Psykologien bak reklame
Har du noen gang sett en reklame på TV som beveget eller rørte deg på en eller annen måte? Tenker du på en viss reklame og får en klump i halsen? Svaret ditt er nesten sikkert ja. Effekten som reklamen hadde på deg, kan tilskrives psykologien bak reklamen.
Hvorfor lykkes noen reklamekampanjer og holder seg i hukommelsen vår mens andre bare passerer inn i glemselen? Vel, det er ikke en tilfeldighet. Det er resultatet av ekstremt nøyaktig arbeid som tar hensyn til ulike variabler, faktorer og særegenheter. Nå skal vi forklare hva psykologi har å gjøre med reklame og dens påvirkning på mennesker.
Hva er psykologien bak reklame?
I utgangspunktet er psykologien bak reklame kombinasjonen av mange forskjellige interesser og variabler som forsøker å forutsi de psykologiske trendene i konsumerisme.
Reklame er ikke begrenset til magasiner, aviser, radio, tv eller til og med internett. Faktisk er det praktisk talt alt som omgir oss. Måten produkter vises i butikker på, farge og størrelse på potetgull, pris på klær, subtile ord som sies på radioen. Med andre ord, alt som gjør et produkt attraktivt og fanger oppmerksomheten vår, er et kraftig middel til å publisere det.
Vi alle, når vi handler eller konsumerer, prøver å skille oss fra andre mennesker. Dette ønsket om å skille seg ut, å være annerledes og unik, er noe som psykologien bak reklame utnytter. Så når disse individuelle forskjellene er etablert, kommer også andre begreper som motivasjon, preferanser eller personlige vurderinger.
Strategier i psykologien til reklame
Ved å bli kjent med folks egenskaper og hvordan de handler, kan du få større overbevisende innflytelse over dem gjennom media. Hvordan?
Hvis du noen gang har gått til butikken for å kjøpe et “par ting” og kom ut med en full handlevogn, gratulerer! Du har vært offer for teknikkene som brukes av reklamevitenskapen! For å være mer spesifikk bruker markedsførere psykologien bak reklame til å overtale forbrukere ved å bruke strategier som nedenfor:
- Mekanisk: Først, hovedsakelig ved hjelp av psykoanalyse, betinger denne strategien mennesker gjennom å gjenta et slagord eller bilde. Gjentakelsen tar sikte på å overbevise forbrukeren om å kjøpe.
- Overbevisende: Målet er å heve et produkt over det tilsvarende produktet fra konkurrenter. For å gjøre dette, gir den informasjon om egenskaper eller attributter og sammenligner dem gunstig med de andre lignende elementene. Den næres også hovedsakelig av kreativitet og personlig intuisjon.
- Prosjektiv: Denne fokuserer på modellene, kulturen og livsstilen til subjektene. Den skildrer vanligvis produkter som samsvarer med en enkelt persons interesser eller meninger. I tillegg er sosiologi og antropologi også nøkkelen her.
- Foreslående: Til slutt benytter denne strategien psykoanalytiske teknikker for å lese våre tanker. I utgangspunktet fokuserer den på forbrukerens angst, frykt eller stress og forsøker å overbevise dem om at det er et “magisk produkt” der ute designet bare for dem.
Vellykket markedsføring ved hjelp av psykologi
Bak alle reklamekampanjer er det viktige beslutninger som suksessen avhenger av. I hver av disse beslutningene, undersøker og bidrar eksperter på psykologien bak reklame med kunnskap for å gjøre deres markedsføring mer effektiv. De tar hensyn til følgende faktorer:
- Annonseegenskaper: hvilken farge, typografi og bilder de skal bruke.
Gjentakelse: Antall ganger de skal utstede eller publisere den. Til tross for at dette er en av de eldste strategiene som finnes, fortsetter det å være en av de mest effektive. Filosofien er at jo mer en forbrukere ser eller hører en melding, desto mer vil den holde seg i hukommelsen. - Pris: En lavere pris betyr ikke nødvendigvis et større antall salg. Selv om det er en viktig faktor (Black Fridays rekordsalg nesten hvert år er et bevis), har andre variabler også innflytelse.
- Kanal: Hvor annonsene vil være (radio, TV, internett etc.)
En psykolog som jobber med markedsføring må også ta hensyn til konsumtendenser i ulike aldersgrupper. Retningen målgruppen utvikler seg i er også viktig. For eksempel, hvis vi ønsker å nå ungdommen, må vi gjennomføre kampanjer på internett eller via mobiltelefoner. I tillegg, i lys av deres alder, er det en god idé å støtte deres identitet, noe som er av største betydning på dette stadiet av livet.
“En effektiv overbevisende melding er en som har evnen til å endre hvordan individet fungerer psykisk.”
– Vance Packard –
Fargens psykologi
Eksperter i reklamepsykologi må også ta hensyn til fargene til en kampanje. Tross alt symboliserer hver farge noe eget.
- Først av alt gir hvitt en følelse av tomhet, renhet og klarhet.
- Blått overfører friskhet, gjennomsiktighet eller lyshet. I tillegg har den en beroligende effekt.
- Gult formidler empati, ekstroversjon, lys, glede, livskraft og ungdom.
- Rødt overfører styrke, kraft, dynamikk. I tillegg tiltrekker denne fargen seg mye oppmerksomhet og stimulerer sinnet.
- Til slutt symboliserer grønt håp, natur, og er også en veldig beroligende farge.
For å oppsummere, er hver lille detalj i reklame viktig. Psykologien bak reklame gir sin kunnskap om det menneskelige sinn for å bidra til å påvirke og overtale folk. Og du er deres mål! Spørsmålet er: vil du bite på?
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Andrews, M., Van Leeuwen M., & Van Baaren R. (2016). Persuasión: 33 técnicas publicitarias de influencia psicológica. Editorial Gustavo Gili. Recuperado de: http://www.imonzon.es/persuasion-33-tecnicas-psicologia/
- Añaños E. (2009). Psicología y comunicación publicitaria. Universitat Autònoma de Barcelona. Recuperado de: https://books.google.es/books?hl=es&lr=&id=WumHJpEMyAQC&oi
- Fisher C. E., Chin L. & Klitzman R. (2010). Defining neuromarketing: Practices and professional challenges. Harvard review of psychiatry, 18(4), 230-237. Recuperado de: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3152487/
- He X., Zhu L., Sun L. & Yang L. (2022). The influence of brand marketing on consumers’ emotion in mobile social media environment. Frontiers in Psychology, 13, 1-13. Recuperado de: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9360773/
- Heimbach J. T. & Jacoby J. (1972). The Zeigarnik effect in advertising. In M. Venkatesan & Association for Consumer Research (Eds.). Proceedings of the Third Annual Conference of the Association for Consumer Research (pp. 746-758) Recuperado de: https://www.acrwebsite.org/volumes/12042/volumes/sv02/SV-02#:~:text=Zeigarnik’s%20explanation%20for%20this%20effect,memory%20for%20the%20uncompleted%20task.
- Parra C. O. (2018). La percepción en la publicidad vs. la percepción en la psicología. Colección Académica de Ciencias Sociales, 5(1), 50-59. Recuperado de: https://revistas.upb.edu.co/index.php/cienciassociales/article/view/4031
- Sánchez G. (2022). ¿Qué es el efecto halo? La mente es Maravillosa. Recuperado de: https://lamenteesmaravillosa.com/que-es-el-efecto-halo/
- Scott, W. D. (2008). Psicología de la publicidad de productos alimenticios. Pensar la publicidad, 2(2), 145-157. Disponible en https://revistas.ucm.es/index.php/PEPU/article/view/PEPU0808220145A
- Tannenbaum M., Hepler J., Zimmerman S., et al. (2015). Appealing to fear: A meta-analysis of fear appeal effectiveness and theories. Psychological bulletin, 141(6), 1178-1204. Recuperado de: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5789790/
- Valdivieso C. (2014). Efectos anclaje, unidad y enmarcado: Implicaciones sobre publicidad de alimentos. Universidad de Chile, Facultad de Economía y Negocios. Recuperado de: https://repositorio.uchile.cl/handle/2250/115369