Martin Seligman og positiv psykologi
Martin Seligman, kjent pioner for positiv psykologi, forklarer at lykke ikke alltid er avhengig av vår sosiale status, religion eller fysisk skjønnhet. Lykke er faktisk en unik kombinasjon av det han kalte “karakteristiske styrker”, som en følelse av menneskehet, temperament, utholdenhet og evnen til å leve et meningsfylt liv.
Å snakke om Martin Seligman er å snakke om en ny epoke i psykologi. Det var på 90-tallet da han, som president for American Psychological Association (APA), ga et foredrag for å ta opp noe han betraktet som viktig: psykologien trengte å ta et nytt skritt. Vi trengte å studere menneskelig lykke fra et vitenskapelig perspektiv. Så kunne folk leve mer oppfylte liv.
“Livet har samme tilbakeslag og tragedier for optimisten som for pessimisten, men optimisten takler dem bedre.”
– Martin Seligman –
Frem til da hadde de fleste psykologiske studier fokusert på å adressere psykiske lidelser og deres behandlinger. Faktisk er Seligman selv mest kjent for sitt arbeide med lært hjelpeløshet.
Men som det som alltid skjer på et tidspunkt i våre liv, skjedde det noe som plutselig tvang ham til å reflektere dypt. Han forklarer det i sin bok ” The Optimistic Child “.
En morgen lekte datteren Nikki, som var 6 år, i hagen med noen blader. Jenta ropte og løp over alt, full av entusiasme og energi. Men hennes far, Martin Seligman, kunne ikke jobbe med all den støyen. Han kunne ikke hjelpe for det; han endte med å kjefte på henne om å være stille.
Etter dette fortalte den lille jenta, med modenhet uvanlig for sin alder, at hun følte for å skrike og gråte. Hans reprimande fikk henne til å gråte som hun gjorde da hun var yngre. Men hun skulle ikke gi etter. Hun visste at hun ikke lenger var en baby, og derfor skulle hun kontrollere seg.
Hun fortalte ham også at siden hun allerede hadde lært å ikke la seg bli revet med av klaging, måtte hun også kontrollere sitt dårlige temperament. På den måten ville hun “være litt eldre”. Den lille talen til datteren hans forandret Martin Seligmans liv.
Martin Seligman og positiv psykologi
Martin Seligman var en pioner innen positiv psykologi. Men selve begrepet ble etablert av Abraham Maslow. Maslow formulerte imidlertid sine teorier på en veldig intuitiv måte og med nesten ingen empiriske og metodologiske bevis. Han la sin interessante arv i hendene på en ny generasjon psykologer som begynte på 90-tallet og som har skapt en skole på lykkeområdet.
Psykologene som tok stafettpinnen, inkludert Seligman selv, Ed Diener og Mihaly Csiskzenmihalyi, dykker ned i studiet av positive følelser fra et strengt vitenskapelig perspektiv. De vil finne ut hvilke prosesser, dynamikk og situasjoner som mest kan påvirke vår helse, ytelse og generelle tilfredshet med livet. Også noe som Martin Seligman understreket på den tiden var at målet skulle være å lære folk å være lykkeligere.
Også basert på Konfucius, Mencius og Aristoteles oppfatninger av lykke, sammen med moderne teorier om motivasjon, var hans konklusjon at lykke kan bygges ved å jobbe med tre svært spesifikke aspekter.
1. Det behagelige livet
Kanskje hvis du hører ordet “behagelig”, kommer et ganske hedonistisk konsept til tankene, som et liv orientert mot glede, ingen større ambisjoner. Men det er ikke det Martin Seligman mener.
- Et behagelig liv består i å oppmuntre til positive følelser og få dem til å vare.
- Hvordan? Først må vi dekke våre grunnleggende behov. Dette er de første trinnene i Maslows pyramide: mat, sikkerhet, tilknytning og anerkjennelse.
- På samme måte er det viktig å finne en balanse mellom vår fortid, vår nåtid og vår fremtid.
- For dette foreslår Seligman følgende:
- Vi må være takknemlige og vite hvordan vi skal tilgi det som skjedde i fortiden.
- Det er nødvendig å vite hvordan man skal håndtere negative følelser o nåtiden. Vi må utvikle oppmerksomhet og nye måter å være lykkelige i nåtiden.
- Vi vil også se på fremtiden med håp og optimisme.
2. Det gode livet
Å ha et virkelig godt liv er ikke så enkelt som vi tenker først. Lykke er ikke alltid synonymt med rikdom, makt eller sosial suksess. Lykke å nå vårt potensial, å føle seg helere, friere og lykkeligere.
Martin Seligman opprettet et klassifikasjonssystem av menneskelige styrker med Dr. Christopher Peterson, en ekspert innen håp og optimisme. Målet med dette systemet var å bestemme nøyaktig hva vi skal jobbe for hver dag for å forbedre dette potensialet. De er følgende:
Menneskelige dyder
- Visdom og kunnskap
- Mot
- Kjærlighet og menneskehet
- Rettferdighet
- Måtehold
- Åndelighet og transcendens
“Psykologi er mye større enn bare medisin, eller å fikse usunne ting. Det handler om utdanning, arbeid, ekteskap – det handler om sport. Det jeg vil gjøre er å se psykologer som arbeider for å hjelpe folk å bygge styrker i alle disse domenene.”
– Martin Seligman –
3. Det meningsfulle livet
Det meningsfulle livet er nært knyttet til toppen av Abraham Maslows pyramide. Det er her vi bruker de dyder og styrker vi utviklet for å bidra til andres lykke. Det er altruisme. Seligman definerer dette som utøvelse av godhet, kunsten å vite hvordan å elevere oss utover bare personlig glede å sette oss til tjeneste for de som er rundt oss.
For å konkludere fortsetter positiv psykologi å ha et viktig og inspirerende sted i vårt samfunn. Imidlertid er tilnærmingen kritisert. Det er ingen mangel på de som er negative og de som minner Seligman på at virkeligheten er for kompleks for å passe denne modellen. De sier at å stemple lykke som “positivt” innebærer at følelser som tristhet, sinne eller frustrasjon er “negativt”. De ønsker ikke at deres transformasjonsmakt skal overses.
Med det sagt er Martin Seligman en av de mest fremtredende psykologene i dagens verden, og hans siste bok “Homo Prospectus” er fortsatt mer bevis for positiv psykologi.
Kildeliste
Seligman, Martin (2011) La auténtica felicidad. Madrid: Zeta Bolsillo
Seligman, Martin EP (1996). The Optimistic Child: Programa comprobado para proteger a los niños de la depresión y construir resiliencia para toda la vida. Nueva York, NY: Houghton Mifflin.
Seligman, Martin (2012) Flourish: A Visionary New Understanding of Happiness and Well-Being. Houghton Mifflin
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Pandya, S. K. (2011). Understanding brain, mind and soul: Contributions from neurology and neurosurgery. Mens sana monographs, 9(1), 129.
- Peterson, C., y Seligman, M. E. (2004). Character strengths and virtues: A handbook and classification. Oxford University Press.
- Seligman, M. E. P., Reivich, K., Jaycox, L., & Gillham, J. (1995). The optimistic child. Houghton Mifflin Co. https://doi.org/10.2514/3.2302
- Seligman, M. E., Railton, P., Baumeister, R. F., & Sripada, C. (2016). Homo prospectus. Homo prospectus.
- Seligman, M. E. P. (2000). Positive psychology, positive prevention, and positive therapy. In Handbook of positive psychology. https://doi.org/10.1017/CBO9781107415324.004
- Seligman, M. E. P., Ernst, R. M., Gillham, J., Reivich, K., & Linkins, M. (2009). Positive education: Positive psychology and classroom interventions. Oxford Review of Education. https://doi.org/10.1109/LCOMM.2016.2599514
- Seligman, M. E. P., Steen, T. A., Park, N., & Peterson, C. (2005). Positive psychology progress: empirical validation of interventions. The American Psychologist. https://doi.org/10.1037/0003-066X.60.5.410
- Lee Duckworth, A., Steen, T. A., & Seligman, M. E. P. (2005). Positive Psychology in Clinical Practice. Annual Review of Clinical Psychology. https://doi.org/10.1146/annurev.clinpsy.1.102803.144154
- Seligman, Martin (2011). La auténtica felicidad. Madrid: Zeta Bolsillo.
- Seligman, Martin EP (1996). The Optimistic Child: Programa comprobado para proteger a los niños de la depresión y construir resiliencia para toda la vida. Nueva York, NY: Houghton Mifflin.
- Seligman, Martin (2012) Flourish: A Visionary New Understanding of Happiness and Well-Being. Houghton Mifflin.
- Vásquez-Dextre, E. R. (2016). Mindfulness: Conceptos generales, psicoterapia y aplicaciones clínicas. Revista de Neuro-Psiquiatría, 79(1), 42-51.