Kaninhull-syndromet: å bli offer for konspirasjonsteorier
Noen mennesker lever i konspirasjonenes skygge. De tror at virkeligheten de lever i er preget av løgner og tilsløringer. De tror på konspirasjonsteoriene og stoler ikke på noen som ikke gjør det.
Dette betyr at de har en tendens til å isolere seg fra verden rundt og bare samhandler med andre som deler ideene deres. For å beskrive hvordan og hvorfor denne transformasjonen skjer, ble konseptet med kaninhullet nylig utviklet. Det er en metafor basert på historien Alice i Eventyrland.
Selv om mange av oss ser på konspirasjonsteorier med skepsis, er de for disse spesifikke personene reelle, absolutte og ubestridelige sikkerheter. Troen som graviterer rundt konspirasjonen utgjør et grunnleggende element i deres identitet.
Disse menneskene faller ned i konspirasjonens kaninhull. Deres tro er grublende tanker som trekker mot konspirasjoner. Dessuten gir de ofte opphav til intolerant oppførsel.
Bak kaninhullet
Kaninhull-ssyndromet er en nyere teori. Forfatterne Robbie M. Sutton og Karen M. Dougla, har basert den på en del av Lewis Carrolls Alice i Eventyrland.
I denne boken ser Alice den hvite kaninen iført en vest med lommeur. Brennende av nysgjerrighet følger hun etter ham inn i hullet hans, uten å tvile et øyeblikk på hvordan hun skal komme seg ut. Bakken i kaninhullet forsvinner plutselig og Alice snubler og faller ned i det som ser ut til å være en ekstremt dyp brønn.
Denne metaforen om kaninhullet er forklart i en artikkel i tidsskriftet, Current Opinion in Psychology. Forskerne ønsket å forklare hvordan et individ kan falle i konspirasjonsteorifellen. De forklarte en sekvens av trinn som oppstår når en person faller inn i en.
«Alice fikk ikke tid til å tenke seg om før hun kjente at hun falt ned i en dyp, dyp brønn.»
– Lewis Carroll –
1. En ufrivillig prosess
Enkeltpersoner omfavner ikke frivillig konspirasjonsteorier. Oppmerksomheten deres må bare fanges av dem (som i kanineksemplet).
Konspirasjonsteorier som UFOer, overnaturlige opplevelser og en flat jord blir født, vokser og formerer seg fordi de er forførende. Den troende tror de er i en privilegert posisjon sammenlignet med de rundt seg, som de mener er blitt lurt.
Til å begynne med blir de tiltrukket av mystikken og moroa med de rare og eksentriske. Men uten at de er klar over det, har denne kontakten potensial til å bli en lunte som tenner ytterligere konspirasjonstro hos dem. Det som begynte som nysgjerrighet, ender opp med å forvandle dem. Kontakt med konspirasjonsteorier kan med andre ord ha en dominoeffekt. Eksempler på dette finnes i konspirasjonsteoriene som dukket opp rundt COVID-19 (Sutton, 2022). Troende skjønner ikke hvordan bare det å komme i kontakt med disse teoriene endrer deres måte å se verden på.
«De innser kanskje ikke hva som skjer med dem i disse tidlige stadiene av kaninhull-syndromet.»
– Robbie M. Sutton –
2. En «kognitiv takykardi»
Ved utbruddet av kaninhull-syndromet kan individet være skeptisk til den typen informasjon som samfunnet har forkastet. For eksempel troen på at verden er flat. Men når de går inn i konspirasjonskretser og kontakter menneskene i dem, oppstår «smitteeffekten».
Dermed blir deres tro, som vanligvis er normal, konspiratorisk. Til å begynne med ser det ut til å være en langsom prosess. Men etter en stund gjenoppstår disse troene og øker med ekstraordinær hastighet. Dessuten blir de flere og stadig kraftigere.
Når denne røde linjen er krysset, har den troende en tendens til å isolere seg fra den virkelige verden og omgås utelukkende med andre mennesker som tenker på samme måte. De snur ryggen til alle som mener noe annet. De blir involvert i en spiral som består i å lese og se stadig mer informasjon knyttet til innholdet i konspirasjonen. Dette forsterker deres konspiratoriske tro enda mer.
«De har en tendens til å identifisere seg som kritiske og frie tenkere, som igjen fremmer en dypere forpliktelse til disse troene.»
– Robbie M. Sutton –
3. Et «pansret» sinn
I de senere stadiene av dette syndromet begynner individets tro å krystallisere og stivne. Følgelig er det ekstremt vanskelig for dem å endre og omstrukturere dem.
Interessant nok påpeker forskerne at bevisene for denne siste fasen er få. Det er fordi det er vanskelig å finne deltakere som er villige til å gjennomgå studier om konspirasjonsteorier. Dette skyldes det faktum at for disse personene er konspiratørene de andre, ikke dem.
Når noen har innlemmet konspirasjonstro i sitt kognitive system, påvirker de mange andre områder av livet deres. Derfor er det vanlig at deres identitet og trossystem gjennomgår en metamorfose. De distanserer seg fra de nærmeste og menger seg med mennesker som deler deres konspiratoriske tro. Dessuten er de uten tvil «immune» mot bevis mot deres tro.
«På dette stadiet kan forpliktelse til konspirasjonstroen bli forankret ved å omfavne radikalt transformerte epistemologier.»
– Robbie M. Sutton –
Som du kan se, er det nok å føle seg fascinert av noe som er annerledes for å falle ned i et «konspirasjonskaninhull». Så, når den første kontakten er etablert, er de troende fanget i en bunnløs brønn, slik som skjedde med Alice. Dessuten, når de først er inne, opplever de det er vanskelig å komme seg ut, fordi deres tro har blitt transformert på en virkelig dyp måte.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
Sutton, R. M., & Douglas, K. M. (2022). Rabbit Hole Syndrome: Inadvertent, accelerating, and entrenched commitment to conspiracy beliefs. Current Opinion in Psychology, 101462.
-
Vega-Dienstmaier, J. M. (2020). Teorías de conspiración y desinformación entorno a la epidemia de la COVID-19. Revista de Neuro-Psiquiatria, 83(3), 135-137.
