg å smake ord? Folk med synestesi kan gjøre det.
Dette betyr at synestesi består av en slags sensorisk endring. I den genereres en stimulans av et sanseinntrykk fra en annen sans. Selv om dette fenomenet kan virke rart, er denne måten å føle på verken patologisk eller forårsaket av en medisinsk tilstand.
Det er forskjellige former for synestesi:
- Grafem-farge-synestesi. Det består av å kunne knytte bokstavene til farger. For eksempel kan “a” forbindes med rødt, “b” med gult, “c” med grønt, osv.
- Lyd-farge-synestesi. Dette er evnen til å høre en lyd og tildele en farge til den.
- Leksikalsk-gustatorisk synestesi. En form for synestesi der folk forbinder ord med en smak. Med andre ord forbinder de ordene med smaker.
- Synestesi av personifisering. Når folk er i stand til å oppfatte personligheten til bokstaver og tall.
Synestesifeltet er et felt som blir undersøkt i økende grad. Derfor er det mange nyere studier om det. Speilberøring-synestesi ble oppdaget i 2005.
Kjennetegnene på speilberøring-synestesi
Speilberøring-synestesi består av eksperimentering av taktile sanseinntrykk etter å ha observert at andre mennesker blir berørt. Det virker utrolig, ikke sant?
Her er hovedegenskapene til denne fascinerende typen synestesi:
- Aktivering av den somatosensoriske hjernebarken som genererer følelsen av å bli berørt.
- Følelsen som mennesker med speilberøring-synestesi føler er akkurat den du føler når du blir berørt.
- Bevissthet er betingelsen for å gjenkjenne at speilberøring-synestesi er en bevisst opplevelse.
- En annen stimulans enn vanlig er det som framkaller en slik respons.
- Automatisering av disse opplevelsene, som oppstår uten å tenke på dem.
Det er mange teorier om årsaken til denne typen synestesi. De tre viktigste er:
- Speil-sensorisk. Dette er en teori som antyder at mennesker får speilberøring-synestesi når somatosensoriske speilsystemer aktiveres under den normale terskelen.
- Teori om det visuelle og somatosensoriske systemet. Denne teorien antyder at personer med speilberøring-synestesi har de visuelle og somatosensoriske systemene direkte koblet sammen.
- Teorien om bimodale celler. Den antyder at bimodale celler aktiveres når man blir berørt, både for taktile og visuelle stimuli.
De studerer også speilnevroner, som ser ut til å være mer utbredt hos personer med speilberøring-synestesi. For eksempel aktiverer mennesker uten synestesi bare etterlignende responser mens de føles veldig ekte for mennesker med denne typen synestesi.
Tilsvarende ser det ut til å være en kobling mellom speilberøring-synestesi og empati. Det ser ut til at personer med denne typen synestesi har større aktivering i speilsystemer og derfor utvikler et høyere nivå av empati.
Kan man måle speilberøring-synestesi?
Flere undersøkelser prøvde å måle denne typen synestesi gjennom forskjellige metoder for å prøve å forstå den bedre. De brukte for eksempel resonansavbildning og termografi. Takket være disse forskerne vet vi mer om hvordan speilberøring-synestesi fungerer.
Blakemore, Bristow, Bird, Frith og Ward presenterte et eksperiment med sitt eget design i en artikkel med tittelen “Somatosensory activations during the observation of touch and a case of vision-touch synaesthesia“, som senere ble publisert i Journal of Brain and Neurology. Den besto av at de undersøkte det nevrale systemet som var involvert i oppfatningen av berøring gjennom magnetisk resonansavbildning.
Forskerne gjennomførte det på 12 personer uten synestesi, og på “C”, som var en kvinne med speilberøring-synestesi. Deretter analyserte de den nevronale aktiviteten for observasjon av berøring av ansiktet og nakken for å undersøke den somatosensoriske typografien i begge tilfellene.
Som et resultat lærte de at aktiveringsmønstrene til “C” skilte seg fra personene som ikke var synestetiske på tre måter:
- Aktiveringene i den somatosensoriske hjernebarken var betydelig større.
- Det venstre premotorområdet lyste opp hos “C” i større grad enn hos personer som ikke var synestetiske.
- Insulaen aktiverte seg hos “C”, men ikke hos personer som ikke var synestetiske.
Gjennom disse målingene klarte de å demonstrere at “C” hadde et speilsystem for berøring som var over terskelen for bevisst taktil oppfatning.
Videre bestemte Elvira Salazar seg for å analysere om observasjon av smertefull taktil stimuli genererer kroppsasymmetri i observatørens termogram, som en del av avhandlingen hennes. Det vil si at de forsøkte å observere denne asymmetrien ved å bruke termografi, en teknikk der de kunne registrere temperaturen grafisk.
Hvorfor?
Fordi det bør være asymmetri i vanlige situasjoner med mindre det er en patologi. Forskerne ønsket å vite om det å ikke ha det og å observere situasjoner med smerte og berøring kunne produsere asymmetri i termografien.
De fant dermed et objektivt mål, termisk asymmetri, for å kunne studere de fysiologiske manifestasjonene av speilberøring-synestesi utøver mønstrene i hjerneaktiviteten, subjektiv opplevelse og atferdsmarkører.
Det taktile sanseinntrykket disse menneskene føler etter å ha observert den i andre, er så dyp at noen mennesker tror at de er empatiske. For en fantastisk måte å få en forbindelse til andre på! Vi håper virkelig at det vil komme flere studier som fortsetter å bringe oss nærmere dette og andre former for synestesi slik at vi kan lære mer om dette fantastiske fenomenet.
Det kan interessere deg ...Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Blakemore, S.J. Bristow, D., Bird, G., Frith, C., & War, J. (2005). Somatosensory activations during the observation of touch and a case of vision touch synaesthesia. Brain, 128 (7), 1571-1583.
- Salazar, E. (2012). Aplicación de la termografñia a la psicología básica. Tesis doctorral. Universidad de Granada.