Når blir angst en psykisk lidelse?

Sliter du med angst? Hvordan vet du om det du opplever er normalt eller om du lider av en psykisk lidelse? Det finnes visse indikatorer. I denne artikkelen vil vi fortelle deg om dem.
Når blir angst en psykisk lidelse?
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

“Jeg har følt meg veldig engstelig i det siste, det må være noe galt!” Det er tider hvor livet ditt raser over deg og alt ser ut til å være utenfor din kontroll. Du utvikler takykardi, søvnløshet og tankespinn. Du vet ikke om du skal være bekymret og begynne å lure på når angst blir en psykisk lidelse som må behandles klinisk.

Det faktum at du stiller deg selv dette spørsmålet er et godt tegn. For det er mange mennesker som lever med disse tilstandene uten å handle eller spørre om hjelp. Faktisk normaliserer de disse svært patologiske tilstandene. Derfor er det et viktig skritt å være klar over at du mister livskvalitet og sosial funksjonalitet.

For tiden ivaretar primærhelsetjenesten et stort antall pasienter med angst. Selv om det er sant at mange vil bli henvist til spesialiserte fagfolk, viser noen ikke mer enn enkel stress og moderat angst. Faktisk er ikke alt vi føler, uansett hvor ubehagelig det kan være, patologisk og trenger et medikament for å lindre det.

Men hvordan kan du vite forskjellen? La oss ta en titt på dette.

Det er viktig å vite hvordan man skiller patologisk angst fra normal angst. Videre er det avgjørende å lære å håndtere tilbakevendende daglig stress, før det gir vei til en psykisk lidelse.

Engstelig kvinne i sengen som symboliserer Når blir angst en lidelse?
I gjennomsnitt rammer angst kvinner oftere enn menn.

Når blir angst en psykisk lidelse?

Emnet psykisk helse har den siste tiden fått fotfeste på den sosiale arenaen. Depresjon, angst, bipolar lidelse, spiseforstyrrelser osv. begynner å bli normalisert. Å gi synlighet til disse lidelsene gjør at befolkningen kan bli kjent med virkeligheter som er ekstremt vanlige, som alle kan lide av, og som heldigvis kan overvinnes med tilstrekkelig intervensjon.

Ikke alle former for angst krever resept på anxiolytika. Faktisk er det verdt å huske at denne psykofysiologiske reaksjonen skjerper sansene våre for å tillate oss å reagere mer effektivt på omgivelsenes krav. Derfor kan hendelser som å ha problemer på jobben eller håndtere en spesifikk bekymring føre til at denne følelsen dukker opp.

Å vite hvordan du skiller normal angst fra patologisk angst er uten tvil et viktig verktøy du bør lære deg. På den annen side må det huskes at bare fordi din nåværende angst ikke er patologisk, betyr det ikke at det i nær fremtid ikke vil bli en lidelse. Å lære å regulere følelsene dine og utvikle sunnere mentale tilnærminger vil alltid være til stor hjelp.

La oss nå oppdage indikatorene som tyder på at angst er i ferd med å bli en lidelse.

Hyperårvåkenhet, sinnet på jakt etter trusler

Arbeider som de utført av University of Delaware (USA) har undersøkt punktet der normal angst blir patologisk. De hevdet at hyperårvåkenhet er en av de klareste indikatorene på at folk faller inn i en bekymringsfull psyko-emosjonell tilstand.

Hyperårvåkenhet er en tilstand med større sensorisk følsomhet der hjernen er orientert bare for å se trusler og farer der det ikke er noen. Det oversettes til kognitiv (tanke) og også psykofysisk overaktivering. Sinnet vil ikke slutte å vri og vende ting, forvandle et sandkorn til en labyrint uten vei ut.

Fysisk utmattelse legges til mental utmattelse, og går inn i en kontinuerlig tilstand av nervøsitet og konstant stress.

Angst blir en lidelse når du slutter å ha kontroll over livet ditt, du opplever klare fysiske symptomer, og du kan bare forutse negative hendelser.

Kvaler: Den latente frykten som ikke gir opp

Kvaler er konstant frykt, kombinert med vekten av eksistensiell tomhet, lagt til den permanente følelsen av trussel.

Hvis du befinner deg permanent i denne tilstanden, ikke nøl. Det er på tide å be om hjelp.

Hjernetåke, ikke å kunne tenke eller ta avgjørelser

Hjernetåke er en overlevelsesmekanisme som aktiverer hjernen din. Når du føler deg i en tilstand av stor stress og angst, velger hjernen din å redusere energi og ressurser. Du begrenser deg til å handle på autopilot for å redusere den store følelsesmessige belastningen som har tatt over.

Dette betyr at du opplever problemer med å fokusere oppmerksomheten, huske ting, ta avgjørelser, reflektere, tenke utenfor boksen osv.

Håpløshet og irrasjonell frykt

Tankene dine har innvirkning på om angsten din blir en psykisk lidelse eller ikke. Selv om handlingen med å tenke ikke genererer noen lyd, oversettes den til en stille mumling av negativitet og følelser av håpløshet om fremtiden. Faktisk stopper sinnet ditt aldri. Når det blir kaotisk, begynner du å tenke katastrofetanker som er til liten nytte for deg.

Når denne typen negativitet blir en konstant, begynner du å fortvile. Det er veldig viktig å oppdage dets tilstedeværelse fordi det i noen tilfeller også kan være en indikator på en depressiv lidelse.

Husk at angst noen ganger kan presentere seg selv som et symptom på alvorlig depresjon.

mann med hodepine som symboliserer Når blir angst en lidelse?
Tilbakevendende hodepine kan også være en indikator på angstlidelser.

Når kroppen din verker på grunn av latent angst

Her er de fysiske indikatorene som tyder på at normal angst er i ferd med å bli en psykisk lidelse:

  • Takykardier
  • Trykk i brystet
  • Fordøyelses- og/eller tarmsykdommer, for eksempel fordøyelsesbesvær, kvalme og diaré
  • Muskelspenninger, i tillegg til ryggsmerter, nakkesmerter m.m.
  • Prikking eller kramper
  • Svette
  • Søvnproblemer
  • Hodepine
  • Uforklarlig tretthet

Acsluttende refleksjon

Hvis du lider av flere av disse symptomene og du mistenker mulig tilstedeværelse av en angstlidelse, må du be om spesialisert hjelp. Det første trinnet er å få en diagnose. Det finnes forskjellige typer angst, og angst kan eksistere sammen med andre tilstander.

Det er mange intervensjoner som har vist seg å være vellykkede mot angst. Psykoterapiens rolle er nøkkelen, og i noen tilfeller kan en farmakologisk strategi også brukes. Til syvende og sist vil det være fagfolkene som veileder deg i tilfriskningsprosessen.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Barlow, D. H., Blanchard, E. B., Vermilyea, J. A., Vermilyea, B. B., & DiNardo, P. A. (1986). Generalized anxiety and generalized anxiety disorder: description and reconceptualization. The American journal of psychiatry.
  • Borkovec, T. D., & Ruscio, A. M. (2001). Psychotherapy for generalized anxiety disorder. Journal of clinical psychiatry, 62, 37-45.
  • Dugas, M. J., Gagnon, F., Ladouceur, R., & Freeston, M. H. (1998). Generalized anxiety disorder: A preliminary test of a conceptual model. Behaviour research and therapy, 36(2), 215-226.
  • Rosen JB, Schulkin J. From normal fear to pathological anxiety. Psychol Rev. 1998 Apr;105(2):325-50. doi: 10.1037/0033-295x.105.2.325. PMID: 9577241.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.