José Ortega y Gasset – En regenerasjonist

José Ortega y Gasset, knyttet til Noucentisme, fremmet en sentral kulturell, filosofisk og ideologisk fornyelsesbevegelse for den påfølgende Generación del 27.

José Ortega y Gasset var en av de mest fremragende spanske filosofene. Intellektuell, essayist, journalist, foredragsholder … Hans liberale og regenerative diskurs inneholdt essensen av perspektivisme og vital fornuft. Han tilhørte bevegelsen Noucentisme og Generación de 1914, som også inkluderer skikkelser som Pablo Picasso eller Juan Ramón Jiménez.

Hans mest representative verk, som Invertebrate Spain (1921), The Dehumanization of Art and Other Essays on Art, Culture, and Literature (1925), og The Revolt of the Masses (1930), beskrev en svært relevant side i menneskets historie. De handlet om den sosiale og intellektuelle situasjonen i Europa på midten av 1900-tallet. Ortega reflekterte som ingen andre irrupsjonen til de frigjorte massene som til slutt satte eliten til side. De gjorde det for å uttrykke seg gjennom kunst, samfunnsverdier og liberal filosofi.

Husk at denne berømte filosofen utviklet sitt arbeid i en svært kompleks kontekst. Fremveksten av kommunismen konfronterer fascismen. Unionisme med nasjonalisme, og i sin tur med folkeklassen. De fikk fotfeste gjennom kulturelle bevegelser og også forbrukerisme.

“Jeg er jeg og min omstendighet, og hvis jeg ikke redder den, redder jeg ikke meg selv.” Denne frasen, så representativ for José Ortega y Gasset, antydet påvirkningen av dette scenariet. Du må anta at selv om du ikke kan kontrollere dine egne omstendigheter, er det alltid en viss plass til å være ansvarlig for deg selv og generere endringer.

Biografien til José Ortega y Gasset

José Ortega y Gasset ble født inn i en velstående familie i Madrid, Spania i 1883. Hans mor var Dolores Gasset, datter av Eduardo Gasset, grunnlegger av avisen El Imparcial, og som hans egen far, José Ortega Munilla, var redaktør for. Dermed var det et hjem nært knyttet til filosofi, intellektualisme, journalistikk og også politikk.

Alt dette gjorde ham utvilsomt klar over hva hans personlige vei skulle være. Han studerte filosofi i Bilbao og avsluttet senere studiene i Berlin. Han begynte å jobbe som professor i psykologi og etikk etter endt utdanning, og i 1910 besto han testen for å være professor i metafysikk ved et av universitetene i Madrid.

Fra år 1920 tok livet hans som akademiker en annen retning. Han grunnla Revista de Occidente, en krevende liberal publikasjon for å bringe mer innovative intellektuelle strømninger, fordomsfrie og utvalgte. Senere kom det oversettelser av nye filosofiske trender fra forfattere som Edmund Husserl eller Bertrand Russell.

José Ortega y Gassets mål var like konkret som det var ambisiøst. Han ønsket å bringe den fornyende luften som allerede var i Europa inn i landet sitt. Han ville at folk skulle våkne opp og gjøre opprør mot konservatismen.

Den politiske fasen til José Ortega y Gasset

Ortega y Gasset ble valgt til stedfortreder under Den andre spanske republikken. Så, sammen med Marañón og Pérez de Ayala, grunnla han Agrupación al Servicio de la República. Han hadde den posisjonen med stort håp inntil han litt etter litt begynte å føle visse uoverensstemmelser med feil kurs – revet med av republikken, etter hans mening. Imidlertid endret alt seg i 1936 med borgerkrigen.

Han hadde ikke noe annet valg enn å leve i eksil. Han tilbrakte rundt 10 år som flyktning i Frankrike, Nederland, Argentina og Portugal. Hans tilbakekomst i 1945 tillot ham å møte mange likesinnede intellektuelle han fortsatte å jobbe med. Dermed grunnla han et institutt for humaniora i 1948 sammen med Julián Marías.

Fra det øyeblikket skilte han seg igjen ut blant den spanske kulturscenen. Han var professor for flere filosofistudenter og reflekterte sine liberale ideer i forskjellige aviser, bøker og essays. Han grunnla avisen El Sol (1917), magasinet España (1915) og Revista de Occidente (1923).

På samme måte var José Ortega y Gasset en figur av ubestridelig relevans som senere inspirerte Generación del 27. Hans kjølvann som en regenerasjonistisk intellektuell, hans personlige ideologi og filosofiske prinsipper, krysset grenser som nådde Europa og Latin-Amerika. Han døde i 1955 i en alder av 72 i sitt hjem i Madrid.

José Ortega y Gassets mesterverk, Massenes opprør

José Ortega y Gasset var en del av tre grunnleggende trender. Den første var Noucentisme, en bevegelse for kulturell fornyelse. Den andre var perspektivisme (et konsept etablert av Friedrich Nietzsche som fremhevet ideen om at det ikke er noen enkelt sannhet og at hver person har et annet perspektiv).

Den tredje tilnærmingen, avgjørende for arbeidet hans, var en idé han utviklet. Det handlet om vitalisme, en idé om hvor man skal anta den uunngåelige sammenhengen mellom en person og deres virkelighet. Disse søylene var nøkkelen da han skrev et av hans mest representative verk, Massenes opprør i 1930.

Faren for et fellesskap som ikke resonnerer

Et strukturerende aspekt du kan sette pris på på hver side av Massenes opprør er slutten på konservatisme og begynnelsen på noe nytt som ikke alltid er så positivt som du kanskje tror. I regenereringen som det moderne livet bringer, er det en rekke utfordringer som også dukker opp. Gjennom dem har personen, en moderne og tilsynelatende frigjort borger, ikke noe annet valg enn å forstå.

• For det første har begrepet “masse” ingenting å gjøre med begrepet som brukes av marxister.
• Massen, for Ortega y Gasset, handler om individualisering. Det vil si at de ikke lenger er isolerte eller individuelle figurer. I stedet er de et fellesskap ofte betinget av følelsene sine i stedet for av resonnement.
• Disse massene dukker allerede opp i datidens nye demokratier. Derfor, selv om du legger autoritarismen bak deg, oppstår andre farer. Fordi kollektiver også kan innrette seg med andre skikkelser i det offentlige liv.
• I boken refererte Gasset til hærverket som skjedde i Frankrike på slutten av 30-tallet. Tusenvis av unge mennesker der gikk ut i gatene og begynte å brenne biler for å få utløp for sinne veiledet eller motivert av andre mennesker som forsøkte å “tenne massene”.

En svært tilstedeværende arv

Massenes opprør er et nøkkelverk av filosofen José Ortega y Gasset som, som du kan se, kommer fra flere ideer som fortsatt er relevante. Faktisk er de ganske relevante og inviterer deg til å reflektere over noe han ønsket å formidle til sine lesere: Du truer demokratiet når du opptrer som en sosial gruppe.

Mennesker er en del av en historisk og sosial kontekst der ingen unnslipper. Du må imidlertid skille deg fra massene som handler på instinkt. Dermed må du opptre som individ, ansvarlig for deg selv og alltid oppmerksom på de som våger å legge ned veto mot egne friheter.