Dette er påvirkningen til Montessori-metoden i dag

· september 16, 2018

Maria Montessori er hjernen bak en læreform som revolusjonerte grunnskolen. Resultatet ble så velkjent at hun ble noe større enn bare utdanningsfeltet. Montessori-metoden la ekstra vekt på lek, noe som gjorde det til et perfekt medium for å utvikle barns evner.

Mange barnehager er ekstremt gode eksempler på denne metoden. Vi snakker om læring som ikke er påtvunget, men som kommer av seg selv gjennom lek, moro og fleksibilitet. Dette lar barna være spontane og initiativrike. Til syvende og sist gjør Montessori-metoden barn mer uavhengige, samtidig som de lærer seg å samarbeide og sameksistere, og å ha respekt for hverandre.

Montessori-metoden oppfordrer til naturlig utvikling av evner hos de yngste barna basert på utforskning, samarbeid med andre, nysgjerrighet, lek og kommunikasjon.

Montessori-metoden

Prinsippene bak Montessori-metoden

Vi kan analysere de grunnleggende prinsippene bak denne metoden i dag. Selv om det å implementere denne kan innebære forskjellige tilpasninger avhengig av lærenes preferanser, er essensen den samme.

Først og fremst kan en si at Montessori-metoden oppfordrer til læring gjennom lek og oppdagelse. Vi har alle en indre nysgjerrighet. De som bruker denne metoden tror barn lærer bedre hvis noe vekker deres naturlige nysgjerrighet, og at de med det ønsker å lære mer og finne ut ting på egen hånd. Denne metoden utnytter rett og slett barns medfødte trang til å stille spørsmål og finne svar.

I tillegg tror de som følger denne metoden at miljøet må stemme med barnets behov og bakgrunn. Både alder, kulturell bakgrunn og eventuelle diagnoser spiller inn her. I tillegg må en også tilpasse metoden til naturlige materialer og ting som barnet kan leke med. Dette kan være alt fra tre og leire til andre naturlige materialer.

Alle spillene eller lekene instruktørene bruker må ha en del som spiller på samarbeid. Læreren må overvåke, forklare og koordinere disse lekene. Når det er sagt skal lærerne også påvirke spillet så lite som mulig når de kommer til læreprosessen. De skal guide sine elever – ikke styre dem.

Montessori-metoden har som mål å endre tradisjonell læring. Målet er å omforme skoletimer til dynamiske og morsomme opplevelser. Av denne grunn bruker skoletimene å vare i tre timer uten noen form for avbrudd eller forstyrrelser.

Montessori-metoden

Montessori-metoden i dag

Heldigvis har denne metoden overlevd frem til den dag i dag, og brukes fremdeles i en del skoler. Den vektlegger lek og uavhengige barn, i tillegg til interaksjoner med forskjellige elementer som vil vekke barnets nysgjerrighet. Kort fortalt så spiller metoden på barnets egen dragning mot lek og moro, og bruker dette for å oppnå læring.

Etter hvert som vi fordyper oss i konvensjonell grunnopplæring, endrer dette bildet imidlertid seg. Barn bruker timer på å følge med på lærere, får belønning for å ikke snakke. Eller straff for å snakke. De får ikke snakke, og de må følge med på det samme hele tiden. Time etter time. Dette fører til at barna mister sitt instinktive ønske om å lære.

Det er mange skoler som har valgt å bruke Montessori-metoden, men til tross for det er det fremdeles mange som sår tvil rundt metoden. Et av spørsmålene som stilles er om metoden bare er laget for barn mellom null og seks år. Selv om de fleste skolene bare tilbyr denne læremåten til barn på denne alderen sier Maria Montessori selv at metoden ble utviklet for bruk på barn opp til 12 års alder.

Montessori-metoden

Metoden i ungdomsskolen

Faktisk kan Montessori-metoden også brukes helt opp til ungdomsskolenSelv om hun aldri ferdigutviklet metoden sin for så voksne barn, etterlot Maria Montessori noen retningslinjer og forhåndsregler som må tas med såpass mye større barn.

Dagens utdanningssystem fokuserer mye på karakterer. Derfor er det også mye press på studenter for å fullføre oppgaver som vil føre til en god avsluttende karakter. Montessori-metoden ønsker det motsatte. Det er ingen eksamener ettersom hovedmålet er å lære, ikke å få de beste karakterene.

Og dataene som er tilgjengelige forteller oss at læringen som finner sted etter barneskolen kjeder elevene. I stedet for å motivere dem får det dem til å tenke at skolen er helt ubrukelig. Denne situasjonen bør være et incentiv til å endre måten vi lærer på. Slik det er i dag, nærer skolesystemet opp under konkurranse. Karakterer gir studenter merkelapper som dumme eller smarte. Det til tross for at hovedmålet bør være at elever føler seg motivert til å forstå verden rundt dem.