Kortisol, stresshormonet

Kortisol er en nevrotransmitter som er like nødvendig som den er skadelig i høye konsentrasjoner. Finn ut her hvordan den fungerer i kroppen.

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av Fátima Servián Franco

Siste oppdatering: 08 november, 2023

Kortisol er et hormon som fungerer som en nevrotransmitter i hjernen. Det blir ansett som stresshormonet av det vitenskapelige samfunnet, og kroppen vår produserer det i spente situasjoner for å hjelpe oss med å håndtere dem. Utgivelsen av dette hormonet styres av hypothalamus som en respons på stressende situasjoner og lave nivåer av glukokortikoider i blodet.

Stress er en følelse som genererer fysisk spenning. Det kan komme fra enhver situasjon eller tanke som får oss til å føle oss frustrert, sint eller nervøs. Faktisk, i små doser kan stress være positivt, som når det hjelper oss med å unngå fare. Men når stress går fra å være en midlertidig følelse til en gjentakende følelse, kan det skade helsen vår.

Gjennom vår måte å tenke, tro og føle på, kan vi endre tilstanden til våre kortisolnivåer. Videre viser vitenskapelig dokumentasjon at ved å modifisere våre tanker på en bestemt måte, endrer vi den biokjemiske aktiviteten til hjernecellene våre.

En manglende følelse av humor, å være konstant irritert, og å være sint ofte, er mulige indikatorer på forhøyede nivåer av kortisol. Andre er permanent utmattelse uten tilsynelatende grunn, og enten et tap av matlyst eller overspising.

Kortisol, stress- og søvnløshetshormonet

Situasjoner vi tolker som stressende, øker kortisolnivået vårt, noe som kan svekke kvaliteten og varigheten av søvnen vår. Men kortisol, til tross for hvor negativt det kan høres ut, bør være tilstede ved bestemte nivåer i løpet av dagen for å holde oss våken og aktiv, mens disse nivåene går ned om natten.

Kortisolnivåene våre varierer også gjennom hele dagen. For eksempel er noen mennesker mer aktive om morgenen, og andre starter ikke dagen før de har spist. Det er normalt at det gradvis går ned etterhvert som dagen går, og det når sine laveste nivåer når det er på tide å sovne. Men hvis kortisolnivåene våre ikke reduseres om kvelden, fordi vår stressrespons forblir aktiv, får problemer med å sovne.

Kortisol spiller en viktig rolle når det gjelder vår helse og vårt velvære, da nivåene øker med alle problemer som vi identifiserer som en trussel. Når våre kortisolnivåer er gode, føler vi oss mentalt sterke, klare og motiverte. Men hvis de er lave, har vi en tendens til å føle oss forvirret, apatiske og utmattede.

Å kontrollere stresset vårt er veldig viktig, men ofte er det en vanskelig oppgave. I en sunn kropp skjer stressresponsen, og deretter lar kroppen avslapningsresponsen overta. På den ene side, hvis vår respons på stress er aktivert for ofte, er det vanskeligere å slå den av og derfor er det mer sannsynlig at man vil oppleve en ubalanse. På den annen side, når stress vedvarer og den ønskede avslapningen ikke kommer, blir vi syke.

Stress gjør oss syke

Stress er måten kroppen din prøver å løse et problem på, men når situasjonen er tilbakevendende, kan det forårsake sykdommer som diabetes, depresjon, insulinresistens, hypertensjon og andre autoimmune sykdommer. Kroppens respons på stress har en beskyttende og adaptiv natur. Når det er sagt, gir responsen på kronisk stress en biokjemisk ubalanse som faktisk svekker immunforsvaret vårt.

Forskning har vist at tilbakevendende eller svært intenst stress er en faktor som bidrar til utviklingen av somatisering. Det er en konsekvens av at man tilpasser seg dårlig til forandringer. Det er mange psykosomatiske sykdommer som skapes, utløses eller forverres av stress.

Når akutt stress er kontinuerlig, kan sår dannes i forskjellige deler av fordøyelsessystemet, samt kardiovaskulære problemer. Faktisk kan det hos mennesker med høye risikofaktorer forårsake hjerteinfarkt. Dessuten har disse sykdommene en tendens til å bevege seg stille, noe som forårsaker somatisering på forskjellige måter og i ulike områder av kroppen, avhengig av de karakteristiske egenskapene til den berørte personen.

Sosial støtte reduserer kortisolnivåene våre

Sosial støtte og oksytocin samhandler i kroppen vår for å undertrykke de subjektive responsene som psykososialt stress produserer. Dermed er støtte fra familie og venner en av de mektigste måtene å beskytte deg mot stressrelaterte sykdommer på, som de som er nevnt ovenfor.

Faktisk viste biologisk psykologisk forskning ved Universitetet i Freiburg i Tyskland, ledet av Markus Heinrichs, for første gang at hos mennesker har hormonet oksytocin en sentral rolle i både kontroll av stress og en stressreduserende effekt. Oksytocin har også en betydelig rolle i vår sosiale oppførsel (stressmodulatorfaktor).

Selv om det er vanskelig å kontrollere blodkortisolnivåene våre, er det visse faktorer som er enklere å kontrollere direkte. Vi snakker om å ha et godt sosialt støttenettverk (folk som du føler at du kan stole på, og de kan virkelig stole på deg) eller å redusere forbruket av visse stoffer, som for eksempel alkohol eller tobakk, noe som indirekte øker kortisolnivåene dine.

Et sunt, balansert kosthold bidrar også til å regulere nivåene av dette hormonet, fordi et redusert kaloriinntak kan øke kortisolnivåene. I tillegg konkluderte en studie fra Ohio State University med at det å legge til avslapnings- og meditasjonsøvelser i rutinen vår, reduserer risikoen for kronisk stress.

Ifølge denne studien er forskjellen mellom de som mediterer og de som ikke gjør det, at hvis en tanke oppstår i et “meditativt sinn”, er tanken et vitne. Ellers er tanken sjefen.

Bibliografi

Aguilar Cordero, M. J., Sánchez López, A. M., Mur Villar, N., García García, I., López, R., Ortegón Piñero, A., & Cortés Castell, E. (2014). Cortisol salival como indicador de estrés fisiológico en niños y adultos: revisión sistemática. Nutrición hospitalaria, 29(5), 960-968.

De La Banda, G. G., ángeles Martínez-Abascal, M., Riesco, M., & Pérez, G. (2004). La respuesta de cortisol ante un examen y su relación con otros acontecimientos estresantes y con algunas características de personalidad. Psicothema, 16(2), 294-298.

Dickerson, SS, y Kemeny, ME (2004). Factores de estrés agudo y respuestas de cortisol: una integración teórica y la síntesis de la investigación de laboratorio. Psychological Bulletin , 130 (3), 355.

Heinrichs, M., Baumgartner, T., Kirschbaum, C., y Ehlert, U. (2003). El apoyo social y la oxitocina interactúan para suprimir el cortisol y subjetivos respuestas al estrés psicosocial.  Biological Psychiatry , 54 (12), 1389-1398.

Romero, C. E. C. Estrés y cortisol.

S Moscoso, M. (2009). De la mente a la célula: Impacto del estrés en psiconeuroinmunoendocrinología. Liberabit, 15(2), 143-152.

Valdés, M., & De Flores, T. (1985). Psicobiología del estrés. Barcelona: Martínez Roca.