Lærdom fra «Den standhaftige tinnsoldat» av Hans Christian Andersen
Det sies at H.C. Andersen var sønn av en skomaker og en vaskekone og at dette preget ham for alltid. Hans ydmyke opphav tillot ham å komme i kontakt med samfunnets bakside og forstå menneskets dypeste sprekker. I løpet av en periode av livet måtte han til og med tigge. Han fant ly i fantasien for å unnslippe denne uheldige virkeligheten.
En ivrig leser og utstyrt med en eksepsjonell kunstnerisk kapasitet, klarte Andersen å publisere sitt første dikt i en alder av tjue. Den hadde tittelen Det døende barn. Motgang, hjertesorg og motgang lå til grunn for mye av arbeidet hans. Sannsynligvis fordi hans egen eksistens en tid var full av savn og tristhet.
Over tid har Andersens klassiske fortellinger blitt subtilt endret for å gjøre dem mindre grusomme. Det er fordi det ble ansett at meldingene de tilbød ikke var spesielt egnet for barn født de siste to århundrene. Den standhaftige tinnsoldat er en slik historie som er verdt å gjenopprette for å forklare læren den inneholder.
«Når vi kommer til slutten av historien, kommer du til å vite mer enn du gjør nå.»
– Hans Christian Andersen –
Den standhaftige tinnsoldat
Tinnsoldaten våknet til liv i en pappeske sammen med tjuefire av brødrene sine. De var alle garvede soldater, perfekt støpt i vakre farger. Han hadde imidlertid en feil, han manglet et bein. Figurene var støpt av en gammel tinnskje, men da det var tide for å støpe ham, var det ikke nok materiale igjen.
Han var glad i hjemmet sitt en stund. Alle de små soldatene ble plassert rundt et pappslott. Ved døren sto en vakker ballerina laget av papir som sto på ett ben. Den lille tinnsoldaten ble fascinert av henne, i en slik grad at det kalde tinnhjertet hans øyeblikkelig begynte å slå for henne. Han ble forelsket umiddelbart, spesielt da han trodde at ballerinaen manglet et bein som ham.
De lykkelige tidene varte imidlertid ikke lenge. Ved en anledning ble han satt i vinduskarmen og et vindkast blåste ham ut på gaten. Gutten som eide ham, ivrig etter å få tilbake soldaten sin, gikk på jakt etter ham. Men selv om han ikke så ham, tråkket han nesten på ham. Den lille soldaten, stoisk som alltid, ropte ikke. Han ble der en stund til to barn fra nabolaget fant ham.
De uheldige eventyrene til den standhaftige tinnsoldat
De to barna som fant den ulykkelige tinnsoldaten, la en plan for å lage en papirbåt til ham og seile den av gårde i rennesteinen. Båten skyllet inn i et sluk der en rotte ventet og ba ham betale bompenger. Båten seilte videre og havnet i en kanal hvor en fisk svelget den lille soldaten.
Det så ut til å være slutten for den lille tinnmannen, men skjebnen betydde at fisken ble fanget, kuttet opp og endte opp med å bli servert som middag for familien til gutten han tilhørte. Han var hjemme igjen med sin vakre ballerina og tjuefire søsken.
Lykken hans var imidlertid kortvarig. Gutten kastet ham i ilden uten noen åpenbar grunn. Tinnsoldaten visste ikke hva som skjedde … Hvorfor smeltet han? Likevel fortsatte han standhaftig å se på den lille ballerinaen. Plutselig førte et vindkast henne over til bålet, og hun ble øyeblikkelig fortært av flammene.
Dagen etter, blant restene av glør og aske, fant hushjelpen et lite tinnhjerte.
Tinnsoldaten gjennomlever en rekke tragiske episoder, men gir seg aldri.
Lærdommen fra historien
Det har vært mange publikasjoner av denne H.C. Andersen-historien. Noen ganger har tittelen blitt endret. Den har blitt kalt Tinnsoldaten, Den modige tinnsoldat, og, mer vanlig, Den standhaftige tinnsoldat. Men var hovedpersonen vår en modig karakter? La oss finne det ut.
Skjebnen kan ikke kontrolleres
Faktisk har ikke den lille tinnsoldaten en sjanse til å være modig. Han møter rett og slett alt livet bringer ham. Ingen hendelse er et resultat av hans egen handling eller passivitet. Skjebnen styrer. Tilfeldigheter og dødsfall forårsaker hendelsene som presser og trekker ham i alle retninger, og han kan ikke gjøre noe med det.
Dette er ganske merkelig. Tross alt er han en tinnsoldat … Ville han ikke være bestemt for kamp, slåssing og konfrontasjon? Ikke i dette tilfellet. Ikke i historien til H.C. Andersen. En av leksjonene vi lærer av ham er at det i livet ikke alltid er mulighet eller mulighet til å være modig eller handle.
Smertetoleranse og akseptmekanismen
Tinnsoldaten er et eksempel på stoisisme. Stoisisme er preget av aksept. Den lille soldaten aksepterer hver omstendighet som kommer hans vei. Han skriker ikke engang når han sakte smelter i ilden.
Derfor er hans karakter et eksempel på den vanskelige kunsten å akseptere midt i motgang.
Begrensninger er ikke alltid årsaken bak ulykke
Det første vi oppdager i Andersens historie er at hovedpersonen har en begrensning: han mangler et bein. Det var ikke nok tinn igjen da de laget ham, så den lille mannen er annerledes enn regimentskameratene. Men har dette faktum innflytelse på vanskelighetene han blir utsatt for? Nei.
Haltheten verken hindrer ham eller fungerer som en fordel. En soldat med to ben ville ha gått gjennom akkurat det samme. På omtrent samme måte, i livene våre, har mange av de defektene vi tror vi har, i virkeligheten ingen innvirkning på hva som skjer med oss.
«Han kjente en forferdelig hete, men om den kom fra flammene eller fra kjærligheten hans visste han ikke.»
Det som gjenstår er essensen vår
Denne historien har unektelig et trist utfall. Den inkluderer imidlertid også et budskap. Tinnsoldatens død symboliserer en åndelig gjenfødelse, den der hans sanne essens forblir, kjærlighetens.
Til tross for alt som kan skje med oss, må vi alltid bevare det som gir oss styrke, mening og transcendens. Kjærlighet er det uforgjengelige materialet som alltid må bestå.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Andersen, Jens (2005) [2003]. Hans Christian Andersen: A New Life. New York, Woodstock, and London: Overlook Duckworth. ISBN 978-1-58567-737-5.
- Taylor, J. (1971). The psychology of Hans Christian Andersen’s “Little Tin Soldier.” Menninger Perspective, 2(6), 13–16.
- Wullschläger, Jackie (2002) [2000]. Hans Christian Andersen: The Life of a Storyteller. Chicago: The University of Chicago Press.
