Påtrengende folk - Et sted mellom narsissisme og svakhet
Påtrengende folk er ikke født, de er skapt. Det er ingen genetisk, biologisk eller fysiologisk indikator som får noen til å være sjefete. Denne tendensen, eller dette behovet for å kontrollere andre, blir helt klart overført gjennom kultur. Først og fremst kommer det fra deres generelle omgivelser og fra familien.
Hvorfor finnes det påtrengende folk?
Det som får disse menneskene til å bli påtrengende, er på den ene siden et verdisystem, og på den andre siden en kombinasjon av personlighetstrekk. Sjefete personer tror ikke at de har et problem, de tror faktisk at deres handlinger er verdige. Selv deres psykologiske konflikter stadfester deres mening.
“Intet tyranni er mer grusomt enn det som blir praktisert i skyggen av loven, og med rettferdighet som felle.”
-Montesquie-
Denne måten å være og føle seg på vil ikke bare skade den påtrengende personen, men også alle rundt dem. Det hindrer kreativitet, forhindrer en fra å gå framover, og fra å forandre seg. Det oppmuntrer også til et usunt kommunikasjonsmønster. Det gjør også menneskelige forhold om til en konstant kilde til konflikter, som noen ganger eksploderer og andre ganger blir værende som en kjedelig, ubehagelig spenning.
Karaktertrekkene til påtrengende folk
Påtrengende folk er ikke alltid like påtrengende. Noen er mer og andre er mindre. Det varierer fra folk som har en tendens til å være kontrollerende, til de som er direkte sadistiske. Vi snakker selvfølgelig om sadisme på et generelt grunnlag, ikke på det seksuelle området.
Alle påtrengende mennesker har imidlertid noen felles trekk, selv om nivåene er forskjellige. Dette er hovedtrekkene:
- De er aggressive. Denne typen folk tror at de kan løse problemer gjennom psykisk eller symbolsk vold.
- De er dogmatiske. Ikke under noen omstendigheter er de villige til å forandre sine meninger.
- De elsker å beordre andre folk rundt, sette regler for alt og påtvinge straff for alle som ikke adlyder.
- De reagerer når du stiller spørsmål ved eller utfordrer dem.
- De er ufølsomme ovenfor andre menneskers behov og følelser.
- De er ikke veldig uttrykksfulle når det gjelder kjærlighetsrelaterte følelser.
Påtrengende folk elsker hierarkiske institusjoner, spesielt hvis det gir dem noe makt over andre mennesker. De elsker å kontrollere andre menneskers oppførsel. Hvis det blir voldelig, føler de ikke at det er deres feil. De føler seg rettferdiggjort av at det er til alles beste, som for eksempel til det beste for firmaet, eller noens velvære.
Forskjellige typer påtrengende folk
Ikke alle som er sjefete handler på samme måte. Derfor har det blitt laget et klassifiseringssystem for å samle opp de eksisterende variasjonene. Det er fire hovedtyper av påtrengende mennesker. De er som følger:
- Den påtrengende typen som krever respekt. Fokuset i livet og verdiene for denne typen mennesker er regler. De føler at de har rett til å kreve at andre mennesker følger reglene. De vil også straffe andre hvis de ikke gjør det.
- Den tyranniske påtrengende personen. Dette er den grusomste og mest voldelige typen av påtrengende personlighet. De er kalde og kalkulerende mennesker, selv om det kommer til å påføre andre mennesker smerte. Store diktatorer er det perfekte eksempelet på denne typen mennesker.
- Den eksplosive påtrengende personen. De er den typen mennesker som har veldig vanskelig for å vise selvkontroll og ender opp med å løse det med en eksploderende personlighet. De er ute av kontroll og handlingene deres er så sterke at andre ender opp med ikke å være uenige med dem eller si dem imot, så de slipper å måtte forholde seg til flere raserianfall.
- Den svake påtrengende personen. De er feige og veldig usikre. De er bare sjefete ovenfor andre som er svakere eller forsvarsløse. De bruker disse andre personene som et verktøy for selv å fremstå som sterke. Folk i denne gruppen er for eksempel gjengmedlemmer.
Hva med sjefete personer?
Sjefete folk er ikke det samme som psykopater eller usosiale mennesker. De er ikke likegyldige til den smerten de eventuelt påfører andre. De oppfører seg mer som overvåkere, eller moralske voktere med god oppførsel eller et trossystem. De er den typiske sensor som vil følge med, godkjenne, eller ikke godkjenne og straffe ved ulydighet.
Finnes det en måte disse personene kan slutte å være påtrengende på? Det denne typen mennesker trenger å gå igjennom, er en remoraliseringsprosess. Dette betyr at de må forandre verdisystemet sitt. De må forstå at respekt og toleranse er dyder som er meget verdifulle. De trenger også å se inn i seg selv og innrømme at det er deres frykt og tomrom som får dem til å trenge seg på andre mennesker.