Sokratisk spørsmålsstilling for dine begrensende overbevisninger
Som mennesker er vi laget av drømmer, ønsker og uendelig frykt. Imidlertid legger denne tredje dimensjonen ofte ned veto mot de to første. På den annen side letter frykten vår overlevelse, og det er takket være dem at vi kan overleve som art. Når det er sagt, består mange av dem av irrasjonelle tanker og begrensende overbevisninger.
For eksempel er du sannsynligvis konstant redd for å feile eller «dumme deg ut» i nesten enhver situasjon. Du frykter å gjøre deg selv til narr. Dessuten, når du ser på fremtiden, ser du en horisont dominert av enorm usikkerhet. Det å ikke vite hva som kan skje i morgen tilintetgjør ofte ditt nåværende potensial.
Det er åpenbart at du som menneske aldri vil bli kvitt hver og en av fryktene dine. Tross alt spiller mange av dem en grunnleggende rolle. Du må imidlertid rasjonalisere dem, og sende dem gjennom et filter av objektivitet og til og med sunn fornuft. En måte å dekonstruere dine begrensende overbevisninger på er gjennom en sokratisk dialog med deg selv.
«Jeg vet at du ikke vil tro meg, men den høyeste formen for menneskelig fortreffelighet er å stille spørsmål ved seg selv og andre.»
– Sokrates –
Sokratisk spørsmålsstilling
Sokratisk spørsmålsstilling er en metode basert på dialog og reflekterende spørsmål. Det lar deg meditere på visse antakelser, utforske komplekse konsepter og utvikle mer kritisk tenkning. Dette verktøyet ble utviklet av Sokrates for å spørre elevene hans om deres tro.
For denne filosofen fra Athen ble sann kunnskap kun oppnådd når mennesker med forskjellige perspektiver snakket med hverandre. Det vil sannsynligvis ikke komme som noen overraskelse for deg å høre at denne tilnærmingen nå er en av hjørnesteinene i kognitiv atferdsterapi (CBT). I denne praksisen trenes fagpersoner i å stille åpne spørsmål som fremmer refleksjon og introspeksjon hos pasienten.
En undersøkelse utført av University of Calgary (Canada) fremhever nytten av den sokratiske dialogen for å avdekke overbevisningene og verdiene forankret i oss som modulerer hver tanke, følelse og mange av våre atferder. Den hevder at det er et ideelt verktøy for å legge til rette for endring og et sunnere mentalt fokus.
Sokratisk spørsmålsstilling søker ikke å konfrontere deg eller få deg til å føle deg ukomfortabel. Formålet er å vekke nysgjerrighet til å reflektere over dine overbevisninger og perspektiver og vurdere om du bør justere dem og anlegge lysere og mer fordelaktige tanker.
Hvordan deaktivere begrensende overbevisninger med sokratisk spørsmålsstilling
Alle har visse begrensende overbevisninger. På daglig basis utvikler du ofte tanker som fanger ditt menneskelige potensial. Det at de dukker opp er ikke noe problem. Utfordringen kommer når du gir verdi og sannhet til fullstendig forvrengte og negative ideer om deg selv.
Studier som de utført ved Stanford University (USA) fremhever at begrensende overbevisninger er grunnlaget for mange psykiske lidelser, som angst eller depresjon. Så, hva om du skulle handle forebyggende? Beslutningen om å bruke sokratisk spørsmålsstilling for å deaktivere oppfatningene som fanger deg og fører til ulykke, ligger faktisk helt i dine egne hender.
Faktisk skader ikke det å styrke deg selv i kunsten å selvrefleksjon og kritisk tenkning, og det er heller ikke ubehagelig. Det forvandler deg. Du kan ikke tilpasse deg en kompleks og skiftende verden hvis du ikke først praktiserer selvkunnskap. Det er herfra du tenner dine dyder og eliminerer problemene som holder deg tilbake. Slik gjør du det:
1. Registrer dine begrensende overbevisninger og negative tanker
Å bli klar over at du produserer ideer og tanker som nedlegger veto mot ditt velvære er det første trinnet. Det er faktisk avgjørende å holde styr på dem. Det vil tillate deg å bruke sokratisk spørsmålsstilling mer effektivt.
Husk at begrensende overbevisninger er stemmen til frykt og selvkritikk. Frykten for å mislykkes, at alt skal gå galt, at du ikke er verdig, at du vil gjøre deg selv til narr, eller at morgendagen bare vil bringe deg katastrofe, er klare eksempler på denne typen tro.
2. Avklaring
«Det er best at jeg ikke møter på det jobbintervjuet fordi jeg vet at jeg ikke får jobben.» «Jeg gidder ikke å sende dem en melding fordi jeg vet at de ikke likte meg på vår første dat.»
Avklaring innebærer å vurdere en oppfatning som plutselig dukker opp i tankene dine. Det betyr å forklare det litt mer, beskrive det og gi det mer form. For eksempel: «Jeg har følelsen av at hvis jeg møter opp til det intervjuet, vil jeg dumme meg ut» eller «Noe sier meg at de ikke likte meg så godt på vår første date.»
3. Bevis og støtte for ideene dine
Sokratisk spørsmålsstilling søker også at du ser etter bevis som gir objektiv gyldighet til dine forestillinger. En slik øvelse krever aktivering av din kritiske og analytiske tenkning. Dette er helt essensielt. For eksempel:
«Hvilke grunner har jeg til å tro at de vil avvise meg i det intervjuet? Hvorfor skal jeg dumme meg ut? Er det fordi jeg ikke har nok kompetanse til å fylle stillingen?» eller «Hvilke virkelige fakta er det som får meg til å tro at jeg ga et så dårlig inntrykk på den første daten?»
4. Alternative synspunkter
Endringen mot velvære vil ikke være mulig hvis du ikke streber etter å legge bak deg dine utmattende tankemønstre og erstatte dem med mer justerte tilnærminger. Det betyr at du må forplikte deg til å endre deg. Det er fordi det ikke er nok å stille spørsmål ved deg selv og oppdage skadelige ideer hvis du ikke gjør noe med det etterpå.
Å vurdere alternative ideer som korrigerer dine irrasjonelle oppfatninger vil tillate deg å utvide sinnet ditt og kaste lys over situasjonen. Du må forme nye muligheter og mer nyttige mentale tilnærminger. For eksempel:
«Hva har jeg å tape hvis jeg møter opp på det jobbintervjuet? Hva om jeg stoler litt mer på potensialet mitt og min erfaring i stedet for å tro at jeg kommer til å lure meg selv?» eller «Hva har jeg å tape ved å sende daten min en melding for å se hvordan de reagerer? Tross alt hadde jeg det bra med dem. Hvem kan si at de ikke venter på at jeg skal ta det første grepet?»
Sokratisk spørsmålsstilling krever at du forstår årsaken til din tro, konfronterer dem for å finne ut om de er nyttige for deg, og deretter foreslår et alternativ.
5. Implikasjoner og konsekvenser
Å stille spørsmål til deg selv vekker kritisk og reflektert tenkning. Dessuten åpner det nye perspektiver for deg. Det lykkes fordi når du undersøker og stiller spørsmål ved din tro, blir du klar over at mye av det du tok for gitt ikke var helt sant eller fordelaktig.
For å nå det optimale punktet for selvoppdagelse, må du tenke på hva konsekvensene ville være hvis du endret dine utmattende tro og oppfatninger. Ville det gagne deg? Ville det få deg til å føle deg bedre? Kan det gi positive endringer i livet ditt? For eksempel:
«Hvis jeg tør å møte opp på det jobbintervjuet, er det en mulighet for at jeg får jobben. Selv om jeg ikke får den, vil jeg fortsatt føle meg bedre med meg selv fordi jeg ville ha tatt initiativet.» eller «Hvis jeg sender meldingen, kan vi ha en ny date. Men hvis det ikke skjer, vil jeg i det minste ha det bra med meg selv for å prøve.»
Sinnet ditt består av antagelser som er forankret i dypet av ditt vesen. Noen hindrer deg i å få det livet du virkelig ønsker. Det som er komplisert er at du ikke alltid er klar over at visse overbevisninger utgjør grunnlaget som bygger veggene til depresjon eller en angstfelle.
Derfor er det verdt å lære å stille spørsmål til deg selv av og til og dedikere tid i din daglige rutine til å snakke med deg selv. Som Sokrates, utfordre deg selv til å våkne og tilegne deg ny kunnskap.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Boden, M. T., John, O. P., Goldin, P. R., Werner, K., Heimberg, R. G., & Gross, J. J. (2012). The role of maladaptive beliefs in cognitive-behavioral therapy: Evidence from social anxiety disorder. Behaviour Research and Therapy, 50(5), 287-291.
- Borders, L. D., & Archadel, K. A. (1987). Self-beliefs and career counseling. Journal of Career Development, 14(2), 69-79.
- Clark, G. I., & Egan, S. J . (2015). The Socratic method in cognitive behavioural therapy: A narrative review. Cognitive Therapy and Research, 39(6), 863-879.
- Kazantzis, Nikolaos & Beck, Judith & Clark, David & Dobson, Keith & Hofmann, Stefan & Leahy, Robert & Wong, C.. (2018). Socratic Dialogue and Guided Discovery in Cognitive Behavioral Therapy: A Modified Delphi Panel. International Journal of Cognitive Therapy. 11. 10.1007/s41811-018-0012-2.
