Moralske tillatelser og hvordan de brukes
Hvem liker ikke å tenke på seg selv som en god person? Vi kan forklare det med at det er så viktig for oss å beholde et positivt selvbilde. Men hva er det da som driver en person til å gjøre noe umoralsk? Vel, såkalt “selvtillatelser”, også kjent som “moralske tillatelser”, kan være en forklaring.
Logikken bak selvtillatelser er at man kan gjøre noe umoralsk fordi man har oppført seg bra på et tidligere tidspunkt. Her skal du få et eksempel på en slik selvtillatelse. Hvor mange ganger har du ikke sagt til deg selv “i dag fortjener jeg godteri” etter å ha trent. Som du ser handler det om å rettferdiggjøre en dårlig eller skamfull handling for å unngå skyldfølelse.
Vi skal her se nærmere på noen studier på temaet selvtillatelse slik at du kan få en dypere forståelse for temaet. I tillegg vil du forstå hvorfor enkelte personer blir så berørte av effektene som følger av overdreven bruk av moralske tillatelser.
“Et menneskes styrke og dybde defineres av vedkommendes moralske reserver. Mennesker avsløres bare fullt og helt når de kastes ut av sine vanlige livsforhold, for det er bare da de er nødt til å falle tilbake på sine reserver.”
– Lev Trotskij-
Hva forskerne sier om moralske tillatelser
Effekten av moralske tillatelser, der en moralsk atferd tillater en person å senere oppføre seg umoralsk, har vært gjenstand for en rekke eksperimenter. En rekke psykologiske teorier rundt atferd understreker menneskers ønske om kognitiv konsistens i tanker, følelser og oppførsel.
En fascinerende undersøkelse av selvtillatelser diskuterer vårt ønske om sammenheng og kontinuitet. Den foreslår at personer som oppfører seg på en moralsk verdig måte ofte føler at de har retten til å utføre moralsk tvilsomme handlinger (Merritt, Effron og Monin, 2010).
Studiene observerte hvordan selvtillatelser leder til et bredt spektrum av uønsket oppførsel. For eksempel viste personer tegn på mer skadelige holdninger etter at de hadde blitt minnet om sosialt positive handlinger de hadde utført på et tidligere tidspunkt.
Forskerne mener at tidligere gode handlinger gjør at mennesker føler seg frie til å handle på en uetisk eller problematisk måte. En oppførsel som de ellers ville unngått av frykt for å oppfattes som umoralske.
En annen studie, utført i 2016 av Jessica Cascio og E. Ashby Plant konkluderte med følgende i henhold til moralske tillatelser:
- Å forutse egen involvering i moralsk oppførsel tillater en person å oppføre seg umoralsk.
- Personer som forutser at de skal utføre moralsk verdige handlinger i framtiden er mer rasistiske.
- Moralske tillatelser er sannsynlige på grunn av ideen om akkumulert moralsk kreditt. Man rettferdiggjør sine handlinger på grunn av tidligere gode handlinger.
- Fordommer er knyttet til moralsk oppførsel.
Moralsk renselse
Et viktig bidrag til det vitenskapens vet om moralske tillatelser er at det å skrive om sine egne positive eller negative sider kan påvirke donasjoner til veldedighet. Det kan også påvirke samarbeidsgraden i et dilemma eller en konflikt (Sachdeva, Iliev og Medin, 2009).
Basert på disse funnene hevder de tidligere nevnte forfatterne at effekten av moralske tillatelser best kan tolkes som et bredere nettverk av moralsk selvregulering. En der den indre balansen av vår moralsk selvfølelse vil avgjøre hvorvidt vi viser frem vår moralske eller umoralske oppførsel. Det kan også bestemme kostnadene av prososial atferd.
Forfatterne av studien mener at det å ta på seg en moralsk identitet leder til en rettferdiggjøring av umoralske handlinger. Derimot ser det ut til at vi utøver moralske handlinger for å gjenopprette vår selvfølelse når vi opplever at vår moralske identitet er truet.
Når vårt moralske selvbilde er etablert kan vi utføre umoralske handlinger uten å frykte konsekvensene for vårt moralske selvbilde (moralske tillatelser). Når vi derimot oppleves som umoralske av andre, gjør vi positive handlinger for å gjenopprette vårt moralske selvbilde (en såkalt moralsk renselse).
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Cascio, J. y Plant, EA (2015). Licencias morales prospectivas: ¿anticipar hacer el bien después te permite ser malo ahora? Revista de Psicología Social Experimental , 56 , 110-116.
Merritt, AC, Effron, DA y Monin, B. (2010). Autorización moral: cuando ser bueno nos libera para ser malos. Brújula de psicología social y de personalidad , 4 (5), 344-357.
Sachdeva, S., Iliev, R. y Medin, DL (2009). Santos pecadores y pecadores santos: la paradoja de la autorregulación moral. Ciencia psicológica , 20 (4), 523-528.
