Patologisk sorg hos barn - Håndtering av tap

I denne artikkelen vil du lære om patologisk sorg hos barn: Hva det er, hvordan det manifesterer seg, grunner til hvorfor barn kan oppleve dette, og sist men ikke minst, hvordan det kan behandles.

Skrevet og verifisert av psykologen Bernardo Peña Herrera.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Patologisk sorg hos barn oppstår som et maladaptivt syndrom som kan ha alvorlige konsekvenser for deres generelle utvikling og trivsel. I denne artikkelen analyserer vi hva patologisk sorg hos barn er, samt dens prognose og behandling.

Sorg er å akseptere og adaptere seg til en ny tilværelse etter et tap (enten av en du er glad i, et objekt med sentimental verdi, eller en situasjon). Dette er vanskelig for oss alle. Vi som voksne, har nok sikkert opplevd et slikt tap en eller to ganger, og har forstått hvor vanskelig det er. Så hvordan vil det oppleves for et barn? Sorg er spesielt vanskelig for barn. Dette er fordi barn er mer følsomme for endringer og tap enn det voksne er.

Patologisk sorg hos barn – Hva det er og dets symptomer

Vi vil våge å si at de fleste, om ikke alle av oss, har opplevd å miste en vi elsket. Selv om du ikke har det, er det allment kjent at det genererer en dyp smerte i oss. Når det gjelder barn, er denne reaksjonen imidlertid hovedsakelig avhengig av deres modenhetsutvikling. I en alder av 5 eller 6 år, begynner barn å forme en forståelse av hva døden er. Når de blir 9 eller 10 år, kan de forstå konseptet helt klart.

Med andre ord, forstår eldre barn at døden er en irreversibel prosess, at den avdøde personen aldri vil komme tilbake, og at de før eller senere må omjustere sin opplevelse av verden.

Vi vil nå presentere noen av de mest karakteristiske symptomene på patologisk sorg hos barn:

• Intens tristhet.
• Vedvarende gråt.
• Irritabilitet eller aggressivitet.
• Tanker om og rundt døden.
• Fornektelse og en manglende evne til å akseptere døden.
• Intens følelse av melankoli og sorg.
• En følelse av tomhet.
• En følelse av ensomhet.
• Bekymring for den avdøde.
• Anhedoni, en sinnstilstand som kjennetegnes ved en manglende evne til å føle glede eller lyst.
• Vanskeligheter med å kommunisere med andre.
• Intense emosjonelle reaksjoner på minner om den avdøde.
• Psykosomatiske lidelser.
• Aktiv unngåelse av steder, mennesker eller ting relatert til den avdøde, og døden generelt.

Som en konsekvens av disse symptomene, blir barnets normale funksjon forstyrret. Dette igjen, skaper store problemer faglig, sosialt og i familieforholdene til barnet.

Ulike typer patologisk sorg hos barn og voksne

Horowitz et al. (2003) identifiserte fire typer patologisk sorg hos barn og voksne:

• Kronisk sorg: Smerten fra tapet er fremdeles intens, selv etter et år for voksne og 6 måneder for barn. Personen har vanskeligheter med å tilpasse seg sitt nye liv, uten personen de mistet.
• Utsatt sorg: Etter tapet manifesterer personen bare noen få emosjoner rundt det. Men, etter en stund opplever de en kraftig emosjonell byrde, relatert til dødsfallet.
• Overdreven sorg: Personen føler seg så overveldet av smerten at de til og med kan ty til aggressiv atferd og selvskading. I tillegg kan dette føre til andre psykiske lidelser.
• Maskert sorg: Personen har fysiske og emosjonelle problemer som kan føre til andre problemer. De er imidlertid ikke klar over at disse problemene oppstår fra sorg.

Normal sorg sammenlignet med patologisk sorg

En vanlig, eller normal, sorgprosess forstås som det viktige stadiet der en person:

• Har en reaksjon på tapet.
• Forstår hva tapet innebærer.
• Omjusterer livene sine uten personen de mistet.
• Godtar tapet.
• Minnet av den avdøde forårsaker ikke signifikante emosjonelle reaksjoner.

Nå, hvor lenge skal denne prosessen vare? Forskere og psykiatriske fagfolk ble enige om å etablere et tilpasningskriterium i stedet for et tidsmessig kriterium. De var også enige om at normal sorg ikke hindrer en persons daglige liv.

Imidlertid er patologisk sorg hos barn, som varer i minst 6 måneder, mye mer komplisert. Dette er de viktigste tegnene som karakteriserer det:

• Denne sorgen er mer intens og varer i lange perioder.
• Den gir opphav til maladaptiv, unngående atferd som vil hindre eller begrense barnets liv.
• Det kan påvirke barnets følelser, selvfølelse og identitet.

Kontrovers tilknyttet dette temaet

Noen eksperter og forskere innenfor feltet mental helse avviser denne diagnostiske kategorien i DSM-5. Årsaken til dette er at de mener at hver enkelt person prosesserer, tolker og uttrykker følelsene sine på sine egne, individuelle måter.

Derfor, for disse psykologene, legene og psykiaterne, vil det å inkludere patologisk sorg som en psykopatologisk lidelse, være som å stemple en person som psykisk syk, når de i virkeligheten bare er følsomme ovenfor et tap.

På den andre siden, er det andre fagfolk som faktisk er enige om å inkludere patologisk sorg i DSM-5, slik at det er lettere å finne informasjon om dets spesielle tegn og symptomer. De mener det er viktig å forstå dets kliniske bilde, kurs og prevalens for å unngå feilinformasjon og å øke bevisstheten om dette emnet og dets effektive behandling.

Noen anbefalinger

I dag er det effektive psykologiske behandlinger for denne tilstanden hos både barn og voksne. De første som må gjøres, er å kontakte en psykolog som kan behandle patologisk sorg.

Imidlertid vil vi også dele noen andre anbefalinger om hvordan du kan håndtere patologisk sorg hos barn:

• Snakk med barnet og svar klart og tydelig på deres spørsmål og bekymringer.
• La barnet fritt uttrykke sine følelser og tanker.
• Sørg for at barnet har riktig informasjon om døden, og at de vet at livene deres vil være annerledes nå som en de var glade i er borte.
• Vær også oppmerksom nok til å svare på noen av deres spørsmål. La dem få vite at du er der for å hjelpe dem med frykt, redsel eller usikkerhet.
• Vis barnet forståelse og vær tålmodig.
• Gi barnet tillit og hengivenhet gjennom hele prosessen.

Uansett om sorgen er patologisk eller ikke, er det aldri en enkel ting å håndtere. Det er viktig å lære å stille opp for folk som går gjennom et tap. I stedet for å være dømmende, la dem få vite at de ikke er alene, og deres følelser er gyldige og aksepterte. Vær en hjelpende hånd i deres sorgprosess, og hjelp dem med å tilpasse seg til sin nye virkelighet.