Overdreven vennlighet: En annen form for selv-sabotasje

februar 19, 2019
Kan man være for snill? Kan overdreven vennlighet få negative konsekvenser både for deg selv og dine omgivelser?

I våre liv møter vi alle mulige typer av mennesker. Noen av dem oppmuntrer oss og hjelper oss videre med sin vennlighet, mens andre kanskje prøver å hindre oss eller gjøre ting vanskeligere. Hver og en av oss velger hvem vi vil holde nære og hvem vi vil holde på avstand. Men hva med overdreven vennlighet?

Du har kanskje spurt deg selv hvorfor noen mennesker alltid er villige til å hjelpe. Og du har kanskje lurt på hva det er som motiverer dem til å agere på denne måten. For dette er mennesker som kjennetegnes av sin vennlighet. Mennesker som alltid er klare til å gi en hjelpende hånd.

Det er lett å tenke at vennlighet alltid er noe positivt fordi det gjør at vi føler oss gode og nyttige. Men, som med alt annet så er også for mye vennlighet noe du bør unngå. Dette er når det blir giftig. Når det får oss til å ignorere egne behov for å i stedet dekke andres.

Noen ganger er vi så snille mot andre at vi helt glemmer å tenke på oss selv og lar andre valse rett over oss. Vi tror at godheten alltid vinner til slutt og som et resultat av dette blir vi nærmest usynlige.

Når vennligheten gjør deg usynlig

Det hender at vi gir så mye til andre at vi helt slutter å tenke på oss selv. Ta som eksempel det svært vanlige tilfellet der en mor gjør alt hun kan for at hennes barn skal ha det bra. Til den grad at hun helt tilsidesetter sine egne behov.

Vi påstår selvfølgelig ikke at det er feil å hjelpe andre. Men om det er det eneste du fokuserer på så vil det i lengden være dårlig for deg. Du kommer til å finne deg i en situasjon der du ønsker å tilfredsstille alle andre, enten fordi de aktivt ber om hjelp eller fordi du innbiller deg at de trenger den. Derfor forplikter du deg også til å hjelpe dem, uansett hva det koster deg.

En bekymret ung kvinne i lyseblå genser.

Tro det eller ei, men overdreven vennlighet kan også oppleves som merkelig og ubehagelig. Det kan lede til at du hindrer en person i å stå på egne ben og gjøre det de vil på sin egen måte, fordi du alltid er der, klar til å hjelpe. Du fokuserer kanskje så mye på hva andre trenger at du helt glemmer å kjenne etter hva du selv vil, hva du selv trenger av andre.

Slik bidrar du til å gjøre deg selv usynlig gjennom dine handlinger. Å alltid bekymre seg for andre er også en måte å plassere seg selv sist på, bakerst i køen.

Overdreven vennlighet: når det blir vanskelig å si nei

Det kan også være tilfellet at du overvurderer verdien av vennlighet. Ettersom du tror at du må være snill så setter du ikke grenser og ender opp med å si ja til selv hver minste forespørsel. Og du er selvfølgelig villig til å gjøre nesten hva som helst for å være en god person.

Hva er så galt med dette? Om du gjør ting som ikke skaper problemer for deg selv og som ikke koster deg så mye, så er det selvfølgelig ikke noe i veien med det. Men tenk deg at du gjør det bare for å være snill, selv om det setter deg i en ubehagelig situasjon. Er du villig til å ha det dårlig bare for å være snill?

Det er lett å havne i en ond sirkel der vi tenker at vi må si ja til alt vi blir spurt om. At vi må tilfredsstille andre for at de skal like oss. Men hva med våre egne behov? Ytterligheter er aldri bra. Og det går faktisk an å være både vennlig og hjelpsom samtidig som vi setter grenser.

Ulemper ved overdreven vennlighet

Denne negative, giftige formen for vennlighet kan føre til mange utfordringer. Ta derfor noen minutter til å reflektere over de følgende ulempene ved overdreven vennlighet slik at du unngår å forsømme deg selv til fordel for andre.

  • Usikkerhet
  • Dårlig selvfølelse
  • Manglende selv-bevissthet
  • Mindre autentiske relasjoner
  • Skyldfølelse
  • Økte nivåer av angst
  • Større bekreftelsesbehov
Profilen av en bekymret ung kvinne i sollys

Dette er bare noen av ulempene ved overdreven vennlighet. En ond sirkel der vi begynner å forsømme oss selv. Vi utvikler mindreverdighetskompleks og etablerer forhold der vi alltid forventer at den andre parten i forholdet trenger noe av oss. Dette gjør at om den andre parten i forholdet er fraværende i en periode så vet vi ikke lenger hva vi skal gjøre. Å være alene, i vårt eget selskap, blir vanskeligere og vanskeligere.

«Jeg mister meg selv av syne når jeg hele tiden plasserer andre først».

Strategier som kan hjelpe deg

Selv om en form for overdreven vennlighet kan bli en del av den du er, så finnes det flere strategier som kan hjelpe deg til å være snill på en sunnere måte. Ved å endre på dette aspektet så verdsetter du deg selv, noe som igjen vil gjøre dine relasjoner til andre mennesker bedre og mer autentiske.

  • Sett grenser. La andre vite hvor dine grenser går. Si ifra når du misliker noe eller når noe gjør deg ukomfortabel. Gjør det klart hva du er og ikke er villig til å gjøre. Dermed vil andre også vite hva de kan forvente av deg.
  • Prøv å ikke ha dårlig samvittighet. Av og til må vi si nei. Slutt å ha dårlig samvittighet når du ikke gjør en annen en tjeneste eller om du ikke kan være der for dem hele tiden. Det er ikke ditt ansvar og det betyr heller ikke at du ikke er snill.
  • Lag en liste over dine prioriteringer. Det går fint å være der for andre uten å forsømme seg selv. Organiser dine prioriteringer og bestem deg for hva som er viktigst. Ved å gjøre dette vil du snart bli klar over hvor mye tid du kan bruke på andre.
  • Bli mer selv-bevisst. Lær mer om deg selv og hva du vil. Det vil også gjøre det lettere å sette grenser. Du vil få en bedre forståelse for dine følelser, tanker og hvorfor det er så vanskelig for deg å sette deg selv først.

Vær snill, også mot deg selv

Som du ser handler det om å rette litt mer oppmerksomhet mot deg selv. Det er ikke vanskelig. For, om du kan vise vennlighet og forståelse for andre så er du kapabel til å gjøre det samme for deg selv. Å være snill er viktig, men i rett mengde.

Prisen for å være overdrevent vennlig er at du tillater deg selv å havne bakerst i køen. Å være snill, på rett måte, betyr at du stoler på og verdsetter deg selv.

Det er også viktig å ha i bakhodet at selv om du har gode intensjoner så kan andre mennesker utnytte deg. De vet at de kan få det de vil fordi du aldri sier nei.

Fokuser på deg selv, vær bevisst dine prioriteringer og etabler noen grenser. Det er bare du som har makten og muligheten til å bestemme hva som er best for deg.

  • María Martina Casullo. (2005). La capacidad para perdonar desde una perspectiva psicológica. Revista de Psicologia de La PUCP.
  • Fincham, F. D., Hall, J. H., Beach, S. R. H., & Casullo, M. M. (2002). Las razones para perdonar. Concepciones populares o teorías implícitas. Psicodebate 7. Psicología, Cultura y Sociedad. http://doi.org/10.1111/1475-6811.00016
  • Hernandez, G. (2016). La Importancia del Perdon. CRZion Publishers.