Nucleus lentiformis: Senteret for læring og motivasjon

Nucleus lentiformis fungerer i sammenheng med og er en del av den hjernestrukturen vi kjenner som basalgangliene. Denne strukturen er en vital komponent i å tilegne seg og forbedre ferdigheter.
Nucleus lentiformis: Senteret for læring og motivasjon

Siste oppdatering: 18 februar, 2020

Nervesystemet vårt er fullt av kuriositeter, og nucleus lentiformis er en av dem. Det er en subkortikal hjernestruktur som blant annet rommer funksjoner relatert til motivasjon og læring. Når vi snakker om nucleus lentiformis, refererer vi ikke til en struktur, men heller et sett satt sammen av to strukturer.

I denne artikkelen vil vi vise deg delene av, egenskapene og funksjonene som relateres til denne strukturen. I tillegg vil vi også vise deg de vanligste problemene og konsekvensene av dem. Til slutt skal vi også dele noen få kuriositeter med deg. La oss komme i gang!

Nucleus lentiformis består faktisk av to av nervekjernene som kalles basalgangliene.

Hva er de ulike delene av nucleus lentiformis?

Først av alt, kan denne hjernestrukturen takke sitt linseformede utseende for navnet sitt. Vi kan finne den under insulaen, og den har tre segmenter som i hovedsak deles inn i to strukturer, ifølge boken Neuroscience: Exploring the Brain, skrevet av Bears, Connors og Paradiso. Dette er de to strukturene:

  • Putamen er en nervekjerne med en sirkulær form, og det er den ytterste av tre kjerner som til sammen er basalgangliene. Den har forbindelser til substania nigra (“den svarte substans”) og globus pallidus, som fasiliterer formidling av informasjon mellom basalgangliene, hjernebarken og thalamus.
  • Globus pallidus. “Den bleke globen” på latin, har to deler: ytre (eller laterale) og indre (eller mediale). Den mottar informasjon fra stratum og projiserer videre til thalamus og hjernebarken gjennom den. Den har interne og eksterne segmenter.

Dermed kan vi si at nucleus lentiformis er en forening av to strukturer. Den består av grå substans, er kuleformet og er festet til de indre og eksterne kapslene. I denne strukturen finner vi først og fremst GABA-nevrotransmittere, acetylkolin og encefalinpeptid.

Videre, utenom nucleus lentiformis, hva er de andre delene av basalgangliene?

  • Striatum
  • Substantia nigra
  • Nucleus caudatus
  • Nucleus accumbens
  • Nucleus subthalamicus

Disse nodene er et sett med sammenkoblede nucleus lokalisert rundt det limbiske system og den tredje ventrikkelen. Funksjonene deres inkluderer blant andre planlegging, integrasjon, kontroll over bevegelser, læring og motivasjon. Husk at selv om det er anatomiske inndelinger i hver del av hjernen, deltar den ikke bare i en enkelt funksjon.

Nucleus lentiformis funksjoner

Den har mange forskjellige funksjoner. Her er de viktigste:

  • Motivasjon. Den integrerer informasjon og danner koblinger mellom kunnskap og stimuli. Er ikke det utrolig?
  • Læring. Den fremmer i hovedsak prosessuell læring. Videre griper den også inn i prosessen av å kategorisere, noe som letter organiseringen av informasjon. Den deltar også i tilegnelsen og forbedringen av ferdigheter.
  • Bevegelse. Den er involvert i automatiseringen av bevegelser, siden den griper inn i ulike prosesser, for eksempel adapsjon. I tillegg spiller den også en rolle i å opprettholde kroppsholdningen vår, samt å kontrollere koordinasjonen vår. Til slutt behandler putamen muskelbevegelser i ansiktet og ekstremiteter.

For å utføre disse funksjonene etablerer nucleus lentiformis forbindelser med hjernebarken og nucleus thalamus. Denne kommunikasjonen kan gå begge veier.

Nucleus lentiformis er forbundet med motivasjon.

Lidelser

Nucleus lentiformis kan knyttes til subkortikal demens. For eksempel den typen som oppstår fra Parkinsons sykdom og Huntingtons sykdom. Disse er forbundet med manglende evne til eller vanskeligheter med å koordinere og utføre bevegelser, noe som kommer i tillegg til mangler i eksekutivfunksjoner og hukommelse.

Det er også en kobling til psykomotoriske lidelser. Et eksempel på dette finner vi igjen i Parkinsons sykdom, siden denne lidelsen rammer basalgangliene. Den er også involvert i andre bevegelsesforstyrrelser, som ataksi, Tourettes syndrom og nervøse tics.

Denne strukturen er også sentral for visse psykiske lidelser, som for eksempel tvangslidelser. Dette skjer når både nucleus caudatus og putamen er overaktivert. I tillegg kan det se ut til at en unormal funksjon i nucleus lentiformis har en innflytelse på attention deficit/hyperactivity disorder, som vi kjenner som ADHD eller ADD. Dette skjer fordi den forstyrrer motivasjon og læring, mens den favoriserer manifestasjonen av tics.

Kort sagt, nucleus lentiformis er essensiell. Vi har sett at den er ansvarlig for mange ulike og varierte funksjoner, som for eksempel motorikk og oppmerksomhet. I tillegg til dette, hjelper den oss også med å bli mer organisert og strukturert med hvordan vi lagrer og husker informasjon. Dermed forbedrer den læringen vår. Når noe går galt, kan det imidlertid påvirke velværet vårt direkte, og med det, også livskvaliteten vår.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Bear, M. F. Connors, B. W., PAradiso, M.A. Nuin, X.U., Guillén, X.V & Sol Jaquotor, M.J. (2008). Neurociencias la exploración del cerebro. Wolters Kluwer/Lippicott Williams & Wikins. Kandel, E. R., Schwartz, J. H., & Jessel, T.M. (2001). Principios de neurociencia. Madrid: McGrawHill Interamericana.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.