Har du god kritisk tenkning?
I en verden som i økende grad er forhastet, hyperkoblet og dominert av konstant informasjon, står tålmodighet i fare for å utslettes. Du har knapt tid til å stoppe opp og reflektere, og din evne til å se virkeligheten fra et mer skeptisk synspunkt blir skjøvet i bakgrunnen. Du har en tendens til å tro på saker som er i samsvar med din opprinnelige tro, noe som gjør selvkritikk vanskelig.
Å reflektere over ideene du inkorporerer i dine mentale skjemaer har blitt din livline for å håndtere en stadig mer diffus og kompleks virkelighet. Takket være denne metakognitive prosessen kan du skille hva som er sant fra det som er usant, og det som er viktig fra det som er uvesentlig. Du må trene den nysgjerrige hjernen din og skille de vitenskapelige fakta fra meningene til de forskjellige såkalte “ekspertene” du møter på daglig basis. Du har imidlertid ikke blitt lært hvordan du kan utvikle denne ferdigheten.
Som barn ble du for eksempel veiledet til å tilegne deg leseferdigheter, men ikke til å etablere ressurser for å oppdage manipulasjon i det trykte ordet. På lignende måte, i dag, når et barn fyller 12 eller 14 år og begynner å bruke sin første mobiltelefon, blir de ikke alltid fortalt hva de kan forvente. Derfor vet de ikke hvordan det digitale universet kan forvrenge deres selvfølelse og identitet.
Å tilegne seg en kritisk tilnærming, være forsiktig når du tar noe for gitt, og være ivrig etter å kontrastere informasjonen som når deg, kan være til ubestridelig hjelp. Så … hva om du setter deg selv på prøve for å finne ut om du har dette verktøyet eller ikke?
“Jeg er ikke opprørt over at du løy for meg, jeg er opprørt over at jeg fra nå av ikke lenger kan tro deg.”
– Friedrich Nietzsche –
Nøkler til å vite om du har god kritisk tenkning
Vi har alle evnen til å tenke og resonnere, og de fleste antar at de gjør det fantastisk (når de ikke gjør det). Hvis vi skulle spørre noen på gaten om de har god kritisk tenkning, ville de uten tvil ettertrykkelig sagt ja.
Som regel stoler vi altfor mye på våre mentale ressurser og ferdigheter for ikke å la oss manipulere. En stor del av befolkningen utvikler imidlertid det vi kjenner som pseudo-kritisk tenkning. Med andre ord, de har ekstrem tillit til sine meninger og forsvarer dem som absolutte sannheter.
Disse menneskene innrømmer ikke motsatte tilnærminger, de forenkler virkeligheten, de vet ikke hvordan de skal komme med argumenter når de blir motsagt, og de ender som oftest opp med å få barnslige raserianfall når de mister tålmodigheten. Den gode nyheten er at det å tenke godt (være mer kritisk, reflektert, nysgjerrig og fri fra kognitiv bias) er en ferdighet som kan læres.
Først må du sjekke om du har god kritisk tenkning. Ta en titt på følgende nøkler og vær ærlig med deg selv når det gjelder å innrømme om du utfører hver av disse øvelsene eller ikke.
1. Du innser at dine forestillinger eller tro ikke alltid er nøyaktige og korrigerer dem
Vi bruker alle mange år på å ta visse realiteter for gitt, inntil vi plutselig finner informasjon som motsier dem. Å ha kritisk tenkning betyr å oppdage dine partiske ideer og deaktivere dem, korrigere dem og rydde opp i dem. Enn så overraskende det kan virke, er det ikke alle som gjør dette.
Faktisk tror noen mennesker at ingenting kan være verre enn å forkaste en feilaktig tro. De føler at å gjøre det ville påvirke deres selvbilde og selvoppfatning, så de tyr til alle slags psykiske triks for å fortsette å gi sannhet til sine opprinnelige ideer. Uansett hvor foreldet de er.
2. Du er bekymret for hvordan du tenker og ønsker å “tenke bedre”
Tenk på hvordan du tenker. Det virker som en tunge vrider så vel som en kronglete oppgave. Å utvikle selvbevissthet om din egen tenkning lar deg imidlertid resonnere, bestemme og handle mer effektivt. Faktisk er det bare de som er i stand til å spørre seg selv hvordan de resonnerer, som er i stand til å oppdage skjevheter, fordommer og irrasjonelle tro.
Sinnet ditt huser et helt kognitivt våpenlager som hindrer god kritisk tenkning. Å kunne spørre deg selv hvordan du tenker og hvordan du kommer frem til visse fradrag vil tillate deg å bli mer effektiv.
3. Du liker å ha samtaler med andre som tenker annerledes
Har du tålmodighet til å snakke med de som tenker annerledes enn deg? Eller føler du deg truet når du snakker med en person som har en annen tro enn din? Å ha en kritisk tilnærming gjør at du kan ha samtaler der du kan delta i andre tilnærminger enn dine.
Noen ganger er det berikende å ha debatter med personer som gir deg nye data som kan åpne opp for andre perspektiver.
Hvis du er en person med en god kritisk tilnærming, vil du bli definert av ydmykhet og evnen til å innrømme det du ikke vet og ikke forstår. Det er tross alt når du er for tillitsfull og antar at du vet alt, at du gjør feil og blir offer for manipulasjon.
4. Du er nysgjerrig og spørrende
I en interessant studie utført ved McMaster University, i Canada, fremhevet de relevansen av å overføre kompetansen til kritisk tenkning til studenter. I dette arbeidet definerte de den kritiske tenkeren som en upartisk med et åpent sinn som leter etter bevis.
Kritiske tenkere er nysgjerrige mennesker som alltid prøver å være godt informert, og tar hensyn til andres synspunkter for å vurdere sin egen tro. God kritisk tenkning krever også motivasjon, nysgjerrighet og en konstant interesse for å bli informert.
5. Du tåler tvetydighet og usikkerhet
Verden er ikke svart og hvit, og ikke alt er basert på rungende sannheter. Faktisk er det ikke alltid lett å ha raske svar på uventede hendelser. Et kritisk blikk vet og forstår at virkeligheten er full av nyanser. Dessuten er det usikkert, og det er ikke lett å forutse eller gi umiddelbare løsninger på store utfordringer.
Sinnet som vet å være tålmodig og uten fortvilelse akseptere nyansene i daglig kaos er klokt og vellykket.
6. God kritisk tenkning krever at du skiller din identitet fra din tro
Det er de som antar at “jeg er mine meninger og min tro”. Derfor, når noen tenker annerledes enn dem, føler de seg truet. Faktisk føler de at ideene deres er deres identitet. Imidlertid, hvis du har et åpent og kritisk sinn, knytter du ikke identiteten din til din tro. Det er fordi du vet at de kan endres og oppdateres.
Ditt eneste behov er å validere realiteter som er sanne og ikke la deg selv bli manipulert. Slik forsterker du selvbildet ditt og føler deg bra. Det krever imidlertid at du er kritisk, grundig, nysgjerrig og tålmodig. Du må også kontrastere hver enkelt informasjon som kommer til deg. En slik oppgave innebærer tid, noe som er ganske knapp.
Til slutt er det sant at å opprettholde et kritisk fokus kan være utmattende. Husk imidlertid alltid at den beste måten å unngå å bli lurt og manipulert på er å ta kontroll over tankegangen din.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Abrami, Philip C., Robert M. Bernard, Eugene Borokhovski, David I. Waddington, C. Anne Wade y Tonje Person, 2015, “Estrategias para enseñar a los estudiantes a pensar críticamente: un metanálisis”, Revisión de la investigación educativa , 85(2): 275–314. doi:10.3102/0034654314551063
- Bailin, Sharon, 1987, “Critical and Creative Thinking”, Informal Logic, 9(1): 23–30.
- Black, Beth (ed.), 2012, An A to Z of Critical Thinking, London: Continuum International Publishing Group.
- Ghazivakili Z, Norouzi Nia R, Panahi F, Karimi M, Gholsorkhi H, Ahmadi Z. The role of critical thinking skills and learning styles of university students in their academic performance. J Adv Med Educ Prof. 2014 Jul;2(3):95-102. PMID: 25512928; PMCID: PMC4235550.
- Lipman, Matthew, 1987, “Critical Thinking–What Can It Be?”, Analytic Teaching, 8(1): 5–12.
- Possin, Kevin, 2008, “A Field Guide to Critical-Thinking Assessment”, Teaching Philosophy, 31(3): 201–228. doi:10.5840/teachphil200831324