Patologisk narsissisme og dens tre masker

· desember 3, 2018
Patologiske narsissister bærer masker for å skjule sine egentlige intensjoner. Her får du vite mer om hvordan de virker og hvordan du kan gjennomskue dem.

Maskene som tas i bruk innen patologisk narsissisme er mekanismer for manipulasjon som narsissister bruker for å skjule sine intensjoner og sin psykologiske tilstand. De vil ikke at andre skal oppleve dem som arrogante eller innbilske. Når det fungerer fører det ofte til forvirring og usikkerhet blant menneskene som omgir dem.

Narsissisme er de følelsene og den egoistiske beundringen en person har ovenfor sine egne ferdigheter og kvaliteter. Patologisk narsissisme er når en person overvurderer egne evner og har et overdrevet behov for andre menneskers beundring. I kjernen for denne patologien ligger som regel et ubevisst selvhat.

«Postmodernismen er ikke annet enn et nytt steg på trappen som leder til en personalisering av individet og dets narsissistiske selvhjelp i et kaleidoskop av ulike kombinasjoner.»

– G. Lipovetsky-

Personer med forvrengt narsissisme kan være veldig destruktive. I deres streben etter å hevde seg selv ender de ofte opp med å manipulere, misbruke og såre andre mennesker. De gjør det ikke bevisst og lurer også seg selv med sin egen oppførsel. De skaper masker for å overbevise seg selv og andre om at de ikke er for stolte eller selvopptatte.

De tre vanligste maskene av patologisk narsissisme

1. Falsk selvforbedring

Falsk selvforbedring er en maske som patologiske narsissister ofte tyr til. Den består av å ta initiativ til egenutvikling, men der det eneste målet er å vekke beundring, sjalusi og underdanighet hos andre. Det er ikke et ektefølt forsøk på å bli en bedre person.

Illustrasjon av kvinne som sitter i en kontorstol, forran en datamaskin med en krone på hodet.

Et av karaktertrekkene ved patologisk narsissisme er den typen av selvtillit som spesialister kaller «betinget selvtillit». Det betyr at personens idé av sin egenverd ikke stammer ut ifra en genuin egenkjærlighet. I stedet er den avhengig av den verdi som andre personer tillegger vedkommende og deres kvaliteter.

Derfor vil personer som dette strebe etter å være den beste utgaven av seg selv, men bare for å oppnå et visst mål. Det ultimate målet er å kunne pålegge andre mennesker deres vilje. De vil at andre skal gå med på deres planer og ideer eller føle seg underlegne. Noe som ofte avslører denne masken er at personen som bærer den ofte, og offentlig, skryter av sine fremskritt. De har også en tendens til å klage om de føler at andre ikke gir dem den oppmerksomhet og den rosen de føler at de fortjener.

2. Selvoppofrelse og narsissisme; en overraskende kombinasjon

Dette er kanskje den patologiske narsissismens vanskeligste maske. Her handler det som regel om at personen tar på seg mye ansvar, som egentlig ikke er deres å ta, for å «hjelpe» en annen. Personer som engasjerer seg i denne typen oppførsel kan gå så langt at de gir avkall på goder og privilegier og er villige til å gjennomgå vanskeligheter for å hjelpe andre.

Problemet er at deres virkelige intensjon ikke er å hjelpe andre mennesker. Deres egentlige mål er å gjøre andre avhengige av dem og øke sin autoritet. Selvoppofrelsen tillater dem å bære et banner av godhet og generøsitet. Men egentlig forsøker de å skjule en langt mer egoistisk ambisjon. Det de egentlig vil er å se bra ut i andres øyne.

Mann som står forran et speil som reflekteres i andre speil

Akkurat som med den første masken så kan også denne gjennomskues relativt lett. Det narsissistiske individet som bærer denne masken vil ikke vente lenge før han eller hun begynner å påpeke alt vedkommende har gjort for deg. De vil prøve å gi personer de har hjulpet dårlig samvittighet og kreve spesialbehandling. Bærere av denne masken oppfører seg ofte overlegent og inntar gjerne rollen som offer.

3. Grandiose tanker

Patologiske narsissister har en rekke fantasier om hvor fantastiske de er. Til å begynne med så tror de virkelig at de er bedre enn andre. De sammenligner seg hele tiden med andre personer og kommer alltid best ut av sammenligningen. De tror de er bedre, mer tolerante, mer kapable, ja, mer alt… (selv når dette ikke er tilfellet).

Et av de mest karakteristiske trekkene ved denne typen personer er at de føler de har all rett til å bli sinte. Deres raseri er hellig. Om de eksploderer så er det fordi noen har dyttet dem over kanten. Om de skriker så er det fordi de ikke kan tåle andres urettferdighet overfor noen så god som dem selv. Og de blir bare fornærmet når det dreier seg om urettferdigheter eller andre beundringsverdige formål.

Skisse av to menn. Patologisk narsissisme.

Av og til klarer de også å overbevise andre om at dette også er tilfellet. Det klassiske eksempelet er sjefen som behandler sine medarbeidere dårlig fordi han ønsker forbedring. Det hender faktisk at hele grupper av mennesker blir offer for grandiose fantasier.

Maskene som brukes innen patologisk narsissisme er mekanismer for å skjule en persons ego. Narsissister vil ikke fremstå som narsissister. Derfor ikler de seg masker som skjuler noen av deres grunnleggende personlighetstrekk. Innerst inne så lider de som oppfører seg på denne måten. Det de trenger, mer enn alt annet, er hjelp.