Slik kan man redusere stigmatiserende språk om psykisk helse
Mange av uttrykkene og frasene vi bruker når vi snakker om psykisk helse kan forårsake ubehag. Når vi bruker ord som graviterer rundt stigmaet rundt dette emnet, kan det gi en katastrofal effekt. For eksempel kan du uten engang å innse det oppmuntre en person til ikke å be om hjelp når de virkelig trenger det.
Stigmabasert språk (for eksempel «de er sinnssyke» eller «de er deprimerte») har en klar innvirkning på å redusere den lidendes livskvalitet. Det kan defineres som «holdningen, troen og den negative dømmingen av individer med særegne helseegenskaper». Ord har praktisk talt ubegrenset makt, både til å gjøre godt og provosere frem de mest smertefulle følelsene.
«Det finnes ikke noe mer modig enn å be om hjelp når du føler deg sårbar.»
– Robin Williams –
Virkningen av stigmatiserende språk på psykisk helse
En undersøkelse publisert i tidsskriftet, Neuropsychopharmacology (Volkow et al., 2021) hevder at fagpersoner i helsesammenheng kan med sin språkbruk bidra til å redusere stigma. Det virker kontraintuitivt, men bruk av tekniske termer og påføring av komplekse kliniske merkelapper (for eksempel innbilt svangerskap) fremmer og øker stigma ytterligere.
Derfor kan hvordan fagpersoner kommuniserer i en helsekontekst være et reelt middel for kronifisering av stigma i psykisk helse. Det er viktig å understreke at ordenes makt er enorm. Vi vet at de er knyttet til både utviklingen av tankene, troen og vissheten til pasientene (Volkow et al., 2021).
De siste årene har psykisk helsepersonell jobbet med å redusere stigma på flere nivåer av psykisk helse. De har fokusert på både det individuelle og institusjonelle nivået. Til tross for dette, fortsetter stigmaet rundt mental helse å forgifte både dagligdags og vitenskapelig språk.
Ifølge en studie utført av det spesialiserte tidsskriftet, Substance Abuse and Rehabilitation, er stigmatiserende språk en av faktorene som gjør at enkeltpersoner som trenger hjelp unngår å kontakte psykisk helsevern. For eksempel, når det gjelder alkohol, er sannsynligheten for at en person vil bestemme seg for å legge seg i hendene til en profesjonell 50 prosent lavere sammenlignet med andre pasienter (Hammarlund et al., 2018). Dette må vi endre på.
Retningslinjer for bedre kommunikasjon og reduksjon av stigmatisering av psykisk helse
Ved å bruke ord og uttrykk som er vitenskapelig nøyaktige, kan de emosjonelle og fenomenologiske opplevelsene til pasienter med psykiske problemer defineres og valideres nøyaktig. Å bruke språket godt har faktisk en positiv innvirkning på behandlingen og på forholdet mellom profesjonell og pasient. Dessuten er disse virkningene overførbare til samfunnet som helhet (Volkow et al., 2021). Her er noen retningslinjer.
«Selv helsepersonell stigmatiserer noen ganger mennesker med psykiske lidelser.»
– Nora D. Volkow –
1. Fagfolk må passe på språket de bruker
Til tross for deres harde anstrengelser for å ignorere og unngå stigmatiserende meldinger, er helsepersonell bare mennesker og faller noen ganger i fellen med partisk språkbruk. Når dette skjer, kan personer som tenker på å søke psykologisk hjelp bestemme seg for noe annet.
En måte å hjelpe til i denne sammenhengen finnes i forskning publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health , ledet av Cori L. Tergesen. Forskerne gjennomførte et eksperiment der medisinstudenter så videoer av mennesker med psykiske problemer under behandling. Det førte til en reduksjon i elevenes etterfølgende bruk av stigmatiserende språk (Tergesen et al., 2021).
«Det er ikke byrden av psykiske lidelser som knekker familier, det er stigmaet som omgir det.»
– Dawn Barker –
2. Kampen mot selvstigma
Språk er så viktig og viktig at det ofte kan innebære sikkerhet der det ikke finnes noe. For eksempel, når en person som lider av psykiske problemer gjentatte ganger mottar negative og stigmatiserende meldinger, tror de til slutt på innholdet. Dette kalles selvstigma.
Videre, hvis den lidende formidler meldinger som graviterer rundt stigma, ved å bruke setninger som «Jeg er syk» eller «Jeg er et problem», må de slutte å gjøre det. De bør konsultere pålitelige mennesker for å få andre synspunkter som lar dem endre sin tro. Selvstigma reduserer også sannsynligheten for at den enkelte vil oppsøke en spesialist i psykisk helsevern (Jennis et al., 2015).
«Selvstigma har en negativ innvirkning på utvinningen av mennesker med alvorlig psykisk lidelse ved å senke deres selvfølelse.»
– Nora D. Volkow –
3. Unngå å fokusere på den lidende
Uttrykk der individet er slått sammen med den kliniske enheten de lider av er vanlige. For eksempel «Du er anorektisk», «Du er narkoman» eller «Du er schizofren». Men kombinasjonen av verbet ‘å være’ og substantivet som skildrer «lidelsen» fungerer som en molotovcocktail. Imidlertid bør pasienter ikke defineres av sykdommen sin. Så hvorfor, når det gjelder psykisk helse, ser det ut til at det er tilfelle? Det må stoppe. De lidendes verdighet bør alltid respekteres.
Av denne grunn er det viktig å bruke uttrykk som inkluderer verbet «å ha» i stedet for «å være». Derfor, i stedet for de tidligere uttalelsene, vil vi si «Du har en spiseforstyrrelse», «Du har en rusrelatert lidelse» eller «Du har en psykotisk lidelse». Tross alt er deres psykiske helseproblem langt fra det eneste kjennetegnet deres. Det er heller ikke egenskapen som definerer dem mest.
Når vi bruker språket godt, gir det oss makt til å overføre enten håp eller sorg. Derfor må vi alle sørge for at vi passer på ordene vi velger for å unngå å krenke den vi måtte snakke med.
«Hvis språket ikke rettes opp, samsvarer ikke ord med mening, og hvis ord ikke samsvarer med mening, kan ikke våre gjerninger utføres.»
– Konfutse –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Hammarlund R, Crapanzano KA, Luce L, Mulligan L, Ward KM. (2018). Review of the effects of self-stigma and perceived social stigma on the treatment-seeking decisions of individuals with drug- and alcohol-use disorders. Substance Abuse and Rehabilitation, 9, 115–36. https://www.dovepress.com/review-of-the-effects-of-self-stigma-and-perceived-social-stigma-on-th-peer-reviewed-fulltext-article-SAR
- Jennings, K. S., Cheung, J. H., Britt, T. W., Goguen, K. N., Jeffirs, S. M., Peasley, A. L., & Lee, A. C. (2015). How are perceived stigma, self-stigma, and self-reliance related to treatment-seeking? A three-path model. Psychiatric rehabilitation journal, 38(2), 109–116. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25844914/
- McGinty, E., Pescosolido, B., Kennedy-Hendricks, A., & Barry, C. L. (2018). Communication Strategies to Counter Stigma and Improve Mental Illness and Substance Use Disorder Policy. Psychiatric services (Washington, D.C.), 69(2), 136–146. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28967320/
- Tergesen CL, Gurung D, Dhungana S, Risal A, Basel P, Tamrakar D, et al. (2021). Impact of Service User Video Presentations on Explicit and Implicit Stigma toward Mental Illness among Medical Students in Nepal: a Randomized Controlled Trial. Int J Environ Res Public Health, 18, 2143. https://www.mdpi.com/1660-4601/18/4/2143
- Volkow, N.D., Gordon, J.A. & Koob, G.F. (2021). Choosing appropriate language to reduce the stigma around mental illness and substance use disorders. Neuropsychopharmacol, 46, 2230–2232. https://www.nature.com/articles/s41386-021-01069-4#citeas