Obesogene miljøer fremmer fedme
Obesogene miljøer forstås som de typene som genererer fedme. Altså den typen som øker sjansene for at befolkningen går opp i vekt og lider av kroniske sykdommer. De er miljøer der stillesittende livsstiler er valgt fremfor de som involverer fysisk aktivitet. De er også de der folk overspiser i stedet for å spise for å regulere sult og metthetsfølelse. Dessuten har usunn mat forrang over sunnere matvarer.
Det var Boyd Swinburn som ga denne konteksten mening. Obesogene miljøer finnes hovedsakelig i store dagligvarebutikker hvor det meste av befolkningen handler. Tilbud og rabatter gis ofte på ferdigprodukter, mens ferskvareprodukter blir stadig dyrere.
Hver dag kan vi se “noe som liker på mat” av lav kvalitet tilbys for samme pris som en enkelt grønnsak. Vi bør imidlertid ikke lure oss selv. Obesogene miljøer har samme innvirkning på kostholdet til tynne eller normalvektige mennesker. Noen mennesker med et sunt og balansert kosthold har faktisk en høyere kroppsmasseindeks (BMI) enn andre som følger usunne kosthold.
Hyllene til disse supermarkedene, som Julio Basulto uttaler i sin bok, Come Mierda (Spis dritt) genererer matørkener, sumper eller bakhold som kulminerer i det obesogene og patogene miljøet.
Ernæringsfysiologer og psykologer på vakt: det obesogene og patogene miljøet
I dag er andelen sunn mat vi ser rundt oss ekstremt liten. På den annen side vokser størrelsene på porsjonene vi tilbys parallelt med midjestørrelsene våre.
Dessuten består matbutikkene i dag av en overflod av bakverk i alle former, størrelser og farger, desserter med høyt sukkerinnhold og potetgull. Disse matvarene markedsføres på en letthjertet måte som har en tendens til å være knyttet til sterke farger. Dette overskygger folkehelsen og får unge mennesker til å normalisere maten som bare bør sees på som en og annen godbit.
Obesogene miljøer og psykisk helse
Med mengden av hyperkaloriske matvarer som tilbys, har betydningen av ernæring, moro og nytelse blitt forvrengt. Det har blitt komplisert å spise sunt. I tillegg fører fysisk overspising også til emosjonell overspising. Dette viser seg i en rekke spiseforstyrrelser.
Småspising
Småspising er hyppig i dagens verden. Vi spiser når vi sitter foran TV-en på slutten av dagen, oppmuntret av reklamene som forteller oss å prøve en av deres siste masseproduserte poser med kunstig smakstilsetning.
Vi spiser også når vi føler oss dårlige eller mangler noe og innser at livene våre er triste og blottet for følelser og “sensuell nytelse”. Vi spiser snacks og nyter øyeblikkelig det som er blitt solgt til oss som “godt liv og god mat”, i håp om at vi ikke vil lide under de negative effektene.
Hvis vi prøver å spise sunnere, forteller vennene våre oss at vi er besatt. Det er slik vi går i fellen med småspising. Å prøve å si nei er som å nekte å ta narkotika i et miljø der alle andre tar dem.
Angst
Sug er en overveldende følelse av sult. Imidlertid er det bare relatert til spesifikke matvarer som vi liker, og suget slutter når sulten har stilnet. Vi lever ikke med vedvarende skyldfølelse, slik en bulimipasient ville oppleve.
Det vanligste suget er etter søte ting. Det rammer spesielt unge kvinner. Det er ofte ledsaget av en generell følelse av ubehag, svimmelhet og tretthet. Det tilsvarer ofte også et fall i blodsukkeret, som kan være forårsaket av et for restriktivt kosthold. Imidlertid er det også tilfeller der dette fallet ikke forekommer.
Å respondere på ved å hive i seg kjeks eller potetgull i full fart er som å ta en shot sukker eller serotonin, signalstoffet i hjernen som øker etter at vi får i oss store mengder sukkerholdige stoffer. På veldig kort sikt får det oss til å føle oss bra.
Sjokoholikere
Mange av oss elsker sjokolade. Problemet ligger i hva slags sjokolade vi selger, ikke kakaoen. Imidlertid er 90 prosent av sjokoladeelskere mer fornøyd med den typen sjokolade som inneholder mer melk, sukker eller kjeks. Dessuten er sjokolade ofte forbundet med glade barndomsminner.
Fettet og sukkeret i sjokolade øker frigjøringen av serotonin. I tillegg øker sjokolade nivåene av endorfiner, morfinet som hjernen vår produserer naturlig når vi utfører visse aktiviteter, for eksempel å trene. Sjokolade inneholder også anandamid. Dette er en type endocannabinoid som har avslappende effekter på nervesystemet vårt.
Nattspising
Å stå opp midt på natten for å spise store mengder mat er hovedtegnet på natt-spisesyndrom (NES). Denne ukontrollerte spisingen er vanligvis motivert av angst.
Tilstanden kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser. De som lider av det, utsetter vanligvis dagens første måltid i flere timer og spiser færre kalorier i løpet av dagen.
Hyperfagi
Denne spiseatferden er preget av et regelmessig overskudd, både i mengden mat på tallerkenen og måten den puttes i munnen. For eksempel store munnfuller, raske biter eller kort tygging. Det kan være et familietrekk.
Noen ganger blir hyperfagi patologisk, noe som resulterer i bulimisk hyperfagi, en nylig klassifisert sykdom. Med denne lidelsen kan den lidende ikke slutte å spise. Den presenterer imidlertid ikke den samme bedøvende naturen eller programmeringen som er typisk for den bulimiske krisen.
Den verste måten å bekjempe obesogene miljøer på
Jo mer stigma og ansvar som legges på oppførselen til overvektige mennesker, jo mindre vil det falle på selskapene som produserer produkter av ekstremt lav ernæringsmessig kvalitet for å endre belønningskretsene i hjernen vår. Vi må innse at mange av de kjente menneskene som annonserer for disse produktene, aldri virkelig bruker det de markedsfører. For dem er det bare en jobb.
Hva kan vi gjøre for å stoppe det hele? Til å begynne med kan vi begynne å lytte til forskere uten kommersielle interesser i næringsmiddelindustrien. Vi kan også slutte å lytte til multinasjonale selskaper som må lyve om produktene sine for å selge dem. Avhengig av hvilken vei vi velger, vil befolkningene våre i stadig tidligere alder enten ha forbedret eller skadet helse. Det er opp til oss å bestemme.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Ellenberg, C., Verdi, B., Ferri, C., Marcano, Y., & Vivas de Vega, J. (2006). Síndrome de comedor nocturno: un nuevo trastorno de la conducta alimentaria. In Anales Venezolanos de Nutrición (Vol. 19, No. 1, pp. 32-37). Fundación Bengoa.
- García, A. M. (2020). Ambiente obesogénico: barreras para mantener un peso saludable (Doctoral dissertation, Universitat d’Alacant-Universidad de Alicante).
- Villagrán, M., Petermann-Rocha, F., Martínez-Sanguinetti, M. A., & Celis-Morales, C. (2019). La interacción de nuestros genes con el ambiente obesogénico. Revista médica de Chile, 147(11), 1493-1494.
