Separasjonsangstlidelse hos voksne

Separasjonsangstlidelse rammer både voksne og barn. Personer med andre angstlidelser har større sannsynlighet for å ha separasjonsangst. Den gode nyheten er at det finnes mange mulige behandlinger for denne ødeleggende tilstanden.
Separasjonsangstlidelse hos voksne

Siste oppdatering: 10 april, 2021

Når du hører ordet “separasjonsangst” tenker du sikkert på små barn. Imidlertid kan separasjonsangstlidelse (SAD) også ramme voksne.

Separasjonsangst er når en person er redd for å bli separert fra en person, et dyr eller til og med et objekt. Som du sikkert kan forestille deg, forekommer separasjonsangsten etter selve separasjonen. Mulige symptomer er alt fra svimmelhet og hodepine til vond hals.

Separasjonsangst forekommer ofte hos barn, spesielt i løpet av det første årene av livet. Små barn er ennå ikke i stand til å forstå hvorfor foreldrene må dra, at de fortsatt eksisterer og at de vil fortsette å være en del av barnets liv.

Det virker kanskje rart at voksne kan ha denne lidelsen, siden voksne personer er i stand til å forstå at noen kan gå, for deretter å komme tilbake senere. Imidlertid kommer angsten fra usikkerheten knyttet til når de vil se personen, stedet eller objektet igjen. Usikkerheten kan være spesielt intens i bestemte situasjoner, som når en soldat blir sendt til et spesielt utrygt sted.

En kvinne som gråter i noens armer

Ifølge organisasjonen American Psychiatric Assosiaction skal en person diagnostiseres med separasjonsangst når vedkommende viser følgende symptomer:

  • Overdreven angst knyttet til å være separert fra en person, et dyr eller et objekt.
  • Frykt for å være alene.
  • Et intenst behov for å alltid vite hvor den andre personen er.

Hos voksne kan disse symptomene vare i seks måneder eller mer. De kan forårsake betydelig angst og påvirke livet både privat og på jobb.

Årsaker til separasjonsangst hos voksne

Separasjonsangst hos voksne pleier å dukke opp etter at du har blitt adskilt fra en person som står deg nær. På en annen side, kan separasjonsangst også være relatert til andre typer psykiske problemer, som deliriske ideer (psykotiske lidelser) eller frykt for endring (autismespekter-forstyrrelser).

Noen ganger kan voksne med separasjonsangstlidelse virke kontrollerende eller overbeskyttende. Imidlertid er handlingene deres ofte en voksens måte å uttrykke separasjonsangsten på.

Separasjonsangst kan stamme fra barndommen. Mer spesifikt kan det være knyttet til individets første tilknytningsbånd. Det kan også komme av senere opplevelser av uventede og plutselige tap. Traumer knyttet til mishandling og forsømmelse kan også skape separasjonsangst.

Risikofaktorer

Separasjonsangst hos voksne utvikler seg ofte etter å ha mistet en som står deg nær, eller etter en stor hendelse i livet. Å flytte hjemmefra for å studere og skilsmisse er to vanlige grunner til separasjonsangst.

Sannsynligheten for at du utvikler separasjonsangst som voksen er mye høyere hvis du også ble diagnostisert med separasjonsangst som barn. Voksne som vokser opp med autoritære foreldre har også en høyere risiko for å utvikle denne typen lidelse. En annen høyrisikogruppe er personer med obsessiv-kompulsiv lidelse.

Kvinne som biter negler

Psykologer diagnostiserer ofte separasjonsangstlidelse (SAD) hos voksne som har en av følgende psykiske lidelser:

  • Generalisert angstlidelse
  • Posttraumatisk stresslidelse
  • Panikkangst
  • Sosial angst
  • Personlighetsforstyrrelser

Behandlingsmuligheter

Noen mulige behandlinger for denne lidelsen inkluderer:

  • Kognitiv atferdsterapi
  • Gruppeterapi
  • Familieterap.
  • Dialektisk atferdsterapi
  • Medikamenter som antidepressiva, angstdempende midler og diverse psykoaktive stoffer

Kvalifiserte fagpersoner er de eneste som kan diagnostisere SAD og foreskrive en behandling for lidelsen. Hvis du tror at du eller noen du kjenner kan ha denne lidelsen, kan du derfor starte med å bestille en time hos en relevant fagperson innen psykisk helse.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.