Murderabilia: Fascinasjonen for mordere

november 21, 2019
Forretningene med død og fascinasjonen for seriemordere har skapt legioner av tilhengere og kjøpere for samlegjenstander relatert til tragiske hendelser. Navnet på dette fenomenet er murderabilia.

Den nye filmen fra Quentin Tarantino har vekket interessen for historien til mordene gjort av Charles Mansons kult. Det var en hendelse som rykket i Hollywood og som fortsetter å fascinere folk den dag i dag. Denne fascinasjonen har ledet til uendelige teorier med en fellesnevner: En morbid fascinasjon for omstendighetene rundt mordet på Sharon Tate. Det virker som at hennes tilfelle er opprinnelsen til emnet i dagens artikkel: Murderabilia.

Heldigvis er Tarantino mer brilliant og moden enn noensinne, og har klart å snu historien fullstendig på hodet. Han fokuserer kameraet sitt på gleden og talentet til den unge skuespilleren før mordet hennes. Ved å bruke denne vinklingen, klarer Tarantino å restaurere minnet til Sharon Tate som en livlig og talentfull kvinne, ikke kun et tragisk mordoffer. Blodet og volden er reservert for de som fortjener det (og det er alt vi kan si om det).

Murderabilia har blitt stadig mer populært.

Hva er murderabilia?

Murderabilia spiller på de engelske ordene som refererer til praksisen med å samle på gjenstander som på en eller annen måte er tilknyttet en masse- eller seriemorder. Det finnes utallige dokumentarer, filmer og TV-serier om mordere og det virker som om seerne aldri blir lei av dem. Noen tilhengere går så langt som å tilbe disse berømte kriminelle.

Mennesker har alltid hatt en fascinasjon for det makabre. Så mye at det finnes en hel industri basert på ett ord: Morder. For ofrenes familier, kan imidlertid det å se mennesker betale penger for ting som har tilhørt gjerningsmannen som forårsaket dem så mye smerte være intet mindre enn kvalmende. Kapitalismen har virkelig sin mørke side, men det burde ikke vært mulig å tjene penger på en voldtekt eller et mord.

Selgere forsvarer seg for kritikken ved å proklamere at de utøver sin rett til fri tale og et fritt marked. De selger fordi det finnes et marked for produktene deres. Uheldigvis er bivirkningen av denne makabre businessen at de gjør seriemordere til stjerner. Samtidig er likene til ofrene (spesielt i saker med voldtekt og mord) praktisk talt anonyme, kun gjenstander for spøkelseshistorier for fremtidige generasjoner.

En middelmådig kunstner om dagen, morder om natten

Kunst fra de mest berømte kriminelle i USA pleier å være helt middelmådig eller simpelthen dårlig. Arbeidet deres viser en merkbar mangel på kreativ gnist eller originalitet. Men å kritisere arbeidet deres sier mer om kritikeren enn kunstneren. Det er vanskelig for offentligheten å tro at et slikt monster kan lage noe så kjedelig. Det ekte blekner i sammenligning med legenden.

John Wayne Gacys malerier for eksempel, ville vært fullstendig ingenting om han ikke hadde gjort noe grusomt. Ingen kjøper dem fordi de er vakre. Konseptet med murderabilia ligner på menneskers nesten religiøse appetitt for døden, fra relikvier av helgener til grusomheten ved offentlige henrettelser. Folkemengden forlanget ikke bare martyrens lik, de ville også ha det hellige likkledet.

Hvor begynte konseptet med murderabilia?

Denne typen «kunst» og samling kan være som en bro mellom mannen i gata og den kjente, hjerteløse, antisosiale morderen. Kunst blir en gjenstand for det bevisste, vanligvis så flyktige, selv om du kan oppdage det undertrykte, det mørke i livet ditt. Med andre ord, kan kunst være et slags speil mellom kunstneren og observatøren.

Det er sant at denne teorien gir en av de mer håpefulle perspektivene, ettersom det antar at en del av morderens sinn kan uttrykke selv gjennom ikke-voldelige handlinger.

På den andre siden setter kunst, filmer og dokumentarer seeren i kontakt med kriminalitet og vold, noe som vekker, men også beroliger, nysgjerrigheten deres. Fascinasjonen for denne typen historier er alt fra normal nysgjerrighet til en tilskuer, til en personlig fascinasjon for en spesifikk morder eller forbrytelse.

Hvorfor vil noen kjøpe en morders eiendeler?

Samlegjenstander kan trigge positive assosiasjoner i hodet til samleren, og transportere dem til deres ønskede mentale tilstand. Dette er enkelt å forstå i tilfeller med de som anser voldelige nyheter som en upersonlig form for underholdning.

Samlere er kanskje også motiverte av essensialistiske resonnementer og forestillinger om å «bli berømte». De håper at kvalitetene til kjendiser (gode og dårlige) er smittsomme når de har fått eiendelene deres. Til slutt, å eie disse gjenstandene gir dem en form for spesifikk tilgang til en berømt person.

Hva kjøper entusiaster for murderabilia?

Faren ved fascinasjonen for mordere er en pervers form for sympati som samlere føler med elementene som er tatt ut av morderens liv. Mennesker er ute etter å kjøpe alt fra en hårlokk til originale kunstverk.

Noen av de dyreste eksemplene på murderabilia som noensinne er solgt, inkluderer BTK-morderen sine konvolutter, autografen til Albert Fish, fotografier av Kray-brødrene, Jack Rubys håndvåpen, Ted Bundys julekort, en hårlokk fra Charles Mansons hår, Ed Geins Ford Sedan, og John Wayne Gacys tegninger.

Tingene som Ted Kaczynski etterlot da han ble arrestert i 1996, ble solgt i den mest høyprofilerte auksjonen for murderabilia per dags dato. Gjenstandene som ble solgt på nettet i 2011 inkluderte: Kaczynskis hettegenser, solbrillene hans, en Smith Corona skrivemaskin, brev fra hans tante Frida, og hans håndskrevne manifest.

Selv om Ted Kaczynski, kjent som «Unabomberen», var en morder akkurat som alle andre, gjorde hans intellekt og argumentene i manifestet hans murderabilia-en hans mer attraktiv for samlere enn eiendelene til mer blodtørstige mordere.

Murderabilia etter Ted Kaczynski ble solgt i den hittil mest høyprofilerte auksjonen for slike ting.

Mange samlere av murderabilia er kvinner

Kvinner er ofte mer interessert i historier om voldtekt, kidnapping og mord. Menn, om de har en mening om det, foretrekker krigshistorier. Kvinner foretrekker også bøker med mange nøyaktige detaljer om forbrytelsen over bøker som unngår de vanskelige spørsmålene.

Én forklaring kan være at kvinner statistisk sett har større sannsynlighet for å være ofrene for voldtekt, mens menn har større sannsynlighet for å være ofre for voldelige forbrytelser.

Kvinner har også større sannsynlighet for å være groupier til seriemordere. Noen forskere hevder at kvinners besettelse av ekstremt voldelige menn er grunnet en anakronistisk evolusjonsstrategi som er en levning fra våre forfedre. De sier at vold er et tegn på den mest verdifulle hannen i gruppen.

Til slutt finnes det en annen teori om at kvinner føler seg tiltrukket menn med åpne sår fra fortiden fordi de kan hjelpe dem med å bedre seg. De kan temme beistet og kurere den stakkarslige, misbrukte lille gutten.