Pendling kan være dårlig for helsen vår
Hver dag kan du i gjennomsnitt miste mellom én til to timer på pendling. Dette er ikke bare bortkastet tid, det er også en kilde til stress og en måte å sette livet ditt på spill på, spesielt hvis du reiser med bil. Nyere forskning hevder at pendling er dårlig for helsen vår.
I dag blir hjemmekontor stadig vanligere. En stor del av arbeidsmarkedet har imidlertid fortsatt oppmøteplikt. For eksempel sykehus, skoler, fabrikker, butikker osv. Dette betyr at millioner av mennesker hver dag flytter seg fra roen i sitt eget hjem til sine respektive jobber.
Effektene av pendling varierer fra økonomiske utgifter (i drivstoff- eller offentlige transportkostnader) til en alvorlig innvirkning på vårt mentale velvære. Vi opplever tretthet, mangel på søvn, stress og angst. Videre har vi følelsen av at vi kaster bort tid, tid som vi ikke kan dele med familien vår eller bruke til å hvile.
“Hvert minutt som går til spille er uopprettelig. Selv om vi vet dette, så mye tid vi kaster bort!”
–Mahatma Gandhi –
Effektene av pendling
Å ha en jobb lar oss ha et levebrød, livsplaner og til og med føle oss oppfylt. Likevel er kostnadene for dette arbeidet og ansvaret ofte ekstremt høye. For eksempel betyr pendling at vi bruker mye av tiden vår.
Dessuten er det ganske vanlig å bo ganske langt unna arbeidsplassen. Det er faktisk ikke alle som er heldige nok til å kunne gå til jobb. Derfor er det vanligste å måtte stå opp tidlig og ta bilen eller bruke offentlig transport.
En annen viktig faktor er økningen i kjøretøy og trafikk. Veiene og motorveiene våre er ekte asfaltjungler med hyppige trafikkorker. Dessuten haster vi alltid, noe som betyr at vi glemmer ting. Imidlertid må vi ha alle våre sanser påslått for å unngå ulykker. Dette kan være ganske vanskelig når vi føler oss så slitne.
En ubehagelig vei
Det sies ofte at vi har skapt et arbeidssystem som pålegger oss kjøring eller i det minste avhengighet av et eller annet transportmiddel. Vi bruker økende tid på pendling, og selv om vi prøver å fremme bruken av sykler eller elektriske sparkesykler, er disse ressursene i virkeligheten ikke alltid nyttige.
Universitetet i Alicante utførte nylig forskning som hevdet hvordan pendling påvirker helsen vår. De fant ut at jo mer tid investert, desto større negativ innvirkning på livene våre. De oppdaget også at lengre turer påvirker kvinner mer intenst.
Dette kan skyldes at det som regel er de som fortsetter å påta seg oppgaver som går utover eget arbeid. For eksempel, å måtte kaste bort en time eller to på pendling tar tid fra deres omsorgsplikter for barn og hjem osv.
Utløsere av stress og angst ved pendling
På den annen side er det noen som liker å pendle. De liker å ha denne tiden for seg selv. Hvis de reiser med tog eller buss, gir det dem muligheten til å koble fra verden for en stund med litt lesing eller lytting til musikk.
Sannheten er imidlertid at det bare er noen få som gleder seg over disse tvungne tidsintervallene. Dette er fordi:
- Pendling krever vanligvis å stå opp tidlig, samt å komme hjem senere.
- Bilkjøring er en aktivitet som krever stor konsentrasjon. Dessuten er det ofte stressende. Overbelastede veier, trafikkork, forsinkelser eller dårlige manøvrer fra andre sjåfører forsterker dårlig humør. Det er også et element av usikkerhet. Vi vet tross alt aldri hva vi kan møte når vi tar bilen.
- Offentlig transport blir stadig mer overfylt. Forsinkelser er hyppige. Dette er en annen variabel som kan generere angst.
- Når pendlingen er lang, er vi utslitte når vi ankommer. Denne trettheten hoper seg opp dag etter dag, og svekker helsen vår.
- Til slutt har vi bekymringsfulle faktorer som støy og miljøforurensning. Begge disse aspektene har stor innvirkning på vårt velvære.
Pendling fra hjem til jobb øker risikoen for hjerte- og karsykdommer
Når vi bruker en time eller to (noen ganger mer) på å pendle hver dag, er trening det siste vi ønsker å drive med. Det finnes åpenbart alltid unntak. Imidlertid peker forskning utført av Christine Hoehner (University of Washington) og kolleger på et viktig forhold.
Studien deres hevder at lange pendlingsperioder øker risikoen for hjertesykdom. Dette er fordi akkumulert utmattelse øker forekomsten av stillesittende livsstil. Folk kommer hjem fra jobb uten å ville bevege seg, enn si drive med sport. I tillegg kommer den alltid farlige mangelen på søvn. Det hele fører til hypertensjon, vektøkning, dårlige spisevaner, etc.
En annen faktor er at timene vi investerer i pendling tar fra oss tid til fritid, hvile og være sammen med familiene våre. Vi føler oss oppgitte og ser dagene gå mens våre kvelende og repeterende rutiner forblir de samme. Dette ender ikke bare opp med å undergrave vår fysiske helse, men også vår psykiske helse.
Faktisk er pendling til og fra jobb i mange tilfeller en direkte vei til ubehag. Det er også vanskelig å bøte på. Det må imidlertid alltid huskes at arbeid skal være en dimensjon som tilbyr projeksjon, næring og velvære, ikke frarøve oss livskvaliteten vår.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- , , , . (2021) Happy at a price: employment challenges, life satisfaction, and lifestyle benefits among older individuals in rural communities in Canada and Ireland. Community, Work & Family 24:1, pages 39-59.
- , , . (2020) Exploring the effects of commuting on workers’ satisfaction: evidence for Spain. Regional Studies 54:4, pages 550-562.
- , , , , , , , , . (2020) Commuting and wellbeing: a critical overview of the literature with implications for policy and future research. Transport Reviews 40:1, pages 5-34.
- , , . (2019) An evaluation of the value of time for commuting in Seoul: A life satisfaction approach. International Journal of Sustainable Transportation 13:10, pages 703-709.