Kants filosofi: 9 nøkler til å forstå hans tenkning

Idealisme, humanisme og etikk er viktige nøkler til å forstå Kants filosofi. Vi redegjør for hans grunnleggende begreper.

Immanuel Kants filosofi var en av de mest innflytelsesrike filosofene på 1700-tallet. Hans ideologi dekket mange tankeområder i denne disiplinen, inkludert epistemologi, etikk, estetikk og politikk.

Imidlertid kan det være vanskelig å forstå Kant i begynnelsen, spesielt på grunn av hans strengt filosofiske språk. Med utgangspunkt i dette scenariet ønsker vi å foreslå ni viktige elementer for å hjelpe deg å forstå tankegangen til denne intellektuelle.

Nøkler til å forstå filosofien til Immanuel Kant

La oss starte med å nevne de tre hovedverkene til Immanuel Kant der en stor del av hans teori finnes. For å forstå tankegangen hans, er det viktig å gjennomgå disse teoriene og presentere de relevante konseptene. La oss se på disse nedenfor.

1. De viktigste verkene i kantiansk filosofi

For å introdusere oss til Kants filosofi, la oss starte med verkene hans. Tre av dem samler syntesen av hans lære. Vi sikter først og fremst til Kritikk av den rene fornuft, som ble publisert for første gang i 1781. I dette verket søker Kant å etablere grunnlaget og grensene for menneskelig fornuft.

Et annet verk av stor betydning er Kritikk av den praktiske fornuft, utgitt i 1788. Den utforsker hvilke prinsipper vår fornuft må følge for å utføre moralske handlinger.

Den tredje boken som avslutter Kants filosofi er Kritikk av dømmekraften. Den ble utgitt i 1790 og dekker de grunnleggende problemene med menneskelige vurderinger i forhold til følelse.

Disse tre verkene syntetiserer tankene til denne filosofen; hver enkelt svarer på et grunnleggende spørsmål. Når det gjelder Kritikk av den rene fornuft, spør Kant hva det er mennesker kan vite. Kritikk av den praktiske fornuft utforsker på sin side hva vi bør gjøre. Og til slutt utforsker Kritikk av  dømmekraften hva vi kan forvente. Dette er knyttet til menneskets skjebne.

2. En kritisk filosofi

Fra tittelen på verkene hans er det mulig å slutte at Kants filosofi er kritisk. Til tross for dette bruker han ikke begrepet kritikk i sin dagligdagse betydning. I stedet søker hans kritiske filosofi å finne ut hva fornuft og forståelse kan og ikke kan vite på egen hånd.

Det vil si at kantiansk kritisk filosofi søker å etablere fornuftens omfang og grenser uavhengig av ytre erfaring.

I denne forbindelse refererer begrepet kritikk til en grundig analyse av fornuften i forhold til dens egne muligheter. Så, de tre kritikkene som Kant etterlot oss, søker å analysere fornuften i form av dens muligheter for kunnskap, praktisk handling og estetiske vurderinger.

3. Fenomen vs numenon

I sin søken etter kunnskapens grenser og muligheter finner Kant et svar i begrepene fenomen og numenon. I denne forbindelse hevder denne filosofen at vi kan kjenne til fenomener fordi våre mulighetsbetingelser tillater det. Vi kan imidlertid ikke redegjøre for det numenon som ville være selve virkeligheten.

Derfor kan mennesket, med sine kunnskapsstrukturer, kjenne til objekter, det vil si fenomener. Disse finnes i sanseopplevelse, og vi påvirkes av dem gjennom vår intuisjon.

Spørsmålet endres hvis vi vil gjøre rede for helheten av objektene, det vil si tingen i seg selv, kjent som numena. Kant forteller oss at dette overskrider grensene for vår erfaring. Derfor kan vi ikke vite det; vi har kun kunnskap om fenomener fordi våre mulighetsforhold tillater det.

4. Kopernikansk revolusjon av Kants filosofi

Kants tanke ble av filosofen selv ansett som en kopernikansk revolusjon. Dette er for å forklare endringen i filosofisk perspektiv som han introduserte med sine mesterverk.

Denne revolusjonen innebærer måten å vurdere forholdet mellom kunnskap og objekter på. Før Kant var kunnskap drevet av objekter. Det vil si at gjenstander var kilden til kunnskap. Men med sin kritiske doktrine snur han disse rollene.

Kants filosofi antyder imidlertid at kilden til kunnskap er subjektet selv i forhold til objektene. Dette betyr at Kant gir vår evne til å tenke en aktiv rolle gjennom sensitivitet og forståelse. Den første gir oss fenomener i den grad de påvirker oss. Den andre pålegger kategorier angående hva som kommer utenfra for å organisere og systematisere informasjonen.

5. Transcendental idealisme

Kants transcendentale idealisme hevder at det menneskelige subjektet har a priori strukturer for å kjenne fenomener eller objekter. A priori betyr at det er uavhengig av all erfaring fra den ytre verden. Derfor er de rene kunnskapsbetingelser som følger med emnet og deres resonnementkapasitet.

Disse forholdene er rom og tid. Dette betyr at de er former som mennesker påtvinger gjenstander når de intuiterer dem. Deres idealitet er at rom og tid er ingenting hvis vi ikke tar i betraktning at de er en del av den kognitive strukturen til subjektet. Det vil si at det er mennesket som pålegger sine strukturer for å vite. Uten dette er kunnskap ikke mulig.

6. A priori, a posteriori

I innledningen til Kritikk av den rene fornuft sier Kant at vi ikke kan tvile på at kunnskap begynner i erfaring. Det betyr at utgangspunktet for all kunnskap er erfaring. Men han advarer oss om at vi ikke bare er erfaring.

Vår egen sensitive evne og forståelse er lagt til den kunnskapen. I denne forbindelse er disse fakultetene a priori. Det vil si uavhengig av all erfaring. For sin del er empirisk kunnskap a posteriori. Dette betyr at de oppstår i erfaring.

Det må legges til at det gir oss saken, tolket av Kant som en mangfoldighet av empiriske data. I mellomtiden er a priori- formen, som rom og tid, betingelser for opplevelsesmuligheter.

7. Kantiansk etikk

Kants etikk finnes i to av verkene hans. En av dem heter Grunnlegging av moralens metafysikk (1785) og den andre er den nevnte Kritikk av den praktiske fornuft (1787). Det er i sistnevnte hvor filosofen systematisk avslører sin pliktetikk, som også er kjent som deontologisk etikk.

I dette verket angir Kant de grunnleggende handlingsprinsippene som kan anses som moralsk gode. Dette prinsippet, i samsvar med dets filosofi, må være universelt og gyldig for alle tider og steder.

Formuleringen er kjent som det kategoriske imperativ eller også moralloven. Det kan sies som følger: «Vi må handle slik at vår handlemåte kunne gjøres til en allmenn lov.» Dette imperativet svarer til et universelt etisk prinsipp basert på respekt for andres menneskelighet.

På samme måte antyder det kategoriske imperativet at våre handlinger må styres etter regler som kan brukes universelt. I denne forbindelse, ifølge Kantiansk etikk, svaret på spørsmålet hva skal jeg gjøre? er at vår plikt er å handle rasjonelt i henhold til en universell morallov.

8. Estetikk

Det brede spekteret av emner som Kants tanke tar opp, når inn i estetikkfeltet. Ifølge en artikkel publisert i Journal of Philosophy opprettholder Kant det estetiskes autonomi med hensyn til objektivitet. Dette betyr at estetiske vurderinger kommer fra en subjektiv følelse, ikke fra en egenskap ved ting.

Derfor har estetikk å gjøre med en følelse som enhver representasjon provoserer i oss. I følge kantiansk filosofi er estetiske vurderinger universelle av natur, og på grunn av dette er vi alle enige i dem.

Derfor er skjønnhet en subjektiv følelse som ikke er tilstede i objekter, men i motivet. Nok en gang viser Kant oss forrangen han gir det rasjonelle mennesket.

9. Kantiansk humanisme

Som vi forklarte i tidligere avsnitt, presenteres Kants etikk gjennom det kategoriske imperativet. Den humanistiske oppfatningen av filosofen er avledet fra den, spesielt gjennom den andre formuleringen av denne moralloven.

Følgelig bør mennesker behandles som mål i seg selv. Dette betyr at menneskeheten generelt og dens individer ikke bør behandles som et middel. Det menneskeliges verdi ligger snarere i dets egen menneskelighet, som tolkes som et krav Kant pålegger oss å respektere mennesker.

Så filosofen inviterer oss til ikke å se andre som ting eller instrumenter som brukes til våre egne formål eller ønsker.

Betydningen av Kants filosofi i dag

Til tross for århundrene som skiller oss fra denne filosofen, er ideene hans fortsatt gyldige i dag. På den ene siden lar det kritiske potensialet i hans filosofi oss identifisere og gjenkjenne grensene for vår fornuft og kunnskap. Videre hjelper det oss å finne en mellomting mellom overtillit til vår rasjonelle kapasitet og samtidig ikke helt å gi avkall på den.

På den annen side får Kant æren for å være forfatteren som formet menneskerettighetene. Det kategoriske imperativet for å respektere hver persons verdighet fremheves også.

På denne måten representerer Kants filosofi et universelt fundament for verdien av verdighet nedfelt i menneskerettighetene. Dette selvfølgelig uten å se bort fra hans filosofiske antropologi som anerkjenner mennesket som et begrenset og ufullkomment vesen.

Til slutt var Kants innflytelse på senere disiplin svært betydelig. Det hadde en gjenoppblomstring på 1900-tallet i filosofer som Martin Heidegger, Hannah Arendt, José Ortega y Gasset, Jüger Habermas, Karl-Otto Apel og Theodor Adorno.

Forstå Kant bedre

Gjennom denne artikkelen har vi forklart nøklene til å forstå Kant. Filosofien hans er selvfølgelig ikke enkel, men vi har forklart de grunnleggende konseptene som bidrar til å forstå den.

Å forstå denne tenkeren er svært viktig for å tolke utviklingen av etterfølgende filosofi og for å gi deg et mer omfattende og generelt perspektiv på mennesker og deres forhold til andre. Tross alt overskrider gode ideer tidens grenser.