Skyggearketypen – Den mørke siden av psyken din

Vi har alle en mørk side ved personligheten vår, som har blitt representert av skyggearketypen i jungiansk teori. La oss se hva den består av.

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av Valeria Sabater

Siste oppdatering: 25 mai, 2023

Ifølge Carl Jungs analytiske psykologi representerer skyggearketypen “den mørke siden” av personligheten din. Det er en tumultuøs underverden av psyken hvor du lagrer den mest primitive delen av deg selv. Egoisme, de undertrykte instinktene og det “uautoriserte” selvet ditt bevisste sinn avviser. Dette er den delen som er begravet i de dypeste fordypningene i ditt vesen.

Du har sikkert hørt om dette konseptet før. Ideen om skyggearketypen er kjent, og psykologer bruker det fortsatt til å snakke om konfrontasjon. Det refererer til den følelsen av indre konflikt som du opplever noen ganger når du er frustrert, redd, usikker eller sint.

Men ikke glem at ideen som Jung formulerte gjennom arbeidet med arketyper allerede var historisk og kulturelt tilstede i vårt samfunn. Konseptet med en skygge eller mørk side er en felles dualitet. Det inspirerte til og med Robert Louis Stevenson til å skrive sin klassiske roman Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Stevenson skrev selvfølgelig den romanen lenge før Jung utviklet sin teori om skyggearketypen.

Alt som din utdanning og samfunnets moralske normer forteller deg er “dårlig”, er en del av skyggen din. Det er imidlertid ikke bra å se disse indre dynamikkene som forkastelige eller farlige. Den slags tenkning kan få deg til å tro at du har din egen “Hyde” på innsiden som prøver å komme seg ut.

Jung forklarte at det finnes forskjellige typer skygger. Han sa at en måte å oppnå trivsel, helbredelse og personlig frihet på er å konfrontere dem og være klar over dem.

Skyggearketypen – den mørke siden av mennesker

Skyggearketypen er nært knyttet til Freuds konsept av det underbevisste. Den har imidlertid unike aspekter som skiller den vesentlig fra den ideen. Disse unike aspektene beriker også Jungs konsept. Ikke glem at den intellektuelle romantikken mellom Freud og Jung til slutt ble avkjølt betydelig. Så mye at Jung kalte psykoanalysens far en “tragisk figur, en flott mann … men jeg kan ikke være enig med hans terapeutiske metoder.”

Jung utviklet sin egen metode – analytisk psykologi. Han avviste dagsengen og det asymmetriske forholdet mellom terapeut og pasient. Jung favoriserte terapi basert på samtale. Han mente at terapi burde dvele inn i psykens struktur og det ubevisste hvor arketypene bor. Av alle arketyper var den med den mest terapeutiske verdien utvilsomt skyggearketypen. La oss lære om egenskapene til denne arketypen …

Skyggen, en kjent, men undertrykt tilstedeværelse

• Skyggen var et begrep som Jung lånte fra Friedrich Nietzsche.
• Denne ideen representerer den skjulte personligheten som hvert menneske har. På utsiden ser de fleste av oss ut som (og tror at vi er) gode og hyggelige mennesker. Det er imidlertid deler av oss som er undertrykt. Dette er arvelige instinkter som vold, sinne og hat noen ganger skjuler.
• Skyggearketypen eksisterer ikke bare hos enkeltpersoner. Grupper av mennesker (sekter, religiøse grupper, politiske partier) kan også ha en skyggearketype. Disse gruppene kan til enhver tid vise sin mørke side for å rettferdiggjøre voldelige handlinger mot menneskeheten.
• Jo mer vi undertrykker skyggen, jo mer destruktiv, lumsk og farlig blir den. Ifølge Jung, når vi undertrykker den, kan den “projisere” seg selv og vises i form av nevrose eller psykose.
• På samme måte identifiserte Jung to typologier innenfor skyggearketypen. Den første er den personlige skyggen. Dette er den vi alle har, med alle våre små frustrasjoner, frykt, egoisme og vanlige negativitet. Den andre er den upersonlige skyggen. Den inneholder den mest arketypiske essensen av ondskap og følger med folkemord, nådeløse drap, etc.

Hvordan kan jeg konfrontere min egen skygge?

Du tenker kanskje at teorien om skyggearketypen er interessant. Den har sin sjarm, dens metaforiske essens, og en viss mystikk. På denne måten ser vi refleksjonen av det som er klassisk tabu. Den representerer ondskap og den onde siden av den menneskelige personligheten som alltid vekker vår interesse. Men er det noe ved denne teorien som vi kan bruke i vårt daglige liv?

Svaret er “ja”. Jung minner oss om dette i sitt skriftlige arbeid, i bøker som Symbolene og det ubevisste. Han sier at vår oppgave i livet er å akseptere oss selv fullstendig og integrere vår “skygge” i våre personligheter. På den måten kan vi være bevisst den, og jobbe med den ansikt til ansikt. Å ignorere den og la den være i det underbevisste, kan frarøve oss balanse og muligheten til å være lykkelig.

Ikke glem hva slags ting som utgjør dette konseptet vi kaller “skygge”. Der finner vi vår frykt, våre tidligere traumer, de skuffelsene som forgiftet oss, og drømmene som aldri ble oppfylt på grunn av vår egen ubesluttsomhet. Hvis vi skjuler alle disse indre demonene, blir de mer voldsomme. Hvis vi knebler dem, vil de ende opp med å kontrollere oss. De vil projisere et bilde av oss selv som vi ikke liker eller er enige i.

Derfor kan vi ikke glemme at vår personlige vekst og psykiske velvære alltid vil avhenge av vår evne til å bringe disse skyggene inn i lyset. Når vi gjør denne tapre innsatsen, begynner det delikate, men verdifulle arbeidet med helbredelse. Først da vil vi kunne finne ro og velvære.